Etter opptaket til universitets- og høgskoleutdanning gjennom Samordna opptak står det hvert år igjen en gruppe kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om studieplass. I 2021 gjaldt dette 17 prosent av de kvalifiserte søkerne. 2022 er første året med nedgang i antall kvalifiserte søkere uten studieplass, og i tiårsperioden før har det vært en økende mengde kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om studieplass.
De kvalifiserte søkerne uten tilbud om studieplass i hovedopptaket til Samordna opptak er søkere som oppnår kvalifikasjonskravene og har søkt på minst ett studieprogram, uten at de får tilbud om studieplass. Det er i disse tilfellene flere søkere enn det er studieplasser tilgjengelig på et studieprogram. Rapporten tar for seg søkerne i 2013 og 2018, og finner ikke store forskjeller mellom disse søkerkullene. Sammendraget tar for seg resultatene fra 2018.
Det er flere kjennetegn ved de kvalifiserte søkerne som ikke får tilbud om studieplass. Kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass sender i snitt inn færre søknader enn de som får tilbud om studieplass. Yngre søkere sender i snitt inn flere søknader enn eldre søkere. Har man fullført en universitets- og høgskoleutdanning tidligere sender man inn færre søknader, og dette gjelder uansett alder hos søkeren.
Mens 87 prosent av kvalifiserte søkere som er 21 år og yngre får tilbud om studieplass, gjelder dette 69 prosent blant søkere som er 45 år og eldre. Søkere som har foreldre med høyere utdanning får oftere tilbud om studieplass enn søkere som har foreldre med mindre utdanning. Nærmere ni av ti kvalifiserte søkere som har foreldre med lang høyere utdanning fikk tilbud om studieplass i 2018.
Kvalifisere søkere som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre får i mindre grad tilbud om studieplass, med 75 prosent. I øvrig befolkning var andelen med tilbud om studieplass på 82 prosent. En større andel blant søkerne som er norskfødte med innvandrerforeldre søker seg inn på profesjonsutdanningene med de høyeste poenggrensene (8 prosent). Likevel er det søkerne til profesjonsstudiene blant de fra øvrig befolkning som i størst grad får tilbud om opptak, hvor seks av ti får tilbud om studieplass mot 45 prosent blant søkere som er norskfødte med innvandrerforeldre.
Vi følger også de kvalifiserte søkerne som ikke fikk tilbud om studieplass i tiden etterpå. Fire av ti var registrert i høyere utdanning samme høst, som vil si at de enten fortsatte i en pågående utdanning eller kom inn via restopptak eller lokale opptak. Nærmere halvparten (46 prosent) var registrert som sysselsatte som hovedaktivitet, det vil si at de ikke studerte på tidspunktet. De fleste var altså registrert i høyere utdanning og/eller jobb samme høst, selv om de ikke fikk tilbud om studieplass gjennom hovedopptaket i Samordna opptak.
Halvparten av de kvalifiserte søkerne som ikke fikk tilbud om opptak i 2018 var gjensøkere året etter, det vil si at de også søkte om studieplass via Samordna opptak våren 2019. Blant disse fikk seks av ti tilbud om studieplass våren 2019. Resultatene viser altså at mange er i utdanning, både samme høst som de ikke fikk studieplass gjennom Samordna opptak og året etter.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet