Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole

Publisert:

Endret:

Det finnes flere kilder til statistikk og informasjon om ansatte i barnehage- og skolesektoren. Definisjoner, omfang og formål varierer mellom ulike kilder, og dette kan gjøre at tallene også kan være forskjellige. Her gis det en oversikt over slike sentrale kilder og hva som er de viktigste forskjellene mellom dem og SSBs nye statistikk om ansatte i barnehage og skole.

SSBs statistikk om Ansatte i barnehage og skole er ikke den eneste statistikken på dette området, men tilgjengelig statistikk om ansatte i barnehage, grunnskole og videregående skole har lenge vært fragmentert, med ulike datakilder, definisjoner og publiseringskanaler.

SSBs statistikkside om Ansatte i barnehage og skole er blitt etablert for å gi en mer samlet fremstilling av statistikk basert på et mer enhetlig datagrunnlag:

• Statistikken er basert på et felles datagrunnlag med opplysninger på individnivå (Nasjonal utdanningsdatabase og A-ordningen - en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB)

• Tall for ulike nivåer i utdanningssystemet (barnehage, grunnskole, videregående, voksenopplæringsinstitusjoner og fagskoler) presenteres på en felles statistikkside.

SSBs statistikk om Ansatte i barnehage og skole (videre referert til som «Ansatte i barnehage og skole») utfyller eksisterende summarisk statistikk i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og barnehagesektorens rapporteringsløsning BASIL ved å gi en mer helhetlig dekning av ansatte i sektoren og et mer presist individbasert datagrunnlag for opplysninger om de ansattes som for eksempel deres utdanningsbakgrunn. Det er imidlertid ikke slik at SSBs statistikkside om ansatte i barnehage og skole erstatter GSI, BASIL eller eksisterende indikatorer i KOSTRA. De ulike kildene har forskjellig formål, detaljeringsgrad og omfang.

Videre gis det en oversikt over slike sentrale kilder til statistikk om ansatte i barnehage- og skolesektoren og hva som er de viktigste forskjellene mellom dem og «Ansatte i barnehage og skole». Dette kan være forskjeller i:

• Type datagrunnlag (individbasert, summarisk, surveybasert)

• Populasjon av virksomheter og ansatte

• Definisjoner av ulike yrkesgrupper og typer av kompetanse

• Innholdsmessig omfang

• Publiseringsnivå (institusjon, kommune, fylke, landet)

• Formål og bruksområde

Barnehage, BASIL

BASIL er Utdanningsdirektoratets database for barnehagesektoren. Årsmeldinger for barnehagene per 15. desember hvert år rapporteres inn via denne databasen. Skjemaet fylles ut av hver enkelt barnehage. Hver kommune er ansvarlig for å samle inn skjemaene for alle barnehager i sin kommune. Statistikk basert på tall fra BASIL er blant annet å finne via Utdanningsdirektoratets samleside for statistikk og analyser om barnehager og grunnopplæringen i Norge og SSBs barnehagestatistikk, samt KOSTRA barnehage.

Datagrunnlag

Opplysningene i BASIL er summariske per barnehage, d.v.s. at basen ikke inneholder individopplysninger. Dette skiller datagrunnlaget fra «Ansatte i barnehage og skole» som er basert på individopplysninger i fra A-ordningen og Nasjonal utdanningsdatabase.

Populasjon (virksomheter)

Tilgjengelig statistikk i BASIL dekker alle virksomheter med næringskode 88.911 (barnehager) som var i drift per 15.12 og som er godkjent etter barnehageloven og dens forskrifter, og som mottar statsstøtte.

«Ansatte i barnehage og skole» dekker ansatte i følgende virksomheter for barnehage: Virksomheter med primær næringskode 88.911 (barnehager) hvor det var ansatte per 3. uke i november, og der virksomheten ifølge BASIL også var registrert med barn per 15. desember samme år. For helt nyopprettede barnehager vil det dermed kunne være virksomheter i BASIL som ikke er registrert med ansatte i A-ordningen i november. Noen virksomheter har flere næringskoder, og virksomheter med 88.911 som andre eller tredje næringskode vil være inkludert i BASIL men ikke inngå i populasjonen i «Ansatte i barnehage og skole» (for eksempel enkelte gårdsbarnehager). Den samlede populasjonen av virksomheter er dermed noe mindre i SSBs statistikk enn i BASIL.

Populasjon (ansatte)

I tillegg til enkelte forskjeller i hvilke virksomheter som inngår i BASIL og «Ansatte i barnehage og skole» er også avgrensningen ulik med tanke på hvem som teller med i populasjonen for ansatte.

«Ansatte i barnehage og skole» omfatter bosatte lønnstakere over 15 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken (3. uke i november), eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Selvstendig næringsdrivende og ikke-bosatte er ikke med i statistikken. Alle lønnstakere som har permisjon mindre enn 90 dager er inkludert. I tillegg blir de som har foreldrepenger, sykepenger eller svangerskapspenger fortsatt regnet med, siden de mottar lønn. Ansatte med ulønnet permisjon blir ikke inkludert i statistikken, dersom ulønnet permisjon er over 90 dager. Dette innebærer at statistikken for eksempel teller med både en ansatt som er i permisjon og mottar foreldrepenger og eventuelle vikarer som blir satt inn for å dekke opp bemanningsbehov. Dersom en person har et arbeidsforhold i flere barnehager velges arbeidsforholdet med den høyeste stillingsprosenten, og personen blir kun talt med en gang i antall ansatte i barnehage.

I BASIL tar man med det faktiske antall personer som utgjorde personalgruppen i barnehagen per. 15. desember (både heltids- og deltidsansatte). I motsetning til i SSBs statistikk for ansatte i barnehage og skole vil eventuelle vikarer som dekker opp lengre fravær telles i den stillingen hvor man vikarierer og ikke i tillegg til den man vikarierer for. Ansatte på ferie og kortere sykefravær på tellingstidspunktet er inkludert.

Samlet sett bidrar dette til et høyere antall ansatte i SSBs statistikk enn i BASIL.

Det vil i BASIL kunne forekomme at en person blir talt to ganger når tall aggregeres til kommune, fylke eller hele landet dersom personen er ansatt ved flere barnehager. Dette gir seg bare utslag for antall ansatte, ikke på årsverkstall som inngår i BASIL.

Definisjoner av yrkesgrupper i barnehagen

I «Ansatte i barnehage og skole» skilles det mellom fire yrkesgrupper i barnehagene: «Barnehagelærere», «ledere», «andre ansatte i arbeid rettet mot barna», «øvrige ansatte». For å skille de ulike yrkesgruppene tas det utgangspunkt i yrkeskoder (STYRK-98 benyttes slik det også gjøres i KOSTRA for grunnskole og videregående). Det er altså oppgavene de har i arbeidsforholdet, ikke deres utdanningsbakgrunn som det refereres til. Hvilke yrkeskoder som inngår i de ulike gruppene er nærmere beskrevet i om statistikken.

I innrapporteringen i BASIL skilles det mellom følgende yrkesgrupper: «Styrer», «pedagogisk leder», «annen grunnbemanning», «personale som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn», «personale som utfører arbeid knyttet til barn/barnegrupper som krever ekstra ressursinnsats», «administrativt/merkantilt personale» og «vaktmester/rengjøring/kokk». Kriteriene for gruppering er nærmere beskrevet i faglig veiledning - Årsmelding for barnehager. Det henvises der til arbeidsoppgaver, men ikke til spesifikke yrkeskoder.

BASIL gir altså en mer findelt yrkesgruppering enn i «Ansatte i barnehage og skole», og kategoriene som benyttes i de to statistikkene er ikke direkte sammenlignbare.

Definisjoner av kompetanse i barnehagen

I «Ansatte i barnehage og skole» gis det tall for barnehagelærere, styrere og andre ansatte i arbeid rettet mot barna etter deres høyeste fullført utdanning og hvorvidt personen har tatt barnehagerelevant pedagogisk utdanning. Dette er basert på individopplysninger i Nasjonal utdanningsdatabase. Barnehagerelevant pedagogisk utdanning identifiseres ut i fra koder i Norsk Standard for Utdanningsgruppering (NUS) og er nærmere beskrevet i om statistikken.

Det skilles mellom følgende kategorier av kompetanse:

• «Universitet/høyskole med barnehagerelevant pedagogisk utdanning»

• «Videregående utdanning med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget»

• «Annet»

I BASIL benyttes følgende kompetansekategorier: «barnehagelærer (barnehage- /førskolelærerutdanning’)», «pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder», «relevant tilleggsutdanning (minst 15 studiepoeng)», «annen pedagogisk utdanning», «annen universitet-/høgskoleutdanning», «barne- og ungdomsfagarbeider», «fagarbeiderutdanning» og «annen bakgrunn». Det benyttes altså en mer detaljert kategoriinndeling enn i «Ansatte i barnehage og skole», og det refereres i større grad til formelle utdanningskrav for ulike stillingskategorier. Registerdata i A-ordningen og NUDB gir ikke mulighet for en samsvarende gruppering som i BASIL, og kategoriene for kompetanse som benyttes i de to statistikkene er ikke direkte sammenlignbare.

Ulikt omfang og publiseringsnivå

Som vist benyttes det i BASIL mer detaljerte inndelinger i stillingskategorier og kompetanse enn i «Ansatte i barnehage og skole». På den annen side gir SSBs statistikk tall etter individkjennetegn som alder.

BASIL gir tall på institusjonsnivå som kan aggregeres til kommune, fylke og landsnivå. I «Ansatte i barnehage og skole» publiseres det per nå kun tall for hele landet og etter fylke. I tillegg til tall over ansatte inneholder BASIL også opplysninger om årsverk.

Formål og bruksområde

«Ansatte i barnehage og skole» gir et overordnet bilde av ansatte i barnehagen og deres kompetanse, mens BASIL er bedre egnet for å gi detaljert styringsinformasjon på institusjons- og kommunenivå.

Ved at «Ansatte i barnehage og skole» inkluderer både ansatte i lengre fravær (etter kriterier som beskrevet over) og i tillegg eventuelle vikarer som dekker opp slikt fravær viser denne statistikken at antall ansatte knyttet til barnehagene er høyere enn bemanningen på et gitt telletidspunkt slik det registreres i BASIL.

Dersom man ønsker å se tall for ansatte i barnehagen opp mot tall for andre nivåer i utdanningssystemet er det en fordel at «Ansatte i barnehage og skole» benytter felles datakilde (A-ordningen og NUDB) for de ulike nivåene. Det individbaserte registergrunnlaget gir også fleksibilitet med tanke på videreutvikling og alternative grupperinger i statistikken.

Grunnskole, GSI

Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn en rekke opplysninger om grunnskolene i Norge, herunder også opplysninger om årsverk og ansatte. Databasen eies av Utdanningsdirektoratet. I GSI registreres situasjonen ved skolene per 1. oktober hvert år. Data blir gjort offentlig tilgjengelig i GSI i desember.

Statistikk basert på tall fra GSI er også å finne via Utdanningsdirektoratets samleside for statistikk og analyser om barnehager og grunnopplæringen i Norge. SSB benytter også tall fra GSI i statistikk over elever i grunnskolen og i KOSTRA grunnskole, men GSI-opplysninger om årsverk og ansatte benyttes ikke i SSBs faste statistikker.

Datagrunnlag

Som i BASIL er opplysningene i GSI summariske per skole, d.v.s. at basen ikke inneholder individopplysninger. Dette skiller datagrunnlaget fra SSBs statistikk om ansatte i barnehage og skole.

Populasjon (virksomheter)

GSI dekker virksomheter aktive per 1. oktober med næringskode 85.201 (ordinær grunnskoleundervisning). I tillegg dekkes grunnskoleundervisning ved virksomheter med næringskoder 85.202 (spesialskoleundervisning for funksjonshemmede) og 85.203 (Kompetansesentra og annen spesialundervisning).

«Ansatte i barnehage og skole» dekker for grunnskole virksomheter med primær næringskode 85.201 (ordinær grunnskoleundervisning) hvor det var ansatte per 3. uke i november, og der virksomheten ifølge GSI også var registrert med elever per 1. oktober samme høst. Kontrollen mot GSI gjør blant annet at ansatte i en del kommunale «vikarsentraler» ikke tas med.

De aller fleste virksomheter som er inkludert i GSI er også inkludert i SSBs statistikk. Foruten noen mindre forskjeller knyttet til at næringskodene 85.202 og 85.203 er holdt utenfor er det også noen virksomheter som inngår i GSI men ikke i SSBs statistikk fordi 85.201 ikke er deres primære næringskode. Dette gjelder f.eks. enkelte institusjoner som har primær næringskode 85.310 (videregående opplæring innen allmennfaglige studieretninger)- men også har en grunnskoledel og dermed 85.201 som andre eller tredje næringskode. Dette inkluderer blant annet en del internasjonale skoler.

Den samlede populasjonen av virksomheter er dermed noe lavere i «Ansatte i barnehage og skole» enn i GSI.

Populasjon (ansatte)

Selv om populasjonen i «Ansatte i barnehage og skole» omfatter ansatte i litt færre virksomheter enn i GSI er det likevel flere ansatte som er inkludert i SSBs statistikk.

Kriteriene for uttrekk fra A-ordningen med tanke på å regnes som lønnstaker er de samme for grunnskole som for barnehage i SSBs statistikk. Dette innebærer for eksempel at populasjonen inkluderer både læreren som er ute i fødselspermisjon og vikaren som fyller hennes stilling.

I GSI er imidlertid ikke ansatte med permisjon eller legemeldt sykefravær inkludert og tallene i GSI viser således kun den faktiske personalsituasjonen ved starten av skoleåret (1. oktober). Dette gjør at antall lærere ifølge GSI vil være noe lavere enn i «Ansatte i barnehage og skole».

I motsetning til i SSBs statistikk gis det i GSI ikke samlede tall for alle ansatte ved skolen, men kun for grupper av ansatte. GSI gir tall for antall lærere, antall sosialpedagogiske rådgivere, antall utdannings- og yrkesrådgivere og antall assistenter (tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever). Tall for årsverk er i GSI tilgjengelig også for ytterligere grupper av ansatte.

Definisjoner av yrkesgrupper i grunnskolen

«Ansatte i barnehage og skole» skiller mellom fire yrkesgrupper i grunnskolen: «Lærere», «ledere», «andre ansatte i elevrettet arbeid», «øvrige ansatte». Gruppene er gjensidig utelukkende. For å skille de ulike yrkesgruppene tas det som for barnehage utgangspunkt i yrkeskoder. Det er altså oppgavene de har i arbeidsforholdet, ikke deres utdanningsbakgrunn som det refereres til. Dette gjør at også ansatte uten lærerutdanning vil regnes som lærer dersom deres primære oppgave i arbeidsforholdet er å undervise. Yrkeskoder som inngår i de ulike gruppene er nærmere beskrevet i om statistikken.

GSI gir også tall for lærere, og her er det også oppgaven de utfører som ligger til grunn, selv om det ikke refereres til spesifikke yrkeskoder. Følgende veiledning gis i GSI for rapportering under kategorien lærer:

«Her fylles det ut hvor mange personer som underviser på skolen. Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter underviser regnes de som lærere uten godkjent utdanning og skal føres her. (…) Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/hun telles med»

Det er altså tett samsvar med definisjonen av lærer i «Ansatte i barnehage og skole», men en rektor som også underviser vil i de fleste tilfeller ha en yrkeskode som i SSBs statistikk plasserer de i gruppen ledere snarere enn lærere.

Kategorien «assistenter» i GSI samsvarer ikke direkte med «andre ansatte i elevrettet arbeid» i SSBs statistikk. I GSI telles ikke assistenter som bare utfører helsetjenester med, ei heller assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen.

Definisjoner av kompetanse i grunnskolen

I «Ansatte i barnehage og skole» er tall for lærere etter kompetanse og pedagogisk utdanning basert på registerinformasjon om høyeste fullført utdanning og hvorvidt personen har tatt pedagogisk utdanning. Pedagogisk utdanning identifiseres ut i fra koder i Norsk Standard for Utdanningsgruppering (NUS) og er nærmere beskrevet i om statistikken.

Det skilles mellom følgende kategorier av kompetanse (disse benyttes også i KOSTRA):

• «Høyere universitet/høyskole med pedagogikk»

• «Høyere universitet/høyskole uten pedagogikk»

• «Lavere universitet/høyskole med pedagogikk»

• «Lavere universitet/høyskole uten pedagogikk»

• «Videregående utdanning eller lavere nivå»

I GSI er tallene for antall lærere etter kompetanse enda mer direkte knyttet opp mot kompetansekrav for tilsetting jevnfør opplæringsloven jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2 samt kompetansekrav for undervisning i fag de underviser i jf. opplæringsloven § 10-2 og friskoleloven § 4-2.

SSBs registerdata gir ikke rom for en slik direkte knytning mot kompetansekrav ettersom registrene ikke inneholder opplysninger om hvilke fag en lærer underviser i eller hvilket fag/fagområde en lærer tilsettes for å undervise i.

Kategoriene for kompetanse som benyttes i de to statistikkene er dermed ikke helt direkte sammenlignbare.

«Ansatte i barnehage og skole» gir en mer detaljert oversikt enn GSI av hvilke typer av pedagogisk utdanning lærere i grunnskolen har. 

Ulikt omfang og publiseringsnivå

«Ansatte i barnehage og skole» dekker som nevnt alle ansatte i grunnskolen, mens GSI fokuserer på utvalgte grupper av ansatte. I motsetning til GSI gir SSBs statistikk tall etter individkjennetegn som alder og innvandrerbakgrunn.

GSI gir et rikt sett med data om årsverk og årstimer som blant annet brukes i forbindelse med beregning av lærertetthet. «Ansatte i barnehage og skole» er begrenset til telling av antall ansatte.

GSI gir tall på både institusjonsnivå, kommunenivå, fylkesnivå og landsnivå. I «Ansatte i barnehage og skole» publiseres det per nå kun tall for hele landet og etter fylke.

Formål og bruksområde

«Ansatte i barnehage og skole» gir et overordnet bilde av ansatte i grunnskolen (dekker alle grupper av ansatte) og lærernes kompetanse, mens GSI er mer innrettet mot å gi styringsinformasjon på institusjons- og kommunenivå. GSI gir som nevnt tall som er tettere relatert til formelle kompetansekrav for tilsetting og undervisning i fag, og tall om årsverk og årstimer som blant annet er relevante når man ønsker å se på situasjonen i forhold til lærernormen for grunnskolen.

Ved at SSBs statistikk for ansatte i barnehage og skole inkluderer både ansatte i lengre fravær (etter kritererier som beskrevet over) og i tillegg eventuelle vikarer som dekker opp slikt fravær viser denne statistikken at antall ansatte knyttet til grunnskolen er høyere enn bemanningen på et gitt telletidspunkt slik det registreres i GSI.

Dersom man ønsker å se tall for ansatte i grunnskolen opp mot tall for andre nivåer i utdanningssystemet er det en fordel at SSBs statistikk benytter felles datakilde (A-ordningen og NUDB) for de ulike nivåene. Det individbaserte registergrunnlaget gir som nevnt for barnehage også fleksibilitet med tanke på videreutvikling og alternative grupperinger i statistikken.

KOSTRA

I tallene for KOSTRA er det også tall om ansatte i barnehage, grunnskole og videregående skole.

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall for ulike kommunale og fylkeskommunale tjenesteområder, og man kan sammenligne kommuner/fylkeskommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

KOSTRA barnehage gir tall om ansatte etter eierforhold, stillingstype og kjønn. Denne statistikken er basert på tallgrunnlag og definisjoner i BASIL, og forskjeller sammenlignet med «Ansatte i barnehage og skole» er som beskrevet for BASIL over.

KOSTRA grunnskole og KOSTRA videregående gir tall for ansatte lærere etter alder, kjønn, kompetanse og heltid/deltid. Som i «Ansatte i barnehage og skole» er statistikken basert på individopplysninger i fra A-ordningen og Nasjonal utdanningsdatabase og telletidspunktet er 3. uke i november.

Definisjonen av lærere er harmonisert mellom KOSTRA og «Ansatte i barnehage og skole», men ansatte i private skoler er ikke inkludert i tallene i KOSTRA. For videregående skole er det i «Ansatte i barnehage og skole» gjort en avgrensning mot opplysninger fra VIGO, Fylkeskommunenes database for videregående opplæring. Statistikken inkluderer ansatte per 3. uke i november i virksomhet med primær næringskode 85.310/85.320, og der virksomheten ifølge VIGO også var registrert med elever i videregående opplæring per 1. oktober samme år. Denne avgrensningen mot VIGO gjøres ikke i KOSTRA-tallene for ansatte i videregående.

Kompetanse er definert på samme måte i KOSTRA grunnskole og videregående som i «Ansatte i barnehage og skole», men til frigivningen av KOSTRA er ikke opplysninger tilgjengelig om avlagt utdanning siste skoleår (f.eks. avlagt utdanning skoleåret 2016-2017 for ansatte per november 2017). Slik oppdatert utdanningsinformasjon er imidlertid koblet på datagrunnlaget for «Ansatte i barnehage og skole». Dette trekker andelen med universitets-/høgskoleutdanning med pedagogikk opp i sistnevnte statistikk sammenlignet med KOSTRA ettersom også fullført utdanning for nyutdannede lærere og nylig videreutdanning blir regnet med.

I KOSTRA videregående gis det også tall for ansatte ledere i videregående skole. Ledere er definert ut i fra yrkeskoder som i «Ansatte i barnehage og skole».

KOSTRA grunnskole gir tall på et lavere (kommune) geografisk nivå enn det som per nå dekkes i «Ansatte i barnehage og skole». For KOSTRA videregående er fylke det laveste geografiske nivået.

I tillegg til tall for antall ansatte lærere og ledere gir KOSTRA også opplysninger om avtalte årsverk. Tall for årsverk er per nå ikke inkludert i «Ansatte i barnehage og skole».

Andre kilder til informasjon om ansatte lærere

Kompetansekartlegging gjennom spørreundersøkelser

I tillegg til kildene som er nevnt over er det de senere årene også gjennomført spørreundersøkelser blant ansatte lærere på grunnskole og videregående om hvilke fag de underviser i og hvor mange studiepoeng (eller tilsvarende) de har som er relevant for faget. Som nevnt tidligere er dette ikke opplysninger som kan baseres på registerdata alene, og spørreundersøkelsene utfyller dermed den informasjonen som registerdata kan gi. For mer informasjon om kartlegging av kompetanseprofil til lærere i grunnskolen og i videregående skole henvises det til grunnskolerapportene Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019  og Kompetanseprofil for lærere i videregående skole

Framskrivninger av behovet for lærere

SSB har også gjort framskrivninger av lærerbehov fram mot 2040 (Tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040: Framskrivinger basert på LÆRERMOD). Framskrivningsmodellen LÆRERMOD beregner framtidig tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærertyper:

• barnehagelærere

• grunnskolelærere

• faglærere og andre lærere

• lærere med praktisk pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A)

• lærere med praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).

Samlet omtales disse som lærere. Lærer er i LÆRERMOD definert ut fra utdanning, ikke yrke.

 

Faktaside

Kontakt