I 2022 var 377 800 personer uføretrygdet, nesten 4 000 flere enn året før. Andelen holder seg likevel stabilt på 10,7 prosent av alle 18-67 åringer.
Mange fikk forlenget periode på arbeidsavklaringspenger under pandemien, og derfor var det forventet en viss økning i antall nye uføretrygdede i 2022 sammenlignet med de to foregående årene. I alt 25 800 nye uføre i 2022 er likevel ikke mer enn om lag 600 flere enn året før, og fremdeles godt under nivået i årene før pandemien. 0,7 prosent av alle 18-67-åringer ble nye mottakere av uføretrygd i 2022.
Mens andelen uføretrygdede under 45 år fortsetter å øke, er det motsatte tilfelle for de som er litt eldre, spesielt i aldersgruppen 62-67 år. Dermed har gjennomsnittsalderen for uføretrygdede sunket med nesten to år siden 2015 og er nå 52,4 år.
Økende forskjell mellom utdanningsgrupper
Uføretrygd er en ordning som skal sikre inntekt for personer som av helsemessige årsaker ikke kan delta for fullt i arbeidslivet. Bak den stabile andelen uføre i befolkningen de siste årene skjuler det seg noen viktige forskjeller mellom grupper med ulikt utdanningsnivå.
Selv om det ikke er nytt at personer med lav utdanning er overrepresentert på ordningen, ser vi at forskjellen mellom utdanningsgrupper har økt de siste årene.
Hele 24,0 prosent av alle 18-67 åringer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning var uføretrygdet i 2022, det er en økning på over 5 prosentpoeng siden 2015. Andelene er spesielt høye for kvinner over 55 år, der om lag halvparten av dem med lav utdanning er uføre. Andelen uføre blant dem med høyere utdanning er langt lavere, og har i tillegg holdt seg mer stabilt de siste årene. 10,8 prosent uføre blant dem med videregående skole er kun en økning på 0,6 prosentpoeng siden 2015, mens andelen blant dem med universitet og høgskoleutdanning har økt med 0,7 prosentpoeng i samme periode og er nå på 4,6 prosent.
Det er imidlertid en stadig mindre andel av befolkningen mellom 18-67-år som har grunnskole som sin høyeste utdanning, så selv om vi ser en økende andel uføre med grunnskoleutdanning bidrar det økende utdanningsnivået i befolkningen til at den totale uføreandelen holder seg forholdsvis stabil.
Det er flere mulige årsaker som kan bidra til å forklare at de med lav utdanning oftere blir uføre. Personer som blir uføre i ung alder har gjerne lav utdanning. Av de 1 860 nye uføre under 25 år i 2022, hadde flere enn ni av ti kun fullført grunnskole. Både medfødt sykdom eller lidelse og tidlig uførhet kan gjøre det vanskelig å gjennomføre et utdanningsløp. En økende andel unge blant de uføre vil derfor kunne medvirke til at flere uføre har lav utdanning.
For personer som blir uføre senere i livet, kan i tillegg belastende yrker være en medvirkende årsak. I aldersgruppen 55 år og over hadde hele 30 prosent av de nye uføre grunnskole som høyeste utdanning i 2022, det er om lag dobbelt så stor andel som i befolkningen. En rapport fra 2022 viste at en stor andel av de nye uføre i denne aldersgruppen har hatt jobb ganske nylig, og de er overrepresentert fra yrker som ofte har lave utdanningskrav innen salgs- og serviceyrker samt renholdere, hjelpearbeider etc..
Uføre med lav utdanning har også lavere inntekt
Inntektstall fra 2021 viser at de uføre som bare har grunnskoleutdanning i gjennomsnitt har en samlet inntekt etter skatt på 274 800 kroner. Det er 34 000 kroner mindre enn de med videregående utdanning og 77 100 kroner mindre enn de med universitets- og høgskoleutdanning.
Vi må trekke inn flere faktorer for å forklare denne forskjellen. Uføre med grunnskoleutdanning mottar faktisk i gjennomsnitt noe mer i uføretrygd enn uføre med høyere utdanning, dette på tross av at de gjerne har lavere opptjeningsgrunnlag. Men da er det viktig å merke seg at gradert uføretrygd er mindre vanlig blant dem med lav utdanning og at uføre med gradert uføretrygd Med arbeid menes her status som sysselsatt lønnstaker i større grad enn andre uføre. Det har konsekvenser for inntekt i tillegg til uføretrygd, slik at uføre med utdanning fra videregående eller universitet og høgskole i gjennomsnitt har Summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av et år som er om lag to og tre ganger større enn det uføre med grunnskoleutdanning har.
Når også andre inntektskilder som for eksempel tjenestepensjoner opptjent gjennom tidligere arbeid og kapitalinntekter trekker i samme retning, bidrar det til at de uføre med lavest utdanning også har de laveste inntektene, selv om skatten jevner ut litt av forskjellen.