Kommunene har ansvar for å etablere et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Vi ser at antallet overnattinger på krisesenter igjen økte fra 2022 sammenlignet med de to foregående årene hvor det var en nedgang i antallet. Det var nesten 21 prosent flere overnattinger for voksne på krisesenter i 2022 sammenlignet med året før.

Det er fortsatt kommunal variasjon i utgiftene

I perioden fra 2021 til 2022 var en økning på i underkant av 5 prosent i de samlede kommunale utgiftene knyttet til krisesentertilbudet. De totale kommunale utgiftene til krisesentertilbudet per innbygger i Norge, var 79 kroner i 2022. Det representerer 3 kroner mer per innbygger enn året før, men dette var også et år med stor prisstigning generelt.

Kostnadene som landets kommuner hadde til de ulike krisesentrene, varierte med mellom 43 og 256 kroner per innbygger i 2022 (se figur 1).

Lenke til Statistikkbanktabell 12130: Krisesenter og vold i nære relasjoner

Figur 1. Kostnad per innbygger til de ulike krisesentrene. 2022. Kroner

Kommunene som sognet til de to krisesentrene i Hallingdal samt Norasenteret i Øst-Finnmark hadde en kostnad på henholdsvis 256 og 234 kroner per innbygger, som var de høyeste kommunale kostnadene knyttet til krisesentertilbudet i Norge året 2022. De laveste kommunale utgiftene, med et gjennomsnitt på under 50 kroner per innbygger, hadde kommunene som tilhørte krisesenteret Stavanger og krisesenteret i Asker, Bærum og Lier.

Lenke til Statistikkbanktabell 11678: Krisesentre. Kommunale utgifter og overnattingsdøgn

Minst samarbeid med boligkontoret  

Kommunene skal sørge for samarbeid mellom krisesentertilbudet og andre tjenester om brukeren har behov for et samordna tjenestetilbud. I tillegg til å følge opp de enkelte brukerne har kommunene også et ansvar for å etablere et samarbeid mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet.

I 2022 hadde om lag 67 prosent av barnevernstjenestene og 59 prosent av NAV-kontorene etablert et samarbeid med krisesentertilbudet i landets kommuner. Som tidligere år var det i 2022 minst samarbeid med det kommunale boligkontoret, hvor omlag 23 prosent av kommunene rapporterte at det var etablert et samarbeid.

Lenke til Statistikkbanktabell 12991: Samarbeid med kommunenes krisesentertilbud

Følgende var endringer i 2022:

Kommunene Trysil, Stor-Elvdal, Tinn og Hasvik har ikke rapportert inn til skjema 7B i KOSTRA og er derfor ikke tatt med i beregningen av de kommunale utgiftene. 

I 2022 var det 43 krisesentre i Norge. Aremark kommune flyttet tilknytningen fra krisesenteret i Halden til Sarpsborg. Krisesentrene er lokalisert i vertskommuner og de tilbyr tjenester til flere samarbeidskommuner.