Korona gav offentlig underskudd

Nye kvartalstall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at de akkumulerte inntektene falt med nesten 10 prosent, mens utgiftene økte med over 8 prosent sammenlignet med 2019. Dette bidrar sammen til et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, for offentlig forvaltning.

Støtte til bedrifter og husholdninger

Som følge av utbruddet av koronavirus og den påfølgende nedstengning av samfunnet, har det offentlige satt i verk en rekke tiltak for å dempe de negative effektene for både bedrifter og husholdninger.

Blant annet har garantiordninger for flyselskaper og små- og mellomstore bedrifter blitt innført for å bedre tilgangen til likviditet. Disse garantiene har et forventet tap for offentlig forvaltning, i form av kapitaloverføringer til næringslivet. For garantier til bedrifter er det anslåtte tapet 20 prosent av lånene, mens for flyselskapene anslås et tap på 100 prosent. Norwegian benyttet seg tidlig av sin kvote på 3 milliarder kroner, mens SAS fulgte på med et lån på 1,5 milliarder kroner i løpet av 4. kvartal.

Til husholdningene har det vært en stor økning i stønadene i løpet av 2020, der den største veksten er i utbetaling av dagpenger. Det største hoppet i dagpengene skjedde i 2. kvartal isolert sett, men utbetalingene var også på et høyt nivå i 4. kvartal.

Inntektsreduksjoner

En stor del av nedgangen i inntektene skyldes reduserte petroleumsinntekter. Inntektene fra petroleumsskatt er redusert som følge av lavere oljepris og midlertidige endringer i petroleumsbeskatningen (se faktaboks). Endringene fører både til reduserte skatter på inntektssiden og kapitaloverføringer på utgiftssiden, så de får samlet sett stor effekt.

Utbytte fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og i Statens pensjonsfond utland er redusert. I tillegg har lavere økonomisk aktivitet og avgiftsreduksjoner gitt nedgang i skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.