Kartleggingen går gjennom den internasjonale litteraturen på området. Det er lagt vekt på hvordan numeriske makromodeller egner seg og hvordan de kan forbedres for dette formålet. Enklere verktøy er også vurdert.

Som grunnlag for vurderingene definerer vi syv kriterier modellene bør oppfylle. De bør:

(a) inneholde utslipp,

(b) være tilstrekkelig detaljerte når det gjelder utslippskilder og responser på klimapolitikk,

(c) modellere sentrale klimapolitiske virkemidler,

(d) reflektere kortsiktige omstillingseffekter,

(e) beregne kostnadsindikatorer,

(f) bidra med konsistente beregninger på kort og lang sikt, og

(g) håndtere alle modellens bruksområder.

Rapporten vurderer så egnetheten til de to norske numeriske makromodellene utviklet i SSB, SNOW, som er en likevektsmodell og KVARTS, som er en makroøkonometrisk modell, med henblikk på å analysere kostnads- og utslippseffekter av klimapolitikk. Det vurderes også hvordan de eventuelt kan tilpasses kriteriene for egnethet. Et tredje verktøy, KAJA, er også kort omtalt.

SNOW er spesielt utviklet med klimaanalyser som formål. Det er først og fremst to kriterier dagens versjon ikke oppfyller. Den reflekterer ikke kortsiktige omstillingseffekter og den kan da vanskelig bidra med konsistente kort- og langsiktseffekter. Litteraturen peker på flere løsninger for å få inn omstillingseffekter, enten ved å modellere tregheter i kapital- og arbeidskraftstilpasningen som sikrer konsistens i kort- og langsiktstilpasningene, eller ved mer ad hoc-baserte løsninger.

KVARTS har flere omstillingsmekanismer og konsistente kort- og langsiktsløsninger. I den senere tiden er det tatt inn relevante utslipp, men modellen er relativt aggregert når det gjelder utslippskilder og -responser, og har flere andre bruksområder som hemmes om detaljnivået på dette området økes. Noen detaljutvidelser er blitt vurdert. Modellen har foreløpig avgifter og subsidier inne, men på grovt aggregeringsnivå. Dette lar seg gjøre å detaljere. Sist, men ikke minst, har den ikke et konsistent mål på samfunnsøkonomiske kostnader.

Verktøyet KAJA er et sett med priselastisiteter og utslippskoeffisienter som brukes i Finansdepartementet til langsiktige utslippsanalyser av avgiftsendringer. KAJA kan suppleres med kortsiktsegenskaper og utvikles på andre måter.

Basert på drøftingene skisseres til slutt noen mulige utviklingsveier for SSBs SNOW- og KVARTS-modeller samt KAJA. KVARTS vil utvikles framover med tanke på klimapolitiske analyser, men har også andre analyseformål som må ivaretas. SNOW-modellen vil fortsette å være den mest tilpassede for studier av klimapolitikk, men den har få kortsiktsegenskaper. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å anbefale om og eventuelt hvordan kortsiktsegenskaper skal integreres i SNOW. Alternativet er tilleggsberegninger eller etterberegninger ved hjelp av andre verktøy, for eksempel basert på KAJA. Vi anbefaler at det gjøres videre uttesting og foreslår noen avgrensede prosjekter som første skritt.