Miljøregnskap

Statistikk

Materialstrømsregnskap
Statistikken sammenstiller uttak av naturressurser samt import og eksport av slike ressurser. I tillegg kommer import og eksport av produkter og avfall.
Miljøvernutgifter
Statistikk over tiltak for å førebygge, redusere eller handsame forureining på miljøet.
Miljøøkonomiske virkemidler
Statistikken viser avgifter for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av mennesker
Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet
Statistikken gir et bilde av utslipp fra norsk økonomisk aktivitet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 25 av 25
  1. Brannfare i kystlynghei

    Uskjøttet og delvis gjengrodd kystlynghei utgjør en betydelig brannfare, noe som ble tydeliggjort gjen-nom flere store branner på Frøya og Flatanger vinteren 2014, flere branner sommeren 2018, og i stor-brannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

  2. Grønne varer og tjenester

    Denne rapporten presenterer for første gang statistikk over grønne varer og tjenester i Norge. Statistikken omfatter variablene produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og eksport for årene 2018-2020.

  3. Metoder for klimaanalyser av kortsiktige utslipps- og kostnadseffekter

    Rapporten kartlegger metoder for å analysere kostnads- og utslippsvirkninger av endret virkemiddelbruk i klimapolitikken på kort sikt.

  4. Utslippsintensiteten falt i 2022

    Norge ble mindre utslippsintensiv i 2022. Dette er i tråd med den lengre trenden siden 1990. Utviklingen er derimot svak.

  5. Miljøvernutgifter i næringslivet auka med 33 prosent

    Miljøvernutgifter i næringslivet auka frå 14 724 millionar kroner i 2021 til 19 523 millionar i 2022, som er ein oppgang på 33 prosent. Offentlege miljøvernutgifter auka med 7 prosent.

  6. Ressursrenten i vindkraftnæringen

    Vi presenterer beregninger av ressursrenten i vindkraftproduksjonen på land basert på observerte priser for 2018-2022 og kontrafaktiske priser basert på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) langsiktige prisprognoser. Kraftprisene var uvanlig høye i 2022, noe som førte til at ressursrenten i vindkraftnæringen ble betydelig det året. Prisanslagene fra NVE tilsier imidlertid at ressursrenten hadde blitt vesentlig lavere om prisene i 2022 hadde vært mer normale.

  7. Husholdninger betaler mest for CO2-utslipp

    Den effektive prisen for utslipp av CO2 har økt i en årrekke. Til tross for at noen næringer har høyere utslipp, er det husholdningene som betaler mest per tonn CO2-utslipp.

  8. Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984–2022

    Denne rapporten ser på om det har vært en ekstraordinær høy avkastning i de norske naturressursnæringene i perioden fra 1984 til 2022.

  9. Økte miljøavgifter og subsidier i 2022

    Avgifter på klimagassutslipp og kvoter ga økte inntekter fra miljøavgifter i 2022. Avgifter på transport trakk noe ned. Miljøsubsidier økte til et rekordhøyt nivå, mye på grunn av prosjektet Langskip, som skal fange, transportere og lagre CO2.

  10. Plastic account for Norway

    Plastic has become a major environmental issue in recent years and is a topic of increasing attention. This report aims to create a more complete picture of plastic fluxes in Norway based on available data sources.

  11. Progress on ocean accounting in Norway

    This working paper was prepared for the 28th meeting of the London Group held on September 26-29, 2022, in Siegburg, Germany. The paper discusses current progress on ocean accounting in Norway.

  12. Hvordan ta hensyn til negative miljøeffekter ved vindkraft: Lokale forhandlinger, offsets og miljøavgifter

    På den ene siden er vindkraftproduksjon nødvendig for å nå målene om et lavutslippssamfunn. På den andre side risikerer vi å erstatte ett miljøproblem med et annet: Vi reduserer utslipp av klimagasser, men øker tapet av uberørt natur og naturmangfold.

  13. EU’s suggested carbon border adjustment mechanism

    EU vurderer å innføre karbontoll for å motvirke karbonlekkasje fra sektorer som er med i EUs kvotehandelssystem. Vi finner at aktvitetsnivået i næringene som i dag mottar gratis kvoter vil falle dersom dagens system for gratiskvoter i kvotepliktig sektorer erstattes med karbontoll. Utslippene utenfor Norge og EU faller også.

  14. Miljøsubsidier på 15,2 milliarder kroner i 2021

    Miljøsubsidier og relaterte overføringer økte med 1,1 milliarder kroner i 2021. Vern av luft og klima var største miljøområde. Av næringene var det industrien som mottok mest støtte. Offentlig forvaltnings inntekter fra miljøavgifter ble på 41,8 milliarder kroner.

  15. Næringslivets utgifter til miljøvern opp 10 prosent i 2021

    Næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning brukte totalt 12,8 milliarder kroner på miljøvern i 2021. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning ble på 46,7 milliarder kroner.

  16. Increasing the CO2 tax towards 2030. Impacts on the Norwegian economy and CO2 emissions

    Denne rapporten studerer effektene av en økt CO2-avgift i de ikke-kvotepliktige sektorene (som vil nå 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030). Vi bruker SNOW-NO-modellen (Statistisk sentralbyrås verdensmodell – Norge), som er en numerisk generell likevektsmodell der Norge er modellert som en liten åpen økonomi, mens resten av verden er representert ved import til og eksport fra Norge.

  17. Avveininger ved plassering av vindkraft på land når både lokale miljøhensyn, biodiversitet og klimaeffekter spiller en rolle

    Vindkraft på land kan forventes å spille en betydelig rolle i en lavutslippsøkonomi.

  18. Stedstilknytning og preferanser for landbasert vindkraft – Et valgeksperiment

    Det latente miljøpsykologiske konseptet stedstilknytning har stort sett blitt oversett innen miljø-økonomi, til tross for å være sentralt i forhold til hvordan folk forholder seg til steder og miljøgoder.

  19. The road to a low emission society: Costs of interacting climate regulations

    Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp: nærmere 25% av energirelaterte klimagassutslipp globalt kommer fra transportaktiviteter. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Om lag halvparten av disse kommer fra veitrafikk.

  20. Historisk lav utslippsintensitet i koronaåret 2020

    Året 2020 var et spesielt år for norsk økonomi. Produksjonen falt som følge av pandemien, men klimagassutslippene falt enda mer, viser foreløpige tall. Dette førte til at utslippsintensiteten i 2020 var på det laveste nivået som er observert i statistikken, som går tilbake til 1990.

  21. Næringslivets utgifter til miljøvern fortsetter å øke

    Miljøverninvesteringene for næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning økte med 113 prosent, eller 2 582 millioner kroner, i 2020.

  22. Stor variasjon i effektive karbonpriser

    Effektive karbonpriser varierer mye i Norge. Husholdningene står overfor de høyeste prisene, mens foretak i noen næringer betaler ingenting eller relativt lite. Variasjonen er også stor på tvers av brensler.

  23. Staten tar inn stadig mindre i bil- og drivstoffavgifter

    De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner sank med 11 prosent fra 2019 til 2020. Overgangen til elbiler og lavutslippsbiler trekker ned de årlige innbetalingene.

  24. Brannfare i norske kystlyngheier

    Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

  25. Dokumentasjon av databearbeiding for analyser av brannfaren i norske kystlyngheier

    Dette notatet dokumenterer databearbeidingen som ble gjennomført som grunnlag for analysene i rapporten «Brannfare i norske kystlyngheier» (Halvorsen og Grimsrud, 2021).

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet miljøregnskap.

Faktasider