Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 4. kvartal 2016

Den disponible inntekten til husholdningene var om lag 2 milliarder kroner høyere i 4. kvartal 2016 sammenlignet med kvartalet før. Lønnsinntekter, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, var tilnærmet uendret. Inntekter fra pensjoner og stønader gikk derimot opp 1,9 prosent, eller rundt 2 milliarder kroner, fra 3. til 4. kvartal i fjor. Formuesinntektene økte mer enn formuesutgiftene og bidro til å trekke disponibel inntekt opp.

Konsumet økte noe mer enn disponibel inntekt, og med uendret korreksjon for sparing i pensjonsfond førte dette til at husholdningenes sparing i 4. kvartal var lavere enn kvartalet før. Den sesongjusterte spareraten gikk ned 0,2 prosentpoeng til 7,7 prosent.

Lavere disponibel realinntekt i 2016.

Foreløpige tall viser at den disponible inntekten økte med 1,5 prosent i 2016. Regnet per innbygger var økningen kun 0,6 prosent, som ga en disponibel inntekt per person på 261 000 kroner. Lønnsinntekter økte med 1,8 prosent i 2016, som er den laveste lønnsøkningen siden 1989. Likevel hadde lønnsinntekter sammen med økte pensjoner og stønader de største bidragene til utviklingen i disponibel inntekt. Husholdningenes disponible realinntekt gikk ned med 1,7 prosent i 2016.

Den svake utviklingen i disponibel inntekt må sees i sammenheng med høyt mottatt aksjeutbytte i 2015, og ser man på disponibel inntekt eksklusive aksjeutbytte var denne 4,3 prosent høyere i 2016 enn året før.

Sparing i husholdningene endte på 105 milliarder i 2016. Dette tilsvarer en sparing på 20 000 kroner per person. Husholdningenes årlige sparerate er foreløpig beregnet til 7,3 prosent i 2016, som er godt under nivået på 10,8 i 2015. Spareraten i 2016 er imidlertid bare 1 prosentpoeng lavere enn snittet de siste 5 årene.

Økt disponibel inntekt for ikke-finansielle foretak

Driftsresultatet til ikke-finansielle foretak har gått ned de siste årene, og den negative utviklingen fortsatte i 2016. Nedgangen fra 2015 var på over 70 milliarder kroner. Lavere formuesutgifter, spesielt utbetalt utbytte, sammen med reduserte skatter bidro derimot til en høyere disponibel inntekt og netto-finansinvestering for foretakene.

Lavere driftsresultat i foretakssektoren førte til reduserte skatteinntekter for offentlig forvaltning i 2016. Det var særlig skatt på petroleumsvirksomhet som gikk ned. Reduserte formuesinntekter bidro også negativt. Samtidig økte utbetalinger av pensjoner og stønader og offentlig konsum, noe som bidro til at sparingen i offentlig forvaltning endte på 161 milliarder, ned i underkant av 80 milliarder sammenlignet med 2015.

Fortsatt nedgang i disponibel realinntekt for Norge

Norges disponible realinntekt falt 2,9 prosent i 2016, og det var bytteforholdet overfor utlandet som bidro mest til nedgangen. Prisutviklingen på olje og gass er viktig for utviklingen i bytteforholdet og reduserte priser på olje og gass trakk disponibel realinntekt ned med 4,1 prosentpoeng. Endringen i bytteforholdet bidro samlet sett med 4,3 prosentpoeng av nedgangen. Økt produksjon bidro til å trekke opp disponibel realinntekt med 1 prosentpoeng, mens endring i rente- og stønadsbalansen hadde et positivt bidrag på 0,4 prosentpoeng.

For mer om bidragene til disponibel realinntekt, se tabell 41 under årlig nasjonalregnskap.

Revisjoner for tidligere kvartaler

I forbindelse med frigiving av tall for 4. kvartal 2016 er ny informasjon innarbeidet for de tre første kvartalene i 2016. I tillegg er nye tall for petroleumsskatt i 2015 tatt inn til denne publiseringen. Totalt for året 2015 er skattene revidert ned rundt 14 milliarder. Det betyr at sparingen i offentlig forvaltning er nedjustert, mens sparingen i foretakene er tilsvarende oppjustert.