10211_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knri/arkiv
10211
Sterk vekst i disponibel realinntekt
statistikk
2008-02-21T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knri, Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, husholdninger, ideelle organisasjoner, disponibel inntekt, disponibel realinntekt, sparerate, inntekter, utgifter, sparing, FISIM, nettofinansinvestering, aksjeutbytteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet4. kvartal 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sterk vekst i disponibel realinntekt

Det første anslaget for 2007 viser en økning i husholdningenes disponible realinntekt på 5,5 prosent. Hovedgrunnen til økningen er sterk reallønnsvekst.

Ifølge foreløpige anslag gikk husholdningenes disponible inntekter opp med om lag 6,1 prosent fra 2006 til 2007. Med en prisstigning på 0,7 prosent (målt ved prisindeksen for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner) innebar dette en økning i husholdningenes disponible realinntekter på 5,5 prosent.

Hovedårsaken til økningen i disponibel inntekt var økte lønnsinntekter. Fra 2006 til 2007 er veksten i nominelle lønnsinntekter anslått til 9,6 prosent. Dette gir en reallønnsvekst på vel 8,9 prosent for 2007.

I løpet av 2007 satte Norges Bank styringsrenten opp med til sammen 1,75 prosentpoeng. Økte renteinntekter førte til at husholdningenes formuesinntekter steg med 37 prosent fra 2006 til 2007. På den annen side består formuesutgifter i all hovedsak av gjeldsrenter. De gjentatte renteøkningene til Norges Bank kombinert med voksende utlånsbeholdninger resulterte i at formuesutgiftene totalt sett økte med 32,6 milliarder kroner, eller 52 prosent fra året før. Økningen i formuesutgiftene bidro til å redusere disponibel realinntekt med 3,8 prosentpoeng.

Inntekter fra mottatt aksjeutbytte har hatt stor betydning for utviklingen i husholdningenes formuesinntekter de siste årene. Fra 1. januar 2006 ble inntekter fra aksjeutbytte som oversteg avkastingen av en risikofri kapitalplassering, skattlagt som alminnelig inntekt. Aksjeutbytte som ble tatt ut i årene før 2006, var skjermet fra denne skatten. Dette forklarer de høye aksjeutbyttene i 2004 og 2005 og den kraftige nedgangen i 2006. For 2007 anslår nasjonalregnskapet at husholdningene mottok 14 milliarder kroner i utbytte, noe som er vel 6 milliarder mer enn året før.

Realveksten i stønadene fra det offentlige var på 3,5 prosent i fjor. Det tilsvarer 1,1 prosentpoeng av veksten i husholdningenes disponible realinntekt.

Bruker mer enn vi tjener

For første gang siden 1988 var spareraten negativ i 2007. De foreløpige tallene viser en sparerate på

-1,2 prosent. Til sammenligning var den 0,1 prosent i 2006. Den negative spareraten skyldes at økningen i konsumet var høyere enn økningen i disponibel inntekt.

For nærmere omtale av husholdningstallene, se Økonomiske analyser 1/2008 og Kvartalsvis nasjonalregnskap .

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen