10229_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knri/arkiv
10229
Sterk vekst i lønn og aksjeutbytte
statistikk
2005-12-13T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knri, Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, husholdninger, ideelle organisasjoner, disponibel inntekt, disponibel realinntekt, sparerate, inntekter, utgifter, sparing, FISIM, nettofinansinvestering, aksjeutbytteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet3. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sterk vekst i lønn og aksjeutbytte

Husholdninger og ideelle organisasjoner sparte 6 prosent av inntekten sin i 3. kvartal 2005, mot 6,5 prosent i samme periode i 2004. Disponibel inntekt vokste med 6,3 prosent i de 3 første kvartalene i 2005 i forhold til samme periode året før.

Lønnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, vokste med 4,8 prosent de tre første kvartalene i 2005 i forhold til samme periode året før. Formuesinntektene som de siste årene har vokst kraftig, bidrar fortsatt til den høye veksten i disponibel inntekt. Det er spesielt mottatte aksjeutbytter som trekker opp veksten.

Husholdningenes nettorealinvesteringer, som består av investering i bolig og de selvstendig næringsdrivendes investeringer i produksjonsutstyr, er beregnet til i overkant av 9 milliarder kroner i 3. kvartal 2005. Uten inntektene fra aksjeutbytte hadde dermed finansinvesteringene vært klart negative dette kvartalet. Inklusive inntektene fra aksjeutbytte har nasjonalregnskapet beregnet at husholdninger og ideelle organisasjoner hadde finansinvesteringer på 3,3 milliarder kroner i 3. kvartal 2005.

Aksjeutbytte påvirker kvartalsmønsteret til disponibel inntekt og sparing

Utviklingen i husholdningenes inntekter har de siste årene vært sterkt preget av høye utbetalinger av aksjeutbytte. Det er grunn til å tro at mye av økningen i disse inntektene er skattemessig motivert. Fra 2006 vil inntekter fra aksjeutbytte som overstiger avkastingen av en risikofri kapitalplassering, bli skattlagt som alminnelig inntekt. Aksjeutbytte som er tatt ut før 2006, vil være skjermet fra denne skatten. De siste årene har de høye aksjeutbyttene også blitt fulgt av høy sparing og høye finansinvesteringer. Det er dermed grunnlag for å si at mye av inntektene fra aksjeutbytte reinvesteres i næringsvirksomhet og i mindre grad blir benyttet til privat forbruk.

Når nasjonalregnskapet beregner hvordan fordelingen av aksjeutbytte er gjennom året, legger vi til grunn at mesteparten av aksjeutbyttet utbetales i 2. kvartal. Med de høye aksjeutbyttene vi har observert de siste årene, vil det bety at inntektsutviklingen gjennom året blir preget av dette, med kraftig vekst i disponibel inntekt fra 1. til 2. kvartal. Siden utviklingen i inntektene er så preget av de høye aksjeutbyttene, publiserer nasjonalregnskapet også en serie som viser disponibel inntekt eksklusive aksjeutbytte. Denne serien viser et mye jevnere forløp gjennom året.

Revisjoner

Nasjonalregnskapet har nylig publisert endelige årstall for 2003 og nye foreløpige årstall for 2004. Revisjonene er innarbeidet i det kvartalsvise institusjonelle regnskapet slik at sum 4 kvartaler for 2003 og 2004 stemmer med de nye årstallene.

Beregningen av husholdningenes lønnsinntekter har fra og med denne publiseringen blitt endret, slik at de nå er konsistente med lønnskostnadene beregnet i det kvartalsvise arbeidskraftsregnskapet. Lønnskostnadene er justert for lønn betalt til utlandet og lønn mottatt fra utlandet basert på informasjon fra utenriksregnskapet. Konsekvensen av omleggingen er at sesongmønsteret har blitt endret.

Tabeller

Tabeller til publiseringen