Den disponible inntekten for husholdningene vokste i 1. kvartal, justert for normal sesong- og kalendervariasjon. Likevel ble konsumet redusert, men fra et høyt nivå som bidro til å trekke opp sparingen.
– Med en viss økning i disponibel inntekt og en nedgang særlig i bilkjøpene, økte sparingen i 1. kvartal. Sparingen er fortsatt lav sammenlignet med årene før pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Nasjonalinntekten var historisk høy i 2022, på grunn av de svært høye eksportprisene på petroleumsprodukter. Til tross for to kvartaler på rad med nedgang, etter den historiske toppen i 3. kvartal 2022 var den fortsatt høy.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Norge
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge var i 1. kvartal 1,3 prosent lavere enn kvartalet i forveien, justert for normal sesong- og kalendervariasjon. Nedgangen skyldes i hovedsak at bruttonasjonalproduktet (BNP) falt, som følge av lavere priser på gass- og oljeproduksjonen
Den Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. for Norge var om lag 2 prosent lavere enn i 4. kvartal 2022, men ligger fortsatt på et høyt nivå. At den disponible inntekten reduseres mer enn bruttonasjonalinntekten henger sammen med økt kapitalslit. Til tross for redusert konsum falt En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. for Norge om lag 11,5 prosent sammenlignet med forrige kvartal.
Offentlig forvaltning
Nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning var om lag 40 milliarder kroner lavere i 1. kvartal i år, sammenlignet med samme kvartal i fjor. I 2022 hadde offentlig forvaltning store skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten, samt inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) som bidro til et svært høyt nivå på nettofinansinvesteringene gjennom året. Disse inntektene ble redusert i 1. kvartal, men fra et høyt nivå. Nedgangen skyldes lavere priser på petroleumsprodukter. Sett bort fra petroleumsvirksomheten økte skatteinntektene på inntekt og formue.
Formuesinntektene til offentlig forvaltning vokste nær 25 prosent i 1. kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor. Det var særlig utbyttene som trakk opp.
Offentlige pensjoner og stønader var 5,7 prosent høyere enn i 1. kvartal 2022. Denne økningen i utgifter var hovedsakelig drevet av økte utgifter til alderspensjon. De arbeidsrelaterte stønadene vokste 3 prosent, trukket opp av økte utgifter til syke- og arbeidsavklaringspenger, mens arbeidsløshetsstønadene ble redusert.
Husholdninger
Husholdningenes disponible inntekt økte 2,6 prosent i 1. kvartal, justert for sesong- og kalendereffekter. Det største bidraget kom fra lønnsinntektene, som økte med 2,2 prosent. Økte Husholdningenes formuesinntekter består av aksjeutbytter, formuesinntekter tilknyttet forsikring, renteinntekter, tilbakeholdt overskudd i kollektive investeringsfond, leie av tomter og grunn samt FISIM på renteinntekter. sto også for et betydelig bidrag. Samtidig økte Husholdningenes formuesutgifter består av renteutgifter, leie av tomt og grunn, og FISIM på renteutgifter. og premier til kasser og fond, noe som trakk ned økningen i disponibel inntekt. Renteutgifter, som utgjør brorparten av formuesutgiftene, økte markert i 1. kvartal. Justert for prisvekst, økte disponibel inntekt 1,8 prosent.
Samtidig som inntektene økte, falt konsumet i husholdningene med hele 4,6 prosent. Dermed økte sparingen i husholdningene betydelig. Nedgangen i konsumet i 1. kvartal skyldes i stor grad unormalt lave bilkjøp, etter en kraftig vekst i 4. kvartal 2022. De store svingningene i bilkjøpene må ses i sammenheng med avgiften på nye elbiler som trådte i kraft fra januar 2023.
Husholdningenes sparerate er beregnet til 4,5 prosent, en oppgang fra -4,0 prosent i foregående kvartal. Holder man bidraget fra bilkjøpene utenfor, er spareraten beregnet til 2,9 prosent. Tilsvarende sparerate korrigert for bidragene fra bilkjøp i 4. kvartal 2022 var 0,2 prosent.
Spareraten eksklusive aksjeutbytter er beregnet til 0 prosent i 1. kvartal. Siden utbyttet er gjenstand for beskatning vil man ved å trekke ut aksjeutbyttet undervurdere spareraten. Dersom man i tillegg korrigerer for skatt på aksjeutbyttet var sparingen noe høyere.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 1. til 4. kvartal 2022 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Bruttonasjonalinntekten er samlet sett nedjustert 7,5 milliarder i 2022. Revisjonen skyldes i hovedsak en oppjustering av formuesinntekter og lønn til utlandet. Revisjonene i realregnskapet omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 1. kvartal 2023.
Husholdningenes sparerate er revidert opp fra –7,3 prosent til -4,0 prosent i 4. kvartal 2022. Revisjoner på husholdningenes disponible inntekt, konsum og korreksjon for sparing i pensjonsfond bidrar alle til å trekke opp sparingen i 4. kvartal 2022. Revisjonene knytter seg særlig til nytt datagrunnlag for sparing i pensjonsfond og til revidert sesongmønster. Husholdningenes sparing justert for bidraget fra bilkonsumet er revidert fra –3,3 prosent til opp 0,2 prosent.
For 2021 og fremover er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Finansregnskapet og inntekts- og kapitalregnskapet inneholder noen av de samme størrelsene, men baserer seg på ulikt kildegrunnlag og har ulike beregningsopplegg. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides.
