Den disponible inntekten til husholdningene økte 0,8 prosent i 2. kvartal, justert for normal Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte., viser tall fra det foreløpige inntekts- og kapitalregnskapet. Økte priser og en normalisering av bilkjøpene trakk konsumutgiftene opp og dermed falt sparingen sammenlignet med forrige kvartal.
– Sparingen i husholdningene har falt mye det siste året, og har den siste tiden vært lavere enn på lenge. Inntektene i husholdningene økte i 2. kvartal, men høy prisvekst gjorde at utgiftene vokste raskere enn inntektene, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Nasjonalinntekten for Norge gikk ned i 2. kvartal for tredje kvartal på rad. Nivået på nasjonalinntekten er likevel fortsatt høyt i et historisk perspektiv. Det skyldes særlig at verdiskapingen målt i løpende priser falt, som følge av nedgang i prisen på olje- og gasseksporten.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Nasjonalinntekten faller fra høye nivåer
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge var i 2. kvartal 4,5 prosent lavere enn kvartalet i forveien, justert for sesong- og kalendervariasjon. Dette var det tredje kvartalet på rad med nedgang og det skyldes i hovedsak at bruttonasjonalproduktet (BNP) målt i løpende priser har gått ned. Det var særlig en reduksjon i bruttoproduktet i petroleumsnæringen som trakk ned BNP i andre kvartal, hvilket henger sammen med nedgangen i prisene på olje- og særlig naturgass.
Den Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. for Norge ble redusert med 6,5 prosent sammenlignet med forrige kvartal. Økt kapitalslit gjorde at nedgangen i den disponible inntekten for Norge var noe større enn for BNI. En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. for Norge gikk ned om lag 26,9 prosent sammenlignet med forrige kvartal, trukket ned av både økt konsum og investeringer i fast realkapital.
Overskuddet i offentlig forvaltning reduseres
Overskuddet i offentlig forvaltning målt ved nettofinansinvesteringer var om lag 229 milliarder kroner i 2. kvartal. Det svarer til en nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor. I 2022 hadde offentlig forvaltning store skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten hovedsakelig grunnet høye gasspriser, som bidro til et svært høyt nivå på nettofinansinvesteringene gjennom året. Sammenlignet med samme kvartal i 2022 var skatteinntektene for offentlig forvaltning en del lavere i 2. kvartal i år, hvilket knytter seg til at skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten har gått ned.
Økte renteinntekter og utbytter sørget for at formuesinntektene til offentlig forvaltning vokste nær 5,2 prosent i 2. kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor.
Offentlig forvaltning har en betydelig netto formue, der den største komponenten er investeringene i Statens pensjonsfond utland. Verdien av utenlandsformuen økte med hele 2 870 mrd. kroner i første halvår, ifølge statistikken utenriksregnskapet. Det skyldes i hovedsak endring i aksjekurser, men svekket kronekurs bidro med 980 mrd. kroner.
Økningen i fondsverdi som følge av svakere krone øker ikke fondets kjøpekraft i utlandet, men gir en forskyving av kjøpekraft mellom offentlig forvaltning og andre innenlandske sektorer.
Offentlige pensjoner og stønader var 8,4 prosent høyere enn i 2. kvartal 2022. Denne økningen i utgifter var hovedsakelig drevet av økte utgifter til alderspensjon. De arbeidsrelaterte stønadene vokste 5,9 prosent, trukket opp av økte utgifter til syke- og arbeidsavklaringspenger, mens stønader til arbeidsledige sank. Grunnbeløpet i folketrygden ble hevet med 6,4 prosent fra 1. mai i år, og det er en viktig årsak til oppgangen i pensjoner og stønader sammenlignet med fjoråret, da en del ytelser justeres med utgangspunkt i grunnbeløpet.
Husholdningene sparer lite
Husholdningenes disponible inntekt økte 0,8 prosent i 2. kvartal, justert for sesong- og kalendereffekter. Det største bidraget kom fra en økning i pensjoner og stønader, i tillegg trakk lønnsinntektene opp. På den andre siden var det en nedgang i formuesinntektene og en økning i formuesutgiftene, som dempet veksten i disponibel inntekt. Justert for prisvekst var det en nedgang i den disponible inntekten på 1,2 prosent.
Målt i løpende priser økte husholdningenes konsum 2,6 prosent i 2. kvartal. Økningen må ses i sammenheng med det lave nivået i 1. kvartal som følge av svingninger i bilkjøpene, samt at prisene målt ved husholdningenes konsumdeflator økte 2 prosent over kvartalet. Til tross for økt disponibel inntekt falt dermed spareraten i husholdningene til 2,4 prosent i 2. kvartal fra 6,4 prosent i foregående kvartal.
Spareraten eksklusive aksjeutbytter er beregnet til -1,7 prosent i 2. kvartal. Siden utbyttet er gjenstand for beskatning, vil man ved å trekke ut aksjeutbyttet undervurdere spareraten. Dersom man korrigerer for skatt på aksjeutbyttet var sparingen noe høyere.
Store overskudd i finansielle foretak
Finansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste. i finansiell sektor økte nær 7 prosent i 2. kvartal. Økningen var i hovedsak drevet av høyere renteinntekter. Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. til de finansielle foretakene økte også i 2. kvartal, men ikke like mye som formuesinntektene. Renteutgiftene vokste markert, og differansen mellom renteinntektene og renteutgiftene i finansiell sektor har krympet siden 1. kvartal. Nettofinansinvesteringene for finansiell sektor økte 8 milliarder kroner fra forrige kvartal.
Sparingen i utlandet avtar
Netto finansinvesteringen i utlandet er halvert sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes lavere overskudd på handelsbalansen, særlig på grunn av lavere gasspriser. Økning i Norges netto formuesinntekter trekker i motsatt retning. Disse endringene er nærmere beskrevet i statistikken utenriksregnskapet.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 1. 2023 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Sesongjustert bruttonasjonalinntekt for Norge er nedjustert 9,3 milliarder i 1. kvartal fra forrige publisering. Revisjonen skyldes i hovedsak en nedjustering av bruttonasjonalprodukt, samt formuesinntekter og lønn til utlandet. Revisjonene i realregnskapet er omtalt i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 2. kvartal 2023.
Husholdningenes sesongjusterte sparerate er revidert opp fra 4,5 prosent til 6,4 prosent i 1. kvartal 2023. Revisjonene skyldes flere forhold, men det største bidraget kommer fra økte anslag på husholdningenes tvungne sparing i pensjonsfond.
I forbindelse med publisering av nye kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres tilbakegående utover det som er normal revisjonssyklus, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye kvartaler legges til.
For 2021 og fremover er Usikkerheten: Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder større enn normalt, da dette er foreløpige kvartaler. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Finansregnskapet og inntekts- og kapitalregnskapet inneholder noen av de samme størrelsene, men baserer seg på ulikt kildegrunnlag og har ulike beregningsopplegg. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides.
Torsdag 12. mars 2020 innførte Solberg-regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra 1. kvartal 2020 ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. I sesongjusteringsrutinen gjøres dette ved å spesifisere alle kvartalene i 2020 og 1. kvartal 2021 som ekstremverdier. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
