Veksten var bredt basert

Publisert:

Foreløpige fylkesfordelte tall viser at den økonomiske veksten i 2018 var bredt basert. Flere fylker hadde volumvekst i bruttoprodukt på over 2 prosent. Vest-Agder var fylket med høyest vekst.

Veksten i fylkene var bredt sammensatt, med bidrag fra flere ulike næringer, viser nye tall fra Fylkesfordelt nasjonalregnskap.  Bygg og anlegg var viktig for veksten i mange av fylkene. Det var også tilfelle for ulike tjenestenæringer.

Figur 1. Bruttoprodukt i basisverdi. Volumendring, årlig

2017 2018
Finnmark - Finnmárku 0.9 1.8
Troms - Romsa 1.9 2.5
Nordland 1.4 2
Trøndelag 3.8 1.5
Nord-Trøndelag (-2017) 0.6 0
Sør-Trøndelag (-2017) 4.8 0
Møre og Romsdal 1.7 1.7
Sogn og Fjordane -1.5 1.9
Hordaland 0.3 1.9
Rogaland 1.9 2.7
Vest-Agder -1.1 2.9
Aust-Agder 0.9 2
Telemark 1.6 2.2
Vestfold 0.6 2.1
Buskerud 0.1 1.7
Oppland 2 2.2
Hedmark 1.5 1.8
Oslo 2.5 2.7
Akershus 2.3 2.8
Østfold 2.3 2.1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge 1.9 2.4

Flere fylker med sterk vekst

Akershus og Oslo hadde solid vekst, henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent. I Oslo bidro spesielt informasjonsteknologisk og teknisk tjenesteyting til veksten, mens i Akershus var bygg- og anleggsnæringen viktig, slik den har vært i flere år.

I Hedmark og Oppland økte bruttoproduktet med henholdsvis 1,8 og 2,2 prosent i 2018. Veksten var fordelt på flere næringer, med bidrag blant annet fra bygg og anlegg i Hedmark og industri i Oppland.

Agderfylkene og Rogaland hadde sterk vekst i 2018. I Vest-Agder og særlig i Rogaland ble veksten trukket opp av tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. De foreløpige anslagene for 2017 viste en nedgang i bruttoproduktet på 0,4 prosent i Rogaland, men dette er nå revidert til en oppgang på 1,9 prosent. Det skyldes særlig at tjenester tilknyttet utvinning hadde en sterk oppgang også i 2017, som ikke var fanget opp i de foreløpige tallene. For Vest-Agder gikk revisjonene i motsatt retning, der svakere utvikling i metall- og maskinindustrien ga en nedjustering i bruttoproduktet for 2017.

På Vestlandet bidro industrinæringene til veksten, spesielt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Hordaland hadde en foreløpig anslått vekst i bruttoprodukt på 1,9 prosent i 2018. Der var teknisk tjenesteyting en viktig bidragsyter. Veksten i Sogn og Fjordane i 2017 har blitt revidert fra en oppgang på 1,6 prosent til en nedgang på 1,5 prosent. Dette skyldes revisjoner i blant annet akvakultur og transport.

I Trøndelag var veksten noe lavere enn i resten av landet, foreløpig anslått til 1,5 prosent. Det viktigste vekstbidraget kom fra bygg og anlegg.

I Nord-Norge var fiskeri og akvakultur viktig for veksten i fylkene, slik det også var i 2017. Troms hadde en vekst på 2,5 prosent i 2018. Der var også bygg og anleggsnæringen viktig.

Ulik næringsstruktur driver forskjeller mellom fylkene

Forskjellig utvikling i bruttoprodukt i de norske fylkene gjenspeiler ulik næringsstruktur. Etter 2014 falt for eksempel bruttoproduktet i maskinvareindustrien med om lag 25 prosent på landsbasis frem til 2016, og har deretter utviklet seg flatt i 2017 og 2018. Det trekker ned veksten i de fylkene der denne industrien er konsentrert; Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Samtidig var utviklingen ulikt fordelt mellom fylkene, og særlig Vest-Agder har blitt rammet av tilbakeslaget, hvilket har dempet veksten i fylket kraftig. I Hordaland var derimot nedgangen i maskinvareindustrien mindre bratt, og stabiliserte seg i 2017 og 2018.

Finansierings- og forsikringsvirksomhet fikk derimot ikke noen tilsvarende nedgang etter 2014, og veksten i denne næringen flatet først ut i 2018. Nær halvparten av bruttoproduktet i denne næringen ligger i Oslo.

Husholdningenes disponible inntekt

Normalt blir tall for husholdningenes disponible inntekt publisert sammen med fylkesfordelt nasjonalregnskap, men på grunn av utsatt publisering av inntekts- og kapitalregnskapet, utsettes også denne.

Revisjoner

Til publiseringen av endelige fylkesfordelte tall for 2017 har det blitt foretatt revisjoner fra de foreløpige tallene som ble publisert i fjor. Revisjonene kommer i hovedsak som følge av at vi innarbeider et mer omfattende tallmateriale i endelige tall enn det som ligger til grunn for foreløpige tall, både for fylkesdimensjonen og for totalene.

Hovedrevisjonen 2019 

I tillegg til revisjoner fra foreløpige til endelige tall, har gjennomføringen av hovedrevisjonen 2019 ført til revisjoner i tidligere publiserte tall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap har blitt avstemt med oppdaterte tall tilbake til 2008 som følge av hovedrevisjonen.

Klikk her for å lese mer om hovedrevisjonen.