437423
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
437423
statistikk
2021-01-12T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Statistikkbanktabell 09785: Årslønn, påløpt, etter næring, vil bli oppdatert med tall for året 2020 10.02.2021 kl. 08.00. Tabellen publiseres dermed 2 dager tidligere enn først annonsert. Øvrige tabeller under statistikken Nasjonalregnskap publiseres som tidligere annonsert 12.02.2021

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-0,9 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge i november

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
ÅrSum tre måneder, rullerendeMåned
20182019Juni 2020 - August 2020Juli 2020 - September 2020August 2020 - Oktober 2020September 2020 - November 2020November 2020
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
2Tall fra og med 2019 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt1,10,93,94,62,91,2-0,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,22,34,65,13,72,2-0,9
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart-5,0-6,10,92,0-0,7-3,23,9
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,36,36,64,01,72,0
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,61,49,89,34,01,3-1,4
Konsum i offentlig forvaltning0,51,92,42,82,41,70,0
Bruttoinvestering i fast realkapital2,24,8-1,0-1,00,53,1-2,2
Eksport i alt-1,20,51,04,23,42,2-2,6
Import i alt1,44,77,510,87,23,93,0
 
Sysselsatte personer1,61,6.-0,4..
Utførte timeverk1,61,8.3,4..

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
April 2020Mai 2020Juni 2020Juli 2020August 2020September 2020Oktober 2020November 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-7,95,77,13,1-1,41,50,3-1,4
¬ Konsum i husholdninger-7,76,07,23,1-1,61,60,2-1,4
¬¬ Varekonsum3,34,75,33,3-5,43,8-0,31,5
¬¬ Tjenestekonsum-13,97,68,81,92,50,61,4-3,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-97,434,0162,6218,123,3-45,5-5,3-34,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-78,9-5,3-7,891,713,04,236,214,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-11,9-0,76,02,62,0-0,11,9-1,3
Konsum i offentlig forvaltning-1,81,31,40,61,20,11,00,0
¬ Konsum i statsforvaltningen-2,11,53,6-0,60,90,50,60,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-2,51,73,9-0,60,90,50,50,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,7-0,10,8-0,30,50,61,70,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-1,51,1-0,71,81,4-0,21,3-0,2
Bruttoinvestering i fast realkapital-2,33,00,2-3,0-1,25,20,9-2,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-4,1-1,51,7-3,70,0-2,54,3-1,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)....2 765,0-87,7882,6-96,85 675,2-73,4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-1,53,7-0,7-2,3-2,27,9-1,2-1,5
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-4,52,11,9-2,1-3,37,3-0,2-1,3
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-5,62,23,3-3,5-2,810,3-2,0-2,0
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,6-2,81,4-11,21,01,425,7-0,4
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-8,23,24,2-4,1-1,814,8-3,0-2,9
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-8,10,11,6-0,1-0,32,2-4,21,1
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,31,32,4-3,9-6,84,61,0-1,8
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-2,61,9-0,50,4-4,12,33,00,0
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,87,2-6,1-2,70,39,1-3,2-1,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-80,10,238,5292,6-43,1-30,5-34,3-29,3
Lagerendring og statistiske avvik-31,8-30,188,95,896,8-35,7-45,0157,8
Bruttoinvestering i alt-5,40,54,9-2,18,7-2,3-4,69,0
Innenlandsk sluttanvendelse-5,52,94,90,92,20,0-1,02,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-4,63,93,51,1-0,92,50,2-1,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-0,42,5-0,2-0,11,01,90,1-0,4
Eksport i alt-7,7-0,52,82,5-0,91,91,5-2,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-3,9-4,8-0,45,95,51,50,8-3,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)-2,71,93,41,5-4,63,40,5-3,8
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-80,819,590,849,0-62,3-72,3-22,2-3,8
¬ Tjenester (eksport)-16,00,34,4-1,40,80,94,51,1
Samlet sluttanvendelse-6,21,94,31,41,30,5-0,30,6
Import i alt-14,20,710,62,21,80,11,33,0
¬ Tradisjonelle varer (import)-7,2-1,313,24,70,2-1,01,57,0
¬ Råolje og naturgass (import)4,2-31,925,8-35,271,4-9,432,2-37,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)-50,4160,98,6-55,937,370,0-44,1-12,0
¬ Tjenester (import)-25,9-0,93,68,50,2-3,05,7-1,8
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-3,82,22,61,11,10,6-0,7-0,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2-4,62,73,21,21,00,71,2-0,9
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-0,1-0,20,00,91,50,6-9,23,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-4,72,53,10,71,50,51,2-1,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-5,12,12,60,91,60,61,6-1,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-3,0-1,4-1,00,55,8-1,92,01,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,71,30,53,2-1,80,93,1-5,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-6,62,93,80,41,81,01,0-0,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-3,83,94,60,11,30,30,20,1
Produktavgifter og -subsidier-3,44,03,84,1-2,21,60,80,2

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
Februar 2020 - April 2020Mars 2020 - Mai 2020April 2020 - Juni 2020Mai 2020 - Juli 2020Juni 2020 - August 2020Juli 2020 - September 2020August 2020 - Oktober 2020September 2020 - November 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-10,5-15,5-10,60,79,89,34,01,3
¬ Konsum i husholdninger-10,5-15,3-10,21,210,19,43,91,3
¬¬ Varekonsum-1,10,46,010,310,15,90,71,4
¬¬ Tjenestekonsum-15,3-22,9-18,0-3,310,812,37,62,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-50,4-84,2-97,3-87,5-31,2454,977,2-32,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-50,2-79,9-89,4-78,8-33,696,387,473,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-11,0-19,1-17,8-8,93,47,86,32,9
Konsum i offentlig forvaltning-1,6-2,8-2,00,42,42,82,41,7
¬ Konsum i statsforvaltningen-1,5-3,4-2,11,23,83,02,21,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-1,7-3,9-2,51,24,13,42,31,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,10,41,00,81,00,81,62,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-1,8-2,2-1,9-0,31,22,52,62,1
Bruttoinvestering i fast realkapital-3,4-3,7-1,8-0,6-1,0-1,00,53,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-6,1-5,4-4,6-3,9-3,1-3,9-2,2-1,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)342,9..-90,7-70,1..176,0201,223,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-3,3-2,3-0,10,8-1,1-0,50,74,1
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-3,9-4,5-3,3-1,2-0,9-0,10,53,5
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)-5,1-7,3-5,4-2,2-0,60,71,84,7
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-14,6-13,7-8,6-10,8-9,4-10,22,714,6
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-4,3-7,8-7,6-2,8-0,13,25,38,6
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-9,0-8,9-7,3-4,6-1,41,50,2-0,5
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-3,8-4,61,61,2-0,9-5,0-5,4-1,6
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,80,50,40,6-1,3-1,4-1,61,6
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)-1,93,07,65,3-1,6-1,51,15,4
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-42,4-74,9-86,0-49,641,4215,8-14,9-54,0
Lagerendring og statistiske avvik-18,3-51,1-51,3-24,772,795,860,7-4,0
Bruttoinvestering i alt-5,2-10,5-8,7-3,24,76,25,52,2
Innenlandsk sluttanvendelse-6,7-10,8-7,9-0,56,36,64,01,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)-6,4-9,0-5,80,65,05,12,82,1
Etterspørsel fra offentlig forvaltning-1,7-1,7-0,21,41,61,92,22,4
Eksport i alt-4,7-7,0-7,4-3,61,04,23,42,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-3,1-6,3-7,9-6,50,68,210,86,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)-3,0-1,61,42,73,22,4-0,2-0,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-15,425,2-49,55,9-5,912,5-72,2-87,1
¬ Tjenester (eksport)-8,9-16,8-18,9-11,2-2,32,43,54,4
Samlet sluttanvendelse-6,1-9,7-7,7-1,54,75,93,91,8
Import i alt-11,8-19,4-17,4-6,07,510,87,23,9
¬ Tradisjonelle varer (import)-6,7-10,9-7,51,912,912,87,24,1
¬ Råolje og naturgass (import)-24,9-35,1-28,8-33,9-10,5-6,741,214,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)7,1-6,41,727,13,1-8,7-6,43,1
¬ Tjenester (import)-20,4-33,3-35,3-21,9-2,59,76,72,9
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3-4,3-6,5-4,6-0,13,94,62,91,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi-5,5-8,3-6,0-0,34,65,13,72,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart41,81,81,90,60,92,0-0,7-3,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-5,4-8,3-6,3-0,74,14,83,82,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-5,3-8,4-6,9-1,63,44,64,02,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-3,1-5,7-6,3-5,0-0,82,55,13,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,9-1,7-1,51,12,73,12,10,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-6,8-10,5-8,4-1,84,35,54,42,8
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-5,4-7,9-4,41,86,45,43,21,4
Produktavgifter og -subsidier-6,4-8,3-4,32,97,57,13,12,1

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 526 8771 583 194389 218415 395375 572349 006369 224
¬ Konsum i husholdninger1 446 5351 497 604370 084392 007353 768329 999351 830
¬¬ Varekonsum668 301677 948166 590181 366153 678178 168185 466
¬¬ Tjenestekonsum704 739743 791185 559189 196186 000152 205164 937
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet121 710127 38539 57528 95721 7248545 282
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-48 215-51 520-21 639-7 513-7 634-1 228-3 854
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 34285 59019 13423 38821 80319 00717 393
Konsum i offentlig forvaltning826 111868 066216 554218 133223 620234 741225 223
¬ Konsum i statsforvaltningen403 644423 407105 137107 661109 601115 121111 114
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 562372 08792 58294 12296 730100 99498 072
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 08251 32112 55613 53912 87114 12713 042
¬ Konsum i kommuneforvaltningen422 467444 659111 417110 472114 019119 620114 108
 
Bruttoinvestering i fast realkapital850 304914 603234 718243 620219 824223 121222 795
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 077178 12145 90549 80544 52945 40343 342
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8 3182 8158449922 053254590
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)688 909733 668187 969192 823173 242177 464178 863
¬¬Næringer (bruttoinvestering)301 448325 43882 01888 34175 86177 07276 851
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 7153 8719201 098791780567
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)182 608192 90647 78550 15047 36845 17445 045
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)40 42551 58512 55715 86111 30611 26311 117
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 70077 07720 75621 23316 39619 85620 121
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 519194 76349 22348 03344 85845 88145 500
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)193 942213 46756 72956 44852 52354 51156 513
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander35739384111911627
Lagerendring og statistiske avvik146 479144 84625 83931 91860 2453 21022 235
Bruttoinvestering i alt997 1401 059 842260 642275 649280 160226 347245 057
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 350 1283 511 102866 414909 177879 352810 094839 504
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 041 8973 184 927793 742826 351772 434761 211773 310
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 020 0531 081 532273 283274 582276 143289 252281 736
 
Eksport i alt1 349 4761 296 221303 366344 054313 402238 869254 639
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 429432 332103 125113 063108 11295 63195 843
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 275463 69491 291131 239108 03561 29876 283
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 02712 4742 7322 1913 7311 9792 058
¬ Tjenester (eksport)357 745387 721106 21897 56193 52479 96180 455
 
Samlet sluttanvendelse4 699 6044 807 3231 169 7801 253 2311 192 7541 048 9631 094 142
 
Import i alt1 145 7041 238 835316 592319 385292 955259 277276 674
¬ Tradisjonelle varer (import)680 013736 179179 873188 275181 143175 821187 556
¬ Råolje og naturgass (import)24 17824 9757 8547 2135 9173 2083 511
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 88335 57210 1187 3339 20710 2419 040
¬ Tjenester (import)403 630442 109118 747116 56496 68870 00776 567
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 553 9003 568 488853 188933 847899 799789 686817 468
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 935 3783 068 407751 986795 791784 452726 706737 339
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3618 522500 081101 201138 056115 34762 98080 129
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 543 0222 669 508652 035691 109691 423632 030637 044
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 901 2341 992 855483 120520 996520 128451 480462 725
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)218 578231 21157 12059 09262 89256 38954 923
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)352 825358 77087 71796 99090 19468 02580 372
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 329 8311 402 874338 283364 914367 043327 065327 430
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)641 788676 653168 914170 113171 295180 550174 318
Produktavgifter og -subsidier392 356398 89999 952104 68193 02994 676100 296

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 526 8771 548 014384 044404 452359 532333 262357 446
¬ Konsum i husholdninger1 446 5351 465 262365 157382 656338 428316 632341 027
¬¬ Varekonsum668 301668 007164 484178 373153 660175 138179 958
¬¬ Tjenestekonsum704 739724 766183 514184 552172 200141 938160 070
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet121 710122 75238 15727 04719 9507414 682
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-48 215-50 264-20 998-7 316-7 382-1 185-3 683
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 34282 75318 88721 79621 10416 63016 419
Konsum i offentlig forvaltning826 111841 508210 479211 636212 505209 983213 995
¬ Konsum i statsforvaltningen403 644411 130103 144103 657105 229103 293106 425
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 562361 20390 63090 87092 55390 43993 486
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 08249 92712 51412 78612 67512 85412 939
¬ Konsum i kommuneforvaltningen422 467430 378107 335107 979107 277106 691107 571
 
Bruttoinvestering i fast realkapital850 304891 426228 703235 410210 828208 965210 790
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 077172 30644 42447 42541 41040 50640 161
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8 3182 6428239161 911190468
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)688 909716 478183 456187 068167 507168 269170 162
¬¬Næringer (bruttoinvestering)301 448318 27480 38185 71973 13972 89673 322
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 7153 7668981 060753728537
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)182 608189 00146 93948 76545 81442 83443 182
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)40 42550 29312 27015 37010 82910 57510 533
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 70075 21420 27320 52415 74318 75919 070
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 519190 30047 91446 68043 61543 87443 358
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)193 942207 90455 16154 66950 75351 49853 482
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander35737881106841424
Lagerendring og statistiske avvik146 479145 78826 64732 92658 3486 15121 015
Bruttoinvestering i alt997 1401 037 592255 431268 442269 260215 130231 830
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 350 1283 427 114849 954884 530841 297758 375803 271
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 041 8973 106 001777 979803 156739 545711 514741 603
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 020 0531 049 412265 641266 305263 259261 482267 477
 
Eksport i alt1 349 4761 356 582329 619356 192350 147316 837327 519
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 429429 387104 425111 303105 16696 962103 029
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 275544 745121 334152 122156 107141 228143 593
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 02712 1952 5652 0083 2621 6441 852
¬ Tjenester (eksport)357 745370 256101 29590 75985 61277 00379 045
 
Samlet sluttanvendelse4 699 6044 783 6971 179 5731 240 7211 191 4441 075 2121 130 789
 
Import i alt1 145 7041 199 522307 270300 424278 737240 210259 927
¬ Tradisjonelle varer (import)680 013718 462175 843179 501173 841162 560176 574
¬ Råolje og naturgass (import)24 17825 3968 0767 1516 9044 9504 700
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 88333 0159 5566 5748 1968 3067 464
¬ Tjenester (import)403 630422 650113 794107 19889 79764 39571 190
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 553 9003 584 175872 303940 298912 707835 002870 863
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 935 3783 003 219741 439780 690748 410683 429718 651
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart618 522580 956130 865159 608164 297151 573152 212
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 543 0222 605 506642 257677 713654 604591 715621 222
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 901 2341 949 758478 007512 113492 704435 743457 149
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)218 578224 46853 93958 20757 37752 34051 575
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)352 825358 09990 24497 12393 45177 64389 538
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 329 8311 367 192333 824356 782341 877305 760316 036
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)641 788655 748164 250165 600161 900155 972164 073
Produktavgifter og -subsidier392 356397 71399 182102 97793 80691 71497 429

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,61,42,30,9-3,6-13,8-6,9
¬ Konsum i husholdninger1,71,32,10,8-3,8-13,4-6,6
¬¬ Varekonsum2,50,01,0-0,3-2,04,19,4
¬¬ Tjenestekonsum1,12,83,03,2-3,2-20,6-12,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,90,93,2-5,1-21,6-97,7-87,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,84,23,010,5-13,7-91,2-82,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-0,53,04,63,0-1,6-19,4-13,1
Konsum i offentlig forvaltning0,51,92,22,92,2-0,71,7
¬ Konsum i statsforvaltningen-0,11,92,13,23,60,63,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-0,11,61,82,73,50,23,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,33,84,16,53,93,43,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,11,92,22,60,8-1,80,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,24,88,14,51,6-4,9-7,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,712,610,312,310,5-5,8-9,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)738,3-68,2242,1-54,7557,8-69,0-43,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,54,07,33,3-1,4-4,5-7,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)3,15,68,84,4-1,3-6,6-8,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-37,138,760,033,0-6,7-27,2-40,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)0,73,56,4-0,1-1,5-8,4-8,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)4,024,433,923,4-0,8-9,9-14,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)11,6-0,61,22,3-0,71,1-5,9
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,5-1,71,5-3,7-8,6-8,6-9,5
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,17,210,48,35,72,8-3,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-5,25,86,84,5-13,1-85,3-69,8
Lagerendring og statistiske avvik20,0-0,58,4-23,5-2,3-76,8-21,1
Bruttoinvestering i alt4,34,18,10,00,7-12,7-9,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,33,91,1-0,9-10,2-5,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,32,13,42,0-1,5-8,1-4,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,92,93,84,02,80,00,7
 
Eksport i alt-1,20,5-3,04,53,2-4,4-0,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,54,65,61,5-3,1-7,8-1,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)-5,0-4,3-13,35,88,510,918,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-33,01,4-15,977,84,4-63,4-27,8
¬ Tjenester (eksport)2,43,53,35,22,1-18,4-22,0
 
Samlet sluttanvendelse1,21,81,92,00,3-8,5-4,1
 
Import i alt1,44,75,33,0-2,7-21,3-15,4
¬ Tradisjonelle varer (import)2,95,75,91,5-3,9-10,80,4
¬ Råolje og naturgass (import)37,15,035,325,447,7-9,9-41,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,7-12,91,4-17,626,0-20,0-21,9
¬ Tjenester (import)-0,24,72,96,1-4,8-40,0-37,4
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,10,90,81,71,2-4,0-0,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,22,33,71,7-0,1-6,6-3,1
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-5,0-6,1-13,31,87,89,816,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,32,53,91,80,3-6,5-3,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,92,64,51,60,4-7,1-4,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,72,73,61,21,4-6,1-4,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,21,57,1-0,21,5-1,2-0,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)3,52,83,92,10,0-8,7-5,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,82,22,32,50,0-4,9-0,1
Produktavgifter og -subsidier1,51,42,51,2-2,8-7,4-1,8

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,31,91,81,92,21,9
¬ Konsum i husholdninger2,12,21,91,81,81,81,8
¬¬ Varekonsum2,61,50,60,1-1,50,31,8
¬¬ Tjenestekonsum1,62,62,72,94,13,91,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,83,83,75,96,912,48,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge3,02,52,42,22,31,21,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,23,43,62,43,68,74,6
Konsum i offentlig forvaltning3,93,23,52,73,86,22,3
¬ Konsum i statsforvaltningen3,73,02,92,03,16,02,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,63,02,82,53,26,42,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,72,83,9-1,32,83,70,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen4,13,34,23,44,56,32,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,82,62,21,82,74,03,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,43,44,72,56,38,24,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)5,16,6-7,810,4-7,327,423,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,02,41,71,61,92,92,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,82,31,52,02,13,52,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)1,82,82,32,02,84,33,1
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,52,11,31,61,93,32,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,62,61,03,52,33,93,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,52,51,92,02,53,63,1
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,32,31,51,01,52,12,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,22,72,11,41,82,92,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,03,94,64,55,913,28,3
Lagerendring og statistiske avvik13,6-0,62,92,82,9-49,19,1
Bruttoinvestering i alt4,22,12,32,22,82,53,6
 
Innenlandsk sluttanvendelse3,22,52,42,22,73,52,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,82,52,32,02,43,62,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,83,13,32,53,45,52,4
 
Eksport i alt14,1-4,4-9,4-6,8-9,1-20,6-15,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)6,20,7-0,91,62,7-3,6-5,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)30,3-14,9-28,2-19,1-26,4-47,8-29,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,92,35,211,216,021,14,3
¬ Tjenester (eksport)3,04,76,14,15,01,3-2,9
 
Samlet sluttanvendelse6,10,5-0,9-0,4-0,7-3,3-2,4
 
Import i alt4,43,33,04,23,75,53,3
¬ Tradisjonelle varer (import)4,62,52,02,93,36,23,8
¬ Råolje og naturgass (import)28,3-1,7-8,01,4-9,2-35,2-23,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)2,67,76,19,14,614,914,4
¬ Tjenester (import)3,24,64,86,15,25,83,1
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi26,7-0,4-2,3-1,9-2,1-5,8-4,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,82,22,31,62,92,81,2
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart329,4-13,9-26,3-18,4-25,9-50,7-31,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,82,52,71,93,12,81,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,42,22,21,62,40,60,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,53,08,50,78,44,00,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)7,80,2-4,5-1,7-6,7-12,6-7,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,52,63,12,73,93,32,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)4,33,24,22,75,28,73,3
Produktavgifter og -subsidier2,90,3-0,20,11,22,62,2

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 526 8771 583 194399 166400 755385 952345 289378 444
¬ Konsum i husholdninger1 446 5351 497 604377 561378 838364 565326 873358 920
¬¬ Varekonsum668 301677 948170 622170 342165 562175 702188 251
¬¬ Tjenestekonsum704 739743 791187 335190 561183 081151 562168 738
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet121 710127 38532 41131 59427 0437844 252
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-48 215-51 520-12 806-13 659-11 121-1 175-2 321
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 34285 59021 60521 91721 38718 41619 524
Konsum i offentlig forvaltning826 111868 066218 774220 758226 175227 530227 495
¬ Konsum i statsforvaltningen403 644423 407106 479107 052111 724112 305112 543
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 562372 08793 47693 93598 37898 68299 037
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 08251 32113 00313 11713 34613 62213 506
¬ Konsum i kommuneforvaltningen422 467444 659112 295113 706114 450115 226114 952
 
Bruttoinvestering i fast realkapital850 304914 603234 825234 563226 395226 154222 349
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 077178 12145 43048 10246 32845 91342 826
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8 3182 8158409962 070237586
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)688 909733 668188 555185 464177 996180 004178 937
¬¬Næringer (bruttoinvestering)301 448325 43883 02083 35380 06877 08677 614
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 7153 8711 025992815756669
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)182 608192 90649 06548 51147 91145 07546 268
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)40 42551 58513 42613 71212 31911 56411 938
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 70077 07719 50420 13719 02219 69018 739
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 519194 76349 07647 33645 66545 96545 290
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)193 942213 46756 45954 77552 26356 95256 033
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander35739399101891442
Lagerendring og statistiske avvik146 479144 84637 77431 21836 2679 89431 324
Bruttoinvestering i alt997 1401 059 842272 698265 881262 751236 062253 715
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 350 1283 511 102890 639887 394874 878808 881859 654
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 041 8973 184 927806 496806 978790 123752 822784 876
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 020 0531 081 532275 233275 533278 438284 482283 528
 
Eksport i alt1 349 4761 296 221309 921332 138310 489246 939268 661
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 429432 332106 528110 566108 09895 05899 317
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 275463 694101 883119 86598 34770 46787 093
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 02712 4742 7322 1913 7311 9792 058
¬ Tjenester (eksport)357 745387 72198 77899 516100 31379 43580 194
 
Samlet sluttanvendelse4 699 6044 807 3231 200 5601 219 5331 185 3661 055 8201 128 315
 
Import i alt1 145 7041 238 835313 617313 371303 186258 423280 707
¬ Tradisjonelle varer (import)680 013736 179184 802183 612181 379174 522192 665
¬ Råolje og naturgass (import)24 17824 9757 3717 0826 5373 4793 005
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 88335 57210 1187 3339 20710 2419 040
¬ Tjenester (import)403 630442 109111 326115 344106 06370 18275 998
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 553 9003 568 488886 942906 162882 181797 397847 608
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 935 3783 068 407776 306780 468772 740729 889759 542
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2618 522500 081110 636125 694109 44167 50888 066
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 543 0222 669 508676 024680 411675 998635 755659 067
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 901 2341 992 855504 917507 906501 774462 551482 508
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)218 578231 21160 39359 40361 34056 80257 666
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)352 825358 77090 40089 42185 40076 95782 010
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 329 8311 402 874354 124359 082355 034328 792342 832
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)641 788676 653171 107172 505174 225173 204176 559
Produktavgifter og -subsidier392 356398 899100 282100 05796 74294 135100 475

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2018-priser. Millioner kroner1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 526 8771 548 014390 302388 966372 289332 017363 447
¬ Konsum i husholdninger1 446 5351 465 262369 403367 984352 168315 444345 592
¬¬ Varekonsum668 301668 007168 617167 622164 555173 587184 077
¬¬ Tjenestekonsum704 739724 766182 075183 817173 389142 318159 964
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet121 710122 75231 18029 73124 9066753 779
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-48 215-50 264-12 470-13 187-10 681-1 135-2 228
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 34282 75320 89920 98120 12116 57317 855
Konsum i offentlig forvaltning826 111841 508210 996212 385212 788208 440214 614
¬ Konsum i statsforvaltningen403 644411 130103 125103 864105 286103 029106 422
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 562361 20390 61091 10992 56590 19193 482
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 08249 92712 51512 75412 72212 83812 940
¬ Konsum i kommuneforvaltningen422 467430 378107 871108 522107 502105 411108 192
 
Bruttoinvestering i fast realkapital850 304891 426228 573227 142216 335212 493210 153
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 077172 30643 60745 90643 16841 20139 325
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8 3182 6428189191 927174463
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)688 909716 478184 148180 317171 239171 118170 365
¬¬Næringer (bruttoinvestering)301 448318 27481 19080 89977 19173 07773 917
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 7153 7661 000958777705635
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)182 608189 00148 02547 21946 33542 85444 226
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)40 42550 29313 11913 21011 80610 94311 333
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)75 70075 21419 04619 51218 27318 57517 723
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 519190 30048 01346 23443 86944 02943 386
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)193 942207 90454 94453 18450 17954 01353 062
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3573789493851238
Lagerendring og statistiske avvik146 479145 78837 80727 33135 97419 23432 724
Bruttoinvestering i alt997 1401 037 592266 474254 567252 393231 738242 915
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 350 1283 427 114867 772855 918837 471772 195820 976
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 041 8973 106 001785 445781 668756 317711 575748 426
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 020 0531 049 412265 940265 569262 967262 452267 677
 
Eksport i alt1 349 4761 356 582329 927352 502347 073320 171335 340
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 429429 387106 945108 394105 49097 085105 672
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 275544 745127 567148 371144 848146 300150 163
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)12 02712 1952 5652 0083 2621 6441 852
¬ Tjenester (eksport)357 745370 25692 85193 72993 47375 14377 654
 
Samlet sluttanvendelse4 699 6044 783 6971 197 6991 208 4191 184 5441 092 3661 156 316
 
Import i alt1 145 7041 199 522302 648298 424288 222237 849262 447
¬ Tradisjonelle varer (import)680 013718 462179 804176 951173 883160 563180 741
¬ Råolje og naturgass (import)24 17825 3967 5057 2797 3585 1464 142
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 88333 0159 5566 5748 1968 3067 464
¬ Tjenester (import)403 630422 650105 784107 62098 78563 83570 101
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 553 9003 584 175895 051909 996896 321854 517893 869
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 935 3783 003 219757 320757 191741 369696 730732 815
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3618 522580 956137 730152 805154 952157 786161 054
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 543 0222 605 506657 335657 557645 621605 143634 657
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 901 2341 949 758492 996492 296482 977449 704470 491
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)218 578224 46857 09957 16756 44952 88454 186
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)352 825358 09991 52689 65189 28487 92190 510
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 329 8311 367 192344 372345 478337 244308 899325 795
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)641 788655 748164 339165 261162 645155 439164 166
Produktavgifter og -subsidier392 356397 71399 98599 63495 74891 58898 159

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201820193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Tall fra og med 2019 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,61,40,4-0,3-4,3-10,89,5
¬ Konsum i husholdninger1,71,30,4-0,4-4,3-10,49,6
¬¬ Varekonsum2,50,0-0,2-0,6-1,85,56,0
¬¬ Tjenestekonsum1,12,80,71,0-5,7-17,912,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,90,91,8-4,6-16,2-97,3460,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,84,2-0,65,7-19,0-89,496,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-0,53,00,50,4-4,1-17,67,7
Konsum i offentlig forvaltning0,51,90,60,70,2-2,03,0
¬ Konsum i statsforvaltningen-0,11,90,60,71,4-2,13,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt-0,11,60,60,61,6-2,63,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,33,80,81,9-0,30,90,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,11,90,50,6-0,9-1,92,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,24,82,8-0,6-4,8-1,8-1,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,712,60,45,3-6,0-4,6-4,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)738,3-68,237,212,4109,6-91,0166,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,54,03,3-2,1-5,0-0,1-0,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)3,15,64,1-0,4-4,6-5,31,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-37,138,71,8-4,3-18,9-9,2-10,0
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)0,73,52,9-1,7-1,9-7,53,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)4,024,48,60,7-10,6-7,33,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)11,6-0,64,22,4-6,31,6-4,6
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,5-1,7-0,2-3,7-5,10,4-1,5
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,17,25,3-3,2-5,77,6-1,8
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-5,25,81,3-1,0-8,9-85,9214,9
Lagerendring og statistiske avvik20,0-0,5-6,5-27,731,6-46,570,1
Bruttoinvestering i alt4,34,11,4-4,5-0,9-8,24,8
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,30,7-1,4-2,2-7,86,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,32,11,1-0,5-3,2-5,95,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,92,91,5-0,1-1,0-0,22,0
 
Eksport i alt-1,20,5-1,96,8-1,5-7,84,7
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,54,6-0,21,4-2,7-8,08,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)-5,0-4,3-4,016,3-2,41,02,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-33,01,4-43,0-21,762,4-49,612,6
¬ Tjenester (eksport)2,43,51,20,9-0,3-19,63,3
 
Samlet sluttanvendelse1,21,80,00,9-2,0-7,85,9
 
Import i alt1,44,70,1-1,4-3,4-17,510,3
¬ Tradisjonelle varer (import)2,95,7-1,1-1,6-1,7-7,712,6
¬ Råolje og naturgass (import)37,15,047,1-3,01,1-30,1-19,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)-16,7-12,9-7,9-31,224,71,3-10,1
¬ Tjenester (import)-0,24,70,71,7-8,2-35,49,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,10,9-0,11,7-1,5-4,74,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,22,30,70,0-2,1-6,05,2
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-5,0-6,1-3,910,91,41,82,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,32,50,70,0-1,8-6,34,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,92,60,7-0,1-1,9-6,94,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)1,72,70,00,1-1,3-6,32,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,21,51,7-2,0-0,4-1,52,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)3,52,80,60,3-2,4-8,45,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,82,20,50,6-1,6-4,45,6
Produktavgifter og -subsidier1,51,40,6-0,4-3,9-4,37,2

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

Moderat nedgang i fastlandsøkonomien i november

Moderat nedgang i fastlandsøkonomien i november

Publisert 12. januar 2021

BNP Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i november, justert for normale sesongsvingninger. Nedgangen følger etter seks måneder med oppgang etter det brå fallet i vår. Aktiviteten i fastlandsøkonomien var dermed 2,4 prosent lavere i november enn i februar.

Les artikkelen
Omklassifisering av NRK

Omklassifisering av NRK

Publisert 4. desember 2019

Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. 

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Publisert 29. august 2019

Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 6. november 2019

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB