400732
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
400732
statistikk
2020-06-05T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-4,7 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge fra mars til april

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
ÅrSum tre måneder, rullerendeMåned
20182019November 2019 - Januar 2020Desember 2019 - Februar 2020Januar 2020 - Mars 2020Februar 2020 - April 2020April 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige.
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
Bruttonasjonalprodukt1,31,21,51,1-1,6-4,6-4,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,22,30,10,0-2,1-5,7-4,7
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart-3,7-5,711,48,01,61,90,2
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,4-1,00,0-2,9-7,1-4,5
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,91,5-0,4-0,3-4,2-10,3-6,7
Konsum i offentlig forvaltning1,41,71,41,80,8-2,5-3,3
Bruttoinvestering i fast realkapital2,86,1-3,1-4,0-5,3-3,4-0,3
Eksport i alt-0,21,56,62,4-1,4-4,3-6,0
Import i alt1,95,2-0,7-0,6-5,1-11,2-8,2
 
Sysselsatte personer1,61,6..0,0.
Utførte timeverk1,81,8..-2,3.

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
September 2019Oktober 2019November 2019Desember 2019Januar 2020Februar 2020Mars 2020April 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,4-0,30,5-1,20,41,0-13,7-6,7
¬ Konsum i husholdninger-0,3-0,40,6-1,30,50,9-13,7-6,4
¬¬ Varekonsum0,4-1,21,2-2,40,31,9-4,22,5
¬¬ Tjenestekonsum-0,20,70,30,00,00,0-15,7-12,4
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-3,2-0,9-1,3-0,23,10,2-67,8-88,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,13,8-0,76,2-2,5-2,8-56,0-78,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner-1,91,10,21,0-1,41,6-13,2-12,8
Konsum i offentlig forvaltning0,20,10,40,31,8-0,1-3,8-3,3
¬ Konsum i statsforvaltningen0,10,10,90,02,9-0,2-3,0-2,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,10,00,90,13,5-0,3-3,4-3,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,21,20,6-0,3-1,30,50,01,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,40,2-0,10,50,80,0-4,7-3,9
Bruttoinvestering i fast realkapital1,60,7-2,90,6-4,80,8-1,7-0,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,16,2-0,2-0,1-2,0-2,82,1-2,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-50,6271,5-72,2-81,779,6280,8-85,3708,4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,2-1,7-2,51,1-5,61,4-2,1-0,2
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,20,9-2,91,1-5,51,9-2,2-2,4
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)0,91,8-3,33,2-6,52,3-4,1-3,0
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-1,69,1-1,11,8-22,50,10,3-8,7
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,11,6-4,6-1,92,10,8-3,2-8,6
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-0,40,7-0,71,9-15,42,8-0,6-2,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-0,62,2-2,118,3-17,36,4-9,212,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,1-0,7-2,1-2,7-3,71,31,3-1,3
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)10,8-7,7-1,61,3-5,80,0-2,05,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4,13,0-7,10,69,1-1,0-47,7-81,1
Lagerendring og statistiske avvik-17,318,1-53,199,124,9-13,5-53,1-37,2
Bruttoinvestering i alt-0,42,2-8,05,7-1,9-0,9-7,2-2,3
Innenlandsk sluttanvendelse-0,20,5-2,11,20,10,2-9,3-4,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,6-0,5-0,2-0,2-0,60,8-8,4-4,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,3-1,50,00,50,3-0,1-3,5-1,7
Eksport i alt2,3-0,17,20,1-4,11,5-1,5-6,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,0-0,90,80,6-4,01,7-2,3-4,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)0,16,318,80,0-11,35,51,1-4,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)1 666,2-83,1109,3-44,6201,2-90,1738,6-86,2
¬ Tjenester (eksport)0,1-0,50,60,82,20,2-6,3-7,4
Samlet sluttanvendelse0,40,40,40,9-1,10,5-7,2-5,0
Import i alt3,2-2,9-0,72,7-2,7-0,1-11,8-8,2
¬ Tradisjonelle varer (import)0,9-2,3-0,92,6-0,9-1,0-4,5-6,7
¬ Råolje og naturgass (import)-3,4-27,586,79,8-13,8-12,0-23,84,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)155,1-36,1-36,230,2-22,333,3-12,0-29,9
¬ Tjenester (import)-1,42,5-0,30,9-3,30,2-23,0-10,0
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,51,50,70,2-0,50,7-5,7-4,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi20,00,20,1-0,30,10,4-6,9-4,7
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-4,410,64,83,7-4,62,42,00,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi-0,10,20,2-0,40,40,2-6,7-5,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)-0,20,30,2-0,70,30,4-6,9-5,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-0,91,0-0,10,4-0,60,1-3,7-3,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-0,90,8-0,1-4,12,61,2-5,0-0,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,10,10,30,0-0,10,2-8,0-7,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,10,00,30,30,7-0,2-6,2-3,7
Produktavgifter og -subsidier0,90,1-0,70,4-1,41,6-8,3-2,6

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
Juli 2019 - September 2019August 2019 - Oktober 2019September 2019 - November 2019Oktober 2019 - Desember 2019November 2019 - Januar 2020Desember 2019 - Februar 2020Januar 2020 - Mars 2020Februar 2020 - April 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner0,40,1-0,2-0,4-0,4-0,3-4,2-10,3
¬ Konsum i husholdninger0,30,1-0,2-0,5-0,5-0,4-4,2-10,2
¬¬ Varekonsum-0,5-0,2-0,1-0,6-1,0-1,2-1,1-0,8
¬¬ Tjenestekonsum0,70,50,50,70,60,4-5,2-14,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,3-0,5-3,1-4,0-2,00,8-20,5-53,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,60,83,26,15,84,3-19,0-50,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,7-0,1-0,90,20,41,0-4,1-11,7
Konsum i offentlig forvaltning0,70,50,50,71,41,80,8-2,5
¬ Konsum i statsforvaltningen0,70,30,40,72,02,62,1-1,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,70,20,40,62,22,92,5-1,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,70,81,11,60,8-0,2-1,00,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,60,70,60,60,71,0-0,5-3,7
Bruttoinvestering i fast realkapital2,72,22,4-0,2-3,1-4,0-5,3-3,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,52,73,44,12,0-0,5-3,3-3,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)22,1432,1129,352,4-76,8-68,2-63,093,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,91,31,7-1,4-3,7-4,4-5,5-3,5
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,50,50,0-1,2-3,3-3,6-5,2-3,7
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)4,31,51,40,2-1,9-2,1-5,4-4,8
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-4,4-0,33,48,3-2,5-11,6-21,7-17,8
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,60,61,6-1,5-3,4-2,8-1,3-3,4
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)11,06,93,40,6-4,3-8,0-13,1-8,8
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)5,1-0,1-1,03,54,56,1-7,4-3,4
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-0,5-1,3-2,2-3,8-5,9-6,3-4,9-1,8
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)4,03,46,0-1,9-4,6-6,3-6,1-3,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,00,83,3-0,9-0,62,2-10,7-43,2
Lagerendring og statistiske avvik-11,3-13,0-31,6-20,2-10,434,310,3-30,7
Bruttoinvestering i alt1,10,5-1,5-2,2-3,8-0,9-4,0-5,9
Innenlandsk sluttanvendelse0,60,3-0,4-0,7-1,00,0-2,9-7,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,00,50,4-0,4-0,7-0,7-3,1-6,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,31,11,60,10,10,1-0,6-2,6
Eksport i alt-1,5-0,63,75,86,62,4-1,4-4,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-0,21,62,21,4-0,5-1,4-3,1-3,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,2-4,47,016,919,17,2-2,5-3,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-43,14,875,2-42,3-6,7-44,458,2-46,1
¬ Tjenester (eksport)2,11,10,60,21,62,60,9-4,7
Samlet sluttanvendelse0,10,10,71,01,00,7-2,5-6,3
Import i alt0,20,40,9-0,5-0,7-0,6-5,1-11,2
¬ Tradisjonelle varer (import)-1,0-0,9-1,4-1,6-0,70,2-1,8-5,9
¬ Råolje og naturgass (import)46,84,1-4,98,049,326,5-8,4-30,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)-8,517,166,0-10,2-33,6-27,1-8,41,6
¬ Tjenester (import)1,30,90,81,60,3-0,7-10,1-19,3
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi30,0-0,10,61,51,51,1-1,6-4,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,60,30,30,10,10,0-2,1-5,7
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4-3,9-2,62,511,011,48,01,61,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,60,30,20,10,20,1-1,9-5,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,70,20,20,00,0-0,2-2,2-6,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,0-0,8-0,60,10,40,3-1,5-3,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,10,20,0-1,4-1,7-1,8-1,1-2,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,70,40,30,30,30,2-2,6-7,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,50,50,50,50,80,9-1,2-4,9
Produktavgifter og -subsidier0,60,50,70,1-0,6-0,5-3,1-5,6

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 533 5701 591 322384 992397 700391 092417 539377 897
¬ Konsum i husholdninger1 449 0711 501 128362 222374 863371 070392 973354 879
¬¬ Varekonsum658 422668 067157 546167 941163 755178 825152 121
¬¬ Tjenestekonsum714 718754 217186 902187 069188 284191 963188 062
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 446129 58326 29033 36540 34629 58321 484
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-47 515-50 740-8 516-13 512-21 315-7 398-6 789
¬ Konsum i ideelle organisasjoner84 49890 19422 77022 83720 02224 56623 018
Konsum i offentlig forvaltning826 777866 716210 710222 191216 000217 815225 028
¬ Konsum i statsforvaltningen405 017423 918102 746108 110105 223107 839111 329
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt356 692372 85590 75194 98392 73994 38198 760
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 32451 06311 99513 12612 48413 45812 569
¬ Konsum i kommuneforvaltningen421 761442 798107 964114 082110 777109 976113 700
 
Bruttoinvestering i fast realkapital851 475926 546213 278228 129236 524248 616219 208
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 421178 39437 95344 58145 97549 88644 281
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8483 4414247448931 380494
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)697 207744 711174 901182 804189 657197 350174 432
¬¬Næringer (bruttoinvestering)310 982335 76377 32281 81684 20192 42378 245
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1049 1131 9932 4302 0582 6311 952
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)187 638195 30147 95747 99848 12951 21747 897
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)45 25157 87612 21013 33714 37217 95712 979
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)71 99073 47315 16218 05019 64220 61815 418
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 523196 24148 71049 55549 58948 38745 014
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)192 701212 70848 86851 43355 86656 54051 173
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander428469120117101131111
Lagerendring og statistiske avvik113 499102 07049 43014 89714 92922 81551 859
Bruttoinvestering i alt965 4021 029 086262 828243 142251 555271 561271 178
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 325 7493 487 124858 530863 034858 646906 915874 103
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 057 5543 202 749770 602802 695796 748832 703777 357
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 019 4781 079 424259 578273 624271 866274 355276 202
 
Eksport i alt1 357 3211 311 487335 634318 992309 702347 160319 715
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 981432 348108 578107 574103 128113 068108 342
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 384463 694135 268105 89691 291131 239113 283
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 09411 6442 8634 4612 7171 6032 605
¬ Tjenester (eksport)365 862403 80288 925101 061112 566101 25095 485
 
Samlet sluttanvendelse4 683 0704 798 6111 194 1641 182 0251 168 3481 254 0751 193 818
 
Import i alt1 152 2091 249 252291 797313 640319 766324 050292 596
¬ Tradisjonelle varer (import)681 757738 270182 805186 254180 434188 777182 491
¬ Råolje og naturgass (import)24 57926 4834 4595 5587 9088 5586 091
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 56938 1867 53711 12810 1209 4017 914
¬ Tjenester (import)408 304446 31396 996110 700121 304117 31496 099
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 530 8603 549 360902 367868 386848 582930 025901 222
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 906 8713 038 591756 075749 349745 326787 842775 828
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3623 989510 769146 292119 037103 256142 183125 394
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 514 4362 639 636661 210650 512644 563683 352680 632
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 871 3201 963 950498 304476 089476 102513 455510 126
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 696227 68855 93956 63356 45258 66459 832
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)356 377362 20096 01880 23988 41197 53392 468
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 301 2471 374 062346 347339 218331 239357 258357 826
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)643 116675 686162 906174 423168 460169 897170 506
Produktavgifter og -subsidier392 435398 95494 86598 837100 763104 49095 196

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 500 2061 522 201366 213380 034378 547397 407354 573
¬ Konsum i husholdninger1 417 9811 437 353344 081358 940359 201375 131332 847
¬¬ Varekonsum640 205640 576149 995161 532158 059170 991147 446
¬¬ Tjenestekonsum701 524720 203176 607177 714182 410183 472171 423
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 364124 76525 68232 53538 86527 68320 370
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-46 112-48 190-8 203-12 841-20 132-7 014-6 392
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 22484 84822 13221 09419 34622 27621 727
Konsum i offentlig forvaltning801 937815 871201 608204 887204 137205 239207 673
¬ Konsum i statsforvaltningen392 673399 26398 62399 736100 212100 692103 061
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 289351 49386 94287 83988 23688 47691 059
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar46 38547 77011 68111 89711 97612 21612 001
¬ Konsum i kommuneforvaltningen409 264416 608102 985105 152103 925104 546104 613
 
Bruttoinvestering i fast realkapital832 088890 799205 532217 248225 477234 975205 901
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)152 688172 28837 51242 95344 41847 40541 571
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)7633 0583546788101 217433
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)678 637715 453167 667173 617180 249186 354163 896
¬¬Næringer (bruttoinvestering)303 888320 85174 38178 19480 68987 57473 491
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 9668 6821 9112 3081 9692 4951 823
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)183 409186 83246 17145 88846 18648 58645 054
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)44 19455 24311 72112 72713 74817 04112 170
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)70 31870 09414 57817 27018 78719 45214 443
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)187 929193 71146 67746 97146 88345 67542 534
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)186 820200 89146 61048 45252 67753 10547 871
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander4164391131109512199
Lagerendring og statistiske avvik110 95296 26448 77415 41614 40723 80248 192
Bruttoinvestering i alt943 456987 503254 420232 773239 978258 899254 192
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 245 5993 325 575822 241817 694822 662861 545816 438
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 980 7803 053 525735 488758 537762 933789 000726 143
Etterspørsel fra offentlig forvaltning988 7581 016 762248 218253 340256 814258 343255 544
 
Eksport i alt1 194 4831 211 827298 990297 502299 513315 822305 202
¬ Tradisjonelle varer (eksport)388 242407 109102 88899 50598 694106 02299 431
¬ Råolje og naturgass (eksport)437 789419 079110 58497 85593 526117 113117 052
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)10 99111 3162 8764 4502 5311 4592 578
¬ Tjenester (eksport)357 461374 32382 64295 692104 76291 22886 141
 
Samlet sluttanvendelse4 440 0824 537 4021 121 2301 115 1961 122 1751 177 3671 121 639
 
Import i alt1 102 2051 159 548274 997294 180297 112293 259266 276
¬ Tradisjonelle varer (import)652 116689 268173 110174 767169 080172 310166 693
¬ Råolje og naturgass (import)19 10120 9323 6624 3506 3136 6085 396
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 73934 0296 6969 9929 1398 2036 710
¬ Tjenester (import)395 250415 31991 529105 071112 581106 13887 476
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 337 8773 377 854846 234821 016825 063884 108855 364
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 853 3682 921 106726 970712 167721 683758 853726 346
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart484 509456 747119 264108 849103 380125 255129 018
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 473 9552 535 200634 042616 917625 083659 150635 233
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 847 5201 897 274476 486457 383465 331498 067477 451
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)217 915224 94756 72955 90253 99758 31957 373
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)330 307336 88886 09774 47984 85191 46186 998
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 299 2991 335 439333 660327 002326 483348 287333 080
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)626 435637 925157 556159 534159 752161 083157 782
Produktavgifter og -subsidier379 413385 90792 92895 25096 60099 70391 114

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,91,52,60,12,30,9-3,2
¬ Konsum i husholdninger1,81,42,40,12,20,9-3,3
¬¬ Varekonsum0,70,10,3-0,81,0-0,2-1,7
¬¬ Tjenestekonsum2,32,73,90,92,93,0-2,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,22,04,22,04,5-3,4-20,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,34,51,74,73,411,0-22,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner4,13,26,8-0,54,42,3-1,8
Konsum i offentlig forvaltning1,41,70,91,52,02,63,0
¬ Konsum i statsforvaltningen0,81,70,61,41,92,94,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,81,50,51,21,72,54,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,33,01,12,33,25,42,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,91,81,11,62,12,31,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,86,16,84,87,95,20,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,912,819,210,910,512,110,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-19,1300,6-24,61 751,7..161,222,5
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,04,34,53,16,63,1-2,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)6,85,69,01,58,54,0-1,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)40,745,550,538,871,032,5-4,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,71,96,10,14,0-2,1-2,4
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,725,029,915,034,622,63,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)7,3-0,31,1-6,60,93,6-0,9
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,2-0,9-3,01,41,8-3,7-8,9
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,57,55,77,58,58,22,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander7,25,69,90,18,15,1-12,9
Lagerendring og statistiske avvik3,2-7,717,8-40,432,6-27,4-1,2
Bruttoinvestering i alt2,94,58,8-0,29,11,0-0,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,44,00,34,11,3-0,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,22,61,13,21,9-1,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,52,81,72,63,33,73,0
 
Eksport i alt-0,21,52,30,3-1,64,82,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,04,98,83,55,62,0-3,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,8-4,3-4,3-5,9-13,15,95,8
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-38,23,0-21,722,8-10,669,1-10,3
¬ Tjenester (eksport)5,44,75,43,04,56,34,2
 
Samlet sluttanvendelse1,42,23,50,32,52,30,0
 
Import i alt1,95,27,63,36,43,8-3,2
¬ Tradisjonelle varer (import)3,25,711,94,16,11,4-3,7
¬ Råolje og naturgass (import)39,09,6-20,9-16,432,946,347,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)-19,3-4,8-20,1-4,913,3-6,70,2
¬ Tjenester (import)0,95,14,33,95,16,9-4,4
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,31,22,3-0,71,21,81,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,22,33,70,33,61,8-0,1
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-3,7-5,7-5,4-6,7-12,91,88,2
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,42,54,00,33,81,80,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,74,7-0,24,61,90,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,83,25,91,34,11,71,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,02,01,3-0,67,00,41,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,62,85,4-0,44,02,3-0,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,61,82,01,91,71,70,1
Produktavgifter og -subsidier1,01,31,50,12,51,3-2,0

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,32,82,41,92,01,4
¬ Konsum i husholdninger2,22,22,82,31,81,91,3
¬¬ Varekonsum2,81,43,51,80,50,1-1,8
¬¬ Tjenestekonsum1,92,82,42,82,83,13,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,93,01,42,33,05,13,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge3,02,22,92,42,01,62,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,83,43,13,63,73,63,0
Konsum i offentlig forvaltning3,13,03,22,83,32,83,7
¬ Konsum i statsforvaltningen3,12,93,72,92,92,33,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,03,03,72,82,82,73,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar4,22,64,13,83,7-1,02,0
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,13,12,72,63,83,43,7
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,32,52,42,92,52,32,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)0,53,00,64,34,42,65,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)11,01,35,2-35,013,216,4-4,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,72,42,82,62,12,22,0
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,32,32,62,31,92,42,4
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,32,62,83,33,01,72,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,32,22,62,11,72,42,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,42,32,82,52,22,12,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,42,42,62,32,02,72,6
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,02,32,92,62,01,81,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,12,73,13,12,52,12,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,03,83,83,93,83,75,8
Lagerendring og statistiske avvik2,3-2,6-0,5-8,4-1,2-3,66,2
Bruttoinvestering i alt2,32,01,92,02,31,93,3
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,52,42,62,42,42,22,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,62,52,92,62,42,22,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,13,03,22,83,22,73,4
 
Eksport i alt13,6-4,81,5-3,8-9,9-6,5-6,7
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,90,30,80,5-1,01,03,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)30,1-14,91,7-13,6-28,4-19,2-20,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,91,9-0,1-0,55,06,91,5
¬ Tjenester (eksport)2,45,43,65,16,95,63,0
 
Samlet sluttanvendelse5,50,32,30,6-1,3-0,3-0,1
 
Import i alt4,53,12,52,73,04,03,6
¬ Tradisjonelle varer (import)4,52,52,32,61,93,13,7
¬ Råolje og naturgass (import)28,7-1,72,4-3,1-7,41,0-7,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)5,16,75,99,35,66,14,8
¬ Tjenester (import)3,34,02,82,94,85,33,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi25,8-0,62,2-0,1-2,8-1,8-1,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,92,22,42,32,31,62,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart328,8-13,22,4-12,1-25,7-17,0-20,8
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,62,42,62,62,81,92,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,32,22,52,62,31,52,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-1,93,2-0,83,79,31,35,8
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)7,9-0,45,40,8-4,7-2,5-4,7
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,12,72,32,93,12,73,5
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,73,22,82,64,23,14,5
Produktavgifter og -subsidier3,40,31,50,5-0,60,02,3

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 533 5701 591 322395 988398 084400 861402 625388 363
¬ Konsum i husholdninger1 449 0711 501 128373 751375 529378 035379 488366 077
¬¬ Varekonsum658 422668 067168 530168 849167 811167 772163 544
¬¬ Tjenestekonsum714 718754 217185 413187 403189 779192 986185 673
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet123 446129 58332 24031 92733 04832 19326 858
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-47 515-50 740-12 432-12 650-12 603-13 462-9 997
¬ Konsum i ideelle organisasjoner84 49890 19422 23722 55522 82623 13622 286
Konsum i offentlig forvaltning826 777866 716212 582214 910218 457220 903226 950
¬ Konsum i statsforvaltningen405 017423 918104 254105 189106 749107 791112 853
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt356 692372 85591 79392 54993 82694 78299 782
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar48 32451 06312 46112 64012 92313 00913 071
¬ Konsum i kommuneforvaltningen421 761442 798108 328109 720111 707113 112114 097
 
Bruttoinvestering i fast realkapital851 475926 546220 707229 654237 232238 286227 269
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)153 421178 39440 17644 58445 63947 84546 617
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)8483 4414437228881 388514
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)697 207744 711180 088184 348190 704189 053180 139
¬¬Næringer (bruttoinvestering)310 982335 76381 53881 60085 64686 65282 843
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)6 1049 1131 9872 3742 2652 4771 959
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)187 638195 30148 56547 97649 49949 11548 646
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)45 25157 87613 24513 67915 27215 60514 116
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)71 99073 47317 74217 57118 61019 45518 122
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)193 523196 24149 38249 60849 47147 76245 726
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)192 701212 70849 16753 14055 58854 63951 569
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander428469115114119122105
Lagerendring og statistiske avvik113 499102 07031 54526 88824 84321 07427 269
Bruttoinvestering i alt965 4021 029 086252 368256 657262 194259 482254 644
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 325 7493 487 124860 938869 651881 511883 010869 957
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3 057 5543 202 749788 658797 342810 022812 581795 451
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1 019 4781 079 424261 749268 049274 045275 542278 519
 
Eksport i alt1 357 3211 311 487334 787327 610315 240336 679317 125
¬ Tradisjonelle varer (eksport)410 981432 348108 749108 104106 772110 622108 144
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 384463 694126 257115 610102 133120 188103 513
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 09411 6442 8634 4612 7171 6032 605
¬ Tjenester (eksport)365 862403 80296 91799 437103 618104 266102 863
 
Samlet sluttanvendelse4 683 0704 798 6111 195 7241 197 2621 196 7511 219 6891 187 081
 
Import i alt1 152 2091 249 252305 093312 523316 375317 973302 789
¬ Tradisjonelle varer (import)681 757738 270185 593186 682185 382184 253182 435
¬ Råolje og naturgass (import)24 57926 4834 9315 2837 5798 1436 841
¬ Skip, plattformer og fly (import)37 56938 1867 53711 12810 1209 4017 914
¬ Tjenester (import)408 304446 313107 031109 431113 295116 176105 599
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 530 8603 549 360890 632884 738880 376901 715884 292
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 906 8713 038 591751 165758 264767 659772 526764 636
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2623 989510 769139 467126 475112 717129 189119 656
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 514 4362 639 636652 042658 864667 472671 929666 057
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 871 3201 963 950486 302491 639496 848499 738492 579
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 696227 68855 49857 77759 51558 19658 511
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)356 377362 20091 51991 25590 42090 35387 657
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 301 2471 374 062339 285342 607346 913351 189346 411
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)643 116675 686165 740167 225170 624172 190173 478
Produktavgifter og -subsidier392 435398 95499 12399 399100 188100 59798 579

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 500 2061 522 201381 615382 200383 629382 237368 297
¬ Konsum i husholdninger1 417 9811 437 353360 457360 915362 205360 759347 708
¬¬ Varekonsum640 205640 576162 033162 186161 383160 655158 501
¬¬ Tjenestekonsum701 524720 203178 870179 686181 026182 318173 162
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet122 364124 76531 47631 06431 74930 45825 373
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-46 112-48 190-11 922-12 021-11 953-12 671-9 329
¬ Konsum i ideelle organisasjoner82 22484 84821 15821 28521 42421 47820 589
Konsum i offentlig forvaltning801 937815 871201 800203 352204 693206 026207 825
¬ Konsum i statsforvaltningen392 673399 26398 71899 475100 195100 892103 134
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 289351 49386 98787 58688 21988 72391 079
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar46 38547 77011 73211 89011 97712 16912 055
¬ Konsum i kommuneforvaltningen409 264416 608103 082103 877104 498105 134104 691
 
Bruttoinvestering i fast realkapital832 088890 799212 711219 239225 478225 183213 672
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)152 688172 28839 87843 02643 72645 55144 013
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)7633 0583726588041 225452
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)678 637715 453172 461175 555180 948178 408169 207
¬¬Næringer (bruttoinvestering)303 888320 85178 61478 20781 74081 97478 071
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)5 9668 6821 9092 2562 1632 3441 835
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)183 409186 83246 85446 02347 24946 56645 863
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)44 19455 24312 75913 10714 58914 71313 306
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)70 31870 09417 09216 82117 73918 35117 066
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)187 929193 71147 00647 12646 90645 13742 913
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)186 820200 89146 84250 22352 30251 29648 223
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander41643911210811010997
Lagerendring og statistiske avvik110 95296 26429 80829 85225 71920 17223 752
Bruttoinvestering i alt943 456987 503242 631249 199251 308245 464237 522
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 245 5993 325 575826 046834 752839 630833 728813 644
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 980 7803 053 525755 876761 108769 270766 671745 329
Etterspørsel fra offentlig forvaltning988 7581 016 762248 641253 575256 996257 323256 048
 
Eksport i alt1 194 4831 211 827304 123301 066296 543313 585306 133
¬ Tradisjonelle varer (eksport)388 242407 109103 779101 566101 359102 86099 724
¬ Råolje og naturgass (eksport)437 789419 079105 442102 10797 791114 182109 198
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)10 99111 3162 8764 4502 5311 4592 578
¬ Tjenester (eksport)357 461374 32392 02692 94394 86395 08494 633
 
Samlet sluttanvendelse4 440 0824 537 4021 130 1681 135 8181 136 1731 147 3131 119 777
 
Import i alt1 102 2051 159 548288 195291 920292 103290 465276 187
¬ Tradisjonelle varer (import)652 116689 268175 967174 742172 514169 724166 914
¬ Råolje og naturgass (import)19 10120 9324 1024 0855 9536 4085 930
¬ Skip, plattformer og fly (import)35 73934 0296 6969 9929 1398 2036 710
¬ Tjenester (import)395 250415 319101 431103 101104 497106 13096 632
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 337 8773 377 854841 973843 897844 070856 848843 590
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 853 3682 921 106726 844731 307735 842736 712721 140
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3484 509456 747115 129112 591108 228120 136122 450
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 473 9552 535 200630 908635 351639 341640 014627 408
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 847 5201 897 274472 495476 323479 501479 393468 767
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)217 915224 94756 38257 22157 20357 28856 407
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)330 307336 88883 45484 78285 75084 59883 629
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 299 2991 335 439332 660334 320336 548337 508328 730
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)626 435637 925158 413159 028159 841160 620158 641
Produktavgifter og -subsidier379 413385 90795 93595 95596 50196 69893 733

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201820191. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 2020
1Tall fra og med 2018 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,91,50,70,20,4-0,4-3,6
¬ Konsum i husholdninger1,81,40,70,10,4-0,4-3,6
¬¬ Varekonsum0,70,10,60,1-0,5-0,5-1,3
¬¬ Tjenestekonsum2,32,71,10,50,70,7-5,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,22,00,0-1,32,2-4,1-16,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge0,34,53,90,8-0,66,0-26,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner4,13,20,90,60,70,3-4,1
Konsum i offentlig forvaltning1,41,70,50,80,70,70,9
¬ Konsum i statsforvaltningen0,81,70,70,80,70,72,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,81,50,60,70,70,62,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,33,01,61,30,71,6-0,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,91,80,30,80,60,6-0,4
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,86,1-0,93,12,8-0,1-5,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,912,8-2,07,91,64,2-3,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-19,1300,6-21,677,022,152,4-63,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,04,3-0,61,83,1-1,4-5,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)6,85,6-0,5-0,54,50,3-4,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)40,745,59,118,2-4,18,4-21,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)3,71,9-2,1-1,82,7-1,4-1,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)16,725,09,52,711,30,9-9,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)7,3-0,3-3,6-1,65,53,5-7,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-6,2-0,90,20,3-0,5-3,8-4,9
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)7,57,5-1,57,24,1-1,9-6,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander7,25,68,9-3,71,9-1,0-10,6
Lagerendring og statistiske avvik3,2-7,73,10,1-13,8-21,617,7
Bruttoinvestering i alt2,94,5-0,42,70,8-2,3-3,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,12,40,31,10,6-0,7-2,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,20,30,71,1-0,3-2,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,52,80,12,01,30,1-0,5
 
Eksport i alt-0,21,52,0-1,0-1,55,7-2,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,04,92,9-2,1-0,21,5-3,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)-4,8-4,3-2,1-3,2-4,216,8-4,4
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-38,23,0233,354,7-43,1-42,376,7
¬ Tjenester (eksport)5,44,73,81,02,10,2-0,5
 
Samlet sluttanvendelse1,42,20,80,50,01,0-2,4
 
Import i alt1,95,23,01,30,1-0,6-4,9
¬ Tradisjonelle varer (import)3,25,75,3-0,7-1,3-1,6-1,7
¬ Råolje og naturgass (import)39,09,6-6,7-0,445,77,6-7,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)-19,3-4,8-23,849,2-8,5-10,2-18,2
¬ Tjenester (import)0,95,11,91,61,41,6-8,9
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,31,20,00,20,01,5-1,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,22,30,50,60,60,1-2,1
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-3,7-5,7-2,6-2,2-3,911,01,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,42,50,40,70,60,1-2,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,70,40,80,70,0-2,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,83,20,21,50,00,1-1,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,02,0-1,31,61,1-1,3-1,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,62,80,90,50,70,3-2,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,61,80,30,40,50,5-1,2
Produktavgifter og -subsidier1,01,30,80,00,60,2-3,1

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

BNP Fastlands-Norge falt 4,7 prosent fra mars til april

BNP Fastlands-Norge falt 4,7 prosent fra mars til april

Publisert 5. juni 2020

Dette følger etter et fall på 6,9 prosent fra februar til mars, og BNP Fastlands-Norge var dermed 11,3 prosent lavere i april enn i februar. Underlagsmaterialet tyder på en viss oppgang i den økonomiske aktiviteten mot slutten av måneden.

Les artikkelen
Omklassifisering av NRK

Omklassifisering av NRK

Publisert 4. desember 2019

Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning. 

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier

Publisert 29. august 2019

Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 6. november 2019

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB