365500
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
365500
statistikk
2019-06-07T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,4 %

sesongjustert tremåneders volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.12
20172018Oktober 2018 - Desember 2018November 2018 - Januar 2019Desember 2018 - Februar 2019Januar 2019 - Mars 2019Februar 2019 - April 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige.
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
Bruttonasjonalprodukt2,01,40,60,50,30,00,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,02,21,11,00,70,40,4
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,7-3,8-3,0-3,6-2,9-3,0-2,7
Innenlandsk sluttanvendelse2,61,91,21,00,20,20,4
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,00,40,20,30,70,8
Konsum i offentlig forvaltning2,51,20,10,50,70,90,4
Bruttoinvestering i fast realkapital3,61,02,60,1-2,3-2,51,1
Eksport i alt-0,2-0,7-0,80,21,32,10,5
Import i alt1,60,61,12,01,02,71,7
 
Sysselsatte personer1,11,50,50,5
Utførte timeverk0,31,60,60,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
September 2018Oktober 2018November 2018Desember 2018Januar 2019Februar 2019Mars 2019April 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,40,40,1-0,20,30,21,0-0,5
¬ Konsum i husholdninger-0,50,40,1-0,20,30,11,0-0,5
¬¬ Varekonsum-1,1-0,30,4-0,20,10,12,2-1,2
¬¬ Tjenestekonsum0,30,20,00,20,30,10,5-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet-2,74,7-0,4-1,01,90,3-1,91,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-1,10,70,24,01,0-0,42,70,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,90,60,10,6-0,10,60,60,0
Konsum i offentlig forvaltning0,2-0,10,10,20,9-0,20,1-0,3
¬ Konsum i statsforvaltningen0,1-0,50,00,31,2-0,20,0-0,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,1-0,4-0,10,31,3-0,30,1-0,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,1-1,20,80,40,90,5-0,6-0,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen0,20,40,20,10,5-0,20,2-0,1
Bruttoinvestering i fast realkapital2,81,9-1,0-0,9-1,2-1,41,97,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,07,5-0,60,1-4,80,51,514,5
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..121,7-87,3-0,7966,3-90,70,0..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,40,1-0,6-1,2-1,0-1,22,05,7
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)1,51,8-1,3-1,60,5-1,72,65,1
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)3,51,9-2,3-1,9-0,4-2,64,77,3
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-0,3-0,3-1,1-0,317,6-3,52,9-13,0
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)7,10,5-3,3-4,10,4-3,86,6-1,3
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-1,77,80,00,87,70,11,028,7
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)-2,02,0-1,21,9-8,0-1,42,716,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)-1,91,60,5-1,11,9-0,2-0,81,5
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)8,4-3,81,3-0,3-4,80,30,67,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-4,316,0-6,0-10,011,7-2,21,4-3,7
Lagerendring og statistiske avvik33,04,715,0-4,80,519,7-18,5-38,9
Bruttoinvestering i alt5,52,20,9-1,5-1,01,3-1,21,5
Innenlandsk sluttanvendelse1,40,80,3-0,50,00,40,10,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,60,20,0-0,30,1-0,21,00,9
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,7-0,80,30,1-0,2-0,10,21,1
Eksport i alt-1,50,6-0,9-0,54,8-2,9-0,11,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-6,95,56,0-2,12,0-1,6-2,50,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,73,1-7,60,60,9-2,71,2-3,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)87,6-75,2-18,3-22,8685,3-84,895,7353,6
¬ Tjenester (eksport)-1,5-2,7-0,90,36,11,10,30,2
Samlet sluttanvendelse0,70,80,0-0,51,2-0,40,10,5
Import i alt4,2-0,50,9-2,14,5-0,7-0,51,3
¬ Tradisjonelle varer (import)1,62,3-2,51,95,2-1,60,31,2
¬ Råolje og naturgass (import)20,6-7,811,7-27,4-5,115,5-6,7-10,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)170,7-46,297,9-56,78,9-4,7-6,037,3
¬ Tjenester (import)-0,61,4-1,00,43,50,6-1,1-0,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-0,51,2-0,30,10,2-0,40,20,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2-0,11,30,00,10,3-0,20,30,3
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-3,00,5-2,3-0,5-0,9-1,4-0,5-0,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,11,10,10,10,4-0,20,30,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,21,40,10,10,4-0,30,30,3
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-1,11,60,21,7-0,70,2-0,61,8
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,66,4-1,4-1,21,0-2,00,40,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,00,20,50,20,40,10,40,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,10,30,10,30,2-0,20,30,1
Produktavgifter og -subsidier-1,82,2-0,60,1-0,1-0,10,60,6

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.123
Juli 2018 - September 2018August 2018 - Oktober 2018September 2018 - November 2018Oktober 2018 - Desember 2018November 2018 - Januar 2019Desember 2018 - Februar 2019Januar 2019 - Mars 2019Februar 2019 - April 2019
1Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner-0,10,30,20,40,20,30,70,8
¬ Konsum i husholdninger-0,10,30,10,40,20,30,70,8
¬¬ Varekonsum-1,2-0,1-0,3-0,1-0,30,00,91,1
¬¬ Tjenestekonsum0,80,60,60,60,60,60,70,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet0,40,00,12,31,71,60,60,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,6-0,10,51,73,35,04,43,7
¬ Konsum i ideelle organisasjoner0,40,71,01,41,21,00,91,1
Konsum i offentlig forvaltning-0,1-0,10,10,10,50,70,90,4
¬ Konsum i statsforvaltningen-0,1-0,1-0,2-0,30,30,81,30,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt0,00,0-0,1-0,30,30,81,20,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,4-0,8-0,8-0,60,61,31,60,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen-0,10,00,40,50,70,60,60,3
Bruttoinvestering i fast realkapital2,22,84,92,60,1-2,3-2,51,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)4,13,84,25,01,6-1,0-4,13,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)........158,11,027,2-98,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)1,92,44,51,5-0,5-2,6-2,11,0
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,21,33,01,3-0,6-2,1-1,31,5
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)0,21,84,71,8-1,4-4,0-2,72,0
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)16,311,85,50,04,29,115,24,3
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-0,91,66,31,0-3,4-7,0-3,9-1,2
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)3,24,95,77,77,78,68,716,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)0,40,20,20,7-2,0-4,1-7,20,7
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)0,20,50,20,30,80,90,90,6
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)6,55,38,52,2-0,4-3,7-4,1-0,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-3,03,24,25,0-1,1-3,00,81,2
Lagerendring og statistiske avvik-5,6-21,4-6,910,225,113,17,6-8,9
Bruttoinvestering i alt1,2-0,53,33,52,8-0,4-1,2-0,2
Innenlandsk sluttanvendelse0,30,01,11,21,00,20,20,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)0,30,71,10,60,1-0,20,10,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,10,91,60,50,3-0,2-0,10,3
Eksport i alt0,00,0-0,4-0,80,21,32,10,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-1,60,32,06,26,44,30,6-2,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,61,50,3-2,2-4,5-3,9-2,8-2,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-17,4-17,7-14,4-67,6-10,88,5193,639,6
¬ Tjenester (eksport)0,8-1,1-3,2-4,2-1,13,26,95,5
Samlet sluttanvendelse0,20,00,70,70,80,50,70,4
Import i alt-0,6-0,62,61,12,01,02,71,7
¬ Tradisjonelle varer (import)0,60,31,11,22,53,94,63,0
¬ Råolje og naturgass (import)-7,92,119,83,1-9,6-22,9-15,1-8,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-18,1-16,975,98,66,4-44,6-30,7-23,8
¬ Tjenester (import)-0,4-0,5-0,50,31,12,73,52,3
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi0,50,20,10,60,50,30,00,0
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi0,30,20,61,11,00,70,40,4
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart1,80,1-3,6-3,0-3,6-2,9-3,0-2,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,30,20,71,21,20,80,40,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,20,10,81,41,30,80,40,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,80,70,61,61,82,00,40,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)-1,4-1,81,83,92,80,0-1,4-1,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,40,40,60,70,90,90,90,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,60,50,50,50,60,60,40,3
Produktavgifter og -subsidier0,50,40,10,80,30,3-0,10,5

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 7641 532 940360 741387 756377 295407 148379 643
¬ Konsum i husholdninger1 391 5561 447 257339 831365 318358 442383 665357 129
¬¬ Varekonsum634 565658 573152 081165 966160 917179 609157 912
¬¬ Tjenestekonsum683 128713 766171 166180 269180 437181 894182 191
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet118 498121 05424 48831 32236 71528 52925 336
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-44 634-46 135-7 903-12 239-19 627-6 366-8 309
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 20885 68320 91022 43818 85223 48322 514
Konsum i offentlig forvaltning797 402831 790203 380214 302206 068208 040212 168
¬ Konsum i statsforvaltningen401 276416 638101 331106 618103 233105 456106 428
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 552368 63889 96694 32591 64092 70794 389
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 72548 00011 36612 29211 59312 74912 038
¬ Konsum i kommuneforvaltningen396 126415 152102 049107 684102 834102 585105 740
 
Bruttoinvestering i fast realkapital824 553853 215195 003212 396215 276230 539212 855
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)150 949154 60331 90738 88340 18243 63038 400
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4 13689757466-199456604
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)669 467697 716162 522173 447175 293186 454173 851
¬¬Næringer (bruttoinvestering)295 781312 04869 01279 90377 71185 42375 686
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4813 4568986339061 0191 346
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)188 393189 43543 94148 69746 67650 12146 762
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 23843 0218 70510 5989 91513 80312 087
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)67 66976 13715 46819 97520 21420 48015 491
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)198 590192 26548 43847 34547 43549 04748 712
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)175 097193 40245 07246 19950 14851 98349 452
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander42446911512498132132
Lagerendring og statistiske avvik106 075122 58245 29229 11714 17334 00051 497
Bruttoinvestering i alt931 052976 267240 410241 637229 548264 672264 484
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 200 2183 340 997804 531843 695812 910879 860856 295
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 938 6333 062 445726 643775 504758 656801 642765 661
Etterspørsel fra offentlig forvaltning972 4991 025 192248 452260 501256 216260 024261 619
 
Eksport i alt1 196 9401 345 339319 783327 053346 581351 922335 675
¬ Tradisjonelle varer (eksport)381 312410 98199 017103 49798 660109 807108 658
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 457569 384138 955130 254146 729153 446138 890
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 21511 4633 6593 6913 1001 0132 792
¬ Tjenester (eksport)341 957353 51178 15289 61198 09287 65685 336
 
Samlet sluttanvendelse4 397 1584 686 3361 124 3141 170 7491 159 4911 231 7821 191 970
 
Import i alt1 092 7201 150 723264 388294 755291 223300 357291 956
¬ Tradisjonelle varer (import)635 645687 013160 869175 302168 452182 390184 225
¬ Råolje og naturgass (import)13 52924 3225 4516 7896 3595 7233 836
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 01937 7508 90610 7068 4629 6767 306
¬ Tjenester (import)393 527401 63889 162101 958107 950102 56896 589
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 304 4393 535 612859 926875 993868 268931 425900 014
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 798 1102 907 049707 503729 969707 473762 104747 551
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3506 328628 563152 423146 024160 796169 321152 463
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 422 9242 511 267614 760630 826607 833657 847651 479
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 808 1971 865 565459 001463 154448 329495 082488 113
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 593207 15252 36751 59849 07854 10954 499
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)324 111355 71690 27779 87486 36299 20395 808
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 270 4941 302 697316 358331 681312 889341 770337 806
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)614 728645 702155 759167 672159 505162 765163 366
Produktavgifter og -subsidier375 186395 78292 74399 14399 639104 25796 072

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 443 4441 472 827350 198373 103362 603386 924358 795
¬ Konsum i husholdninger1 364 7401 390 845329 601351 989344 101365 153337 241
¬¬ Varekonsum625 914631 126147 286160 345154 094169 402147 651
¬¬ Tjenestekonsum669 032685 834166 191172 651172 758174 235173 139
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 236117 56323 76430 61235 68627 50024 262
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 441-43 678-7 640-11 618-18 436-5 983-7 811
¬ Konsum i ideelle organisasjoner78 70481 98220 59721 11318 50121 77021 554
Konsum i offentlig forvaltning778 468787 731196 581198 126196 429196 595198 858
¬ Konsum i statsforvaltningen391 089393 61798 39298 59298 55798 07699 526
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 231348 42387 10387 25387 24986 81888 083
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 85845 19411 28811 33911 30911 25811 443
¬ Konsum i kommuneforvaltningen387 379394 11498 19099 53497 87198 51999 333
 
Bruttoinvestering i fast realkapital818 871827 399190 747206 656209 142220 855205 877
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)159 147163 40633 72541 45843 02645 19843 108
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)3 90275049525-211442553
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)655 822663 244156 527165 174166 328175 215162 216
¬¬Næringer (bruttoinvestering)290 345297 75966 55976 35874 27280 57070 656
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4363 3048686088689591 268
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)185 026180 99242 39446 53144 69847 36943 672
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)36 45040 9158 38410 1179 44412 97011 250
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 43472 54914 91319 10219 26219 27214 466
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 017182 28246 65244 95344 68545 99345 555
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)171 460183 20343 31643 86347 37048 65346 005
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander41444411011793124121
Lagerendring og statistiske avvik107 799120 70143 28827 19915 03935 17550 360
Bruttoinvestering i alt927 084948 545234 144233 973224 274256 154256 358
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 148 9963 209 102780 923805 201783 305839 673814 012
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 877 7342 923 801703 306736 403725 359758 734719 869
Etterspørsel fra offentlig forvaltning949 927970 933239 897241 989243 799245 248244 864
 
Eksport i alt1 096 1041 088 560264 518272 103276 421275 517271 843
¬ Tradisjonelle varer (eksport)361 646371 48189 55493 29888 223100 40697 756
¬ Råolje og naturgass (eksport)379 333361 40695 40985 79688 84891 35290 736
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 45911 4943 7223 7133 0659942 642
¬ Tjenester (eksport)340 666344 17975 83489 29696 28682 76480 709
 
Samlet sluttanvendelse4 245 1004 297 6621 045 4421 077 3051 059 7261 115 1901 085 854
 
Import i alt1 064 0251 070 592248 083276 657271 534274 318268 235
¬ Tradisjonelle varer (import)613 190628 702148 756161 746154 462163 739164 315
¬ Råolje og naturgass (import)10 97415 4413 7584 2133 8263 6452 591
¬ Skip, plattformer og fly (import)49 62435 3438 25710 3527 9508 7838 016
¬ Tjenester (import)390 237391 10687 312100 347105 29698 15193 313
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 181 0713 227 070797 358800 648788 193840 872817 619
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 767 6312 829 146694 030704 666690 583739 868719 871
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart413 440397 924103 32895 98297 610101 00497 748
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 398 3342 454 976604 512610 740597 272642 452628 558
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 797 8701 840 870453 136457 229443 284487 222474 139
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 289210 20151 57753 22950 02455 37054 821
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)316 784323 77583 21873 54077 56189 45684 166
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 272 7971 306 894318 341330 460315 699342 395335 152
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)600 464614 106151 376153 511153 988155 230154 419
Produktavgifter og -subsidier369 297374 17089 51893 92593 31197 41691 313

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,00,84,01,81,62,5
¬ Konsum i husholdninger2,21,90,93,71,71,42,3
¬¬ Varekonsum1,60,81,42,7-0,2-0,40,2
¬¬ Tjenestekonsum2,52,50,24,42,72,74,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,73,84,53,53,44,12,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,60,58,80,5-2,40,22,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,74,2-0,59,03,64,94,6
Konsum i offentlig forvaltning2,51,22,31,71,0-0,21,2
¬ Konsum i statsforvaltningen1,80,61,81,10,6-1,01,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,90,61,91,10,6-1,01,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,00,71,71,60,7-1,01,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,21,72,72,31,40,61,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital3,61,0-3,60,12,94,57,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,82,7-10,2-0,412,58,427,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,2-80,8-49,6-97,6..977,011,8
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,01,1-1,70,91,93,33,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)9,32,6-5,28,61,25,56,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)15,935,665,6133,412,59,146,0
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)12,3-2,2-9,71,9-2,11,33,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-2,512,2-0,723,615,711,234,2
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,19,24,017,82,612,7-3,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)7,0-6,0-4,0-7,9-8,6-3,6-2,4
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,66,87,2-1,615,86,86,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,57,40,415,76,27,610,3
Lagerendring og statistiske avvik2,312,0-12,5251,4-5,01,216,3
Bruttoinvestering i alt3,52,3-5,49,22,34,09,5
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,61,9-0,84,91,71,94,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,31,60,62,71,61,52,4
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,72,23,11,13,61,12,1
 
Eksport i alt-0,2-0,7-2,4-0,60,00,22,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,72,71,56,0-1,54,89,2
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,5-4,7-4,2-8,7-4,2-1,8-4,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-16,1-20,5-50,226,662,7-54,3-29,0
¬ Tjenester (eksport)-3,21,00,00,64,3-1,26,4
 
Samlet sluttanvendelse1,91,2-1,23,41,31,53,9
 
Import i alt1,60,6-3,03,31,70,38,1
¬ Tradisjonelle varer (import)2,72,5-0,96,33,01,710,5
¬ Råolje og naturgass (import)26,440,765,334,134,234,6-31,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)-2,2-28,8-49,4-21,7-18,6-14,9-2,9
¬ Tjenester (import)-0,10,20,31,10,9-1,46,9
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,4-0,63,51,11,92,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,02,2-0,24,81,82,63,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,7-3,8-3,4-5,5-3,2-3,0-5,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,4-0,35,11,92,74,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,72,4-1,16,21,73,04,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,9-4,64,01,62,96,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,02,21,06,4-1,12,91,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,72,7-1,16,52,43,05,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,32,42,22,52,12,0
Produktavgifter og -subsidier2,91,30,12,90,91,42,0

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,02,12,11,62,12,62,7
¬ Konsum i husholdninger2,02,12,01,62,02,52,7
¬¬ Varekonsum1,42,92,22,13,34,03,6
¬¬ Tjenestekonsum2,11,91,91,91,92,02,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet4,6-1,62,3-2,5-2,1-3,21,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,72,81,72,63,23,52,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,92,62,31,72,43,52,9
Konsum i offentlig forvaltning2,43,12,82,82,93,83,1
¬ Konsum i statsforvaltningen2,63,22,42,53,24,53,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,73,02,32,63,14,13,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,94,23,12,14,07,64,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,33,03,23,12,73,12,4
 
Bruttoinvestering i fast realkapital0,72,42,11,52,93,01,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-5,2-0,2-1,8-2,31,02,1-5,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)6,012,810,0138,8-7,8-8,9-5,8
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,13,12,92,43,63,33,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)1,92,92,91,93,53,13,3
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)1,82,72,11,53,63,22,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)1,82,82,91,83,43,03,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,22,92,72,23,63,13,5
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)1,93,03,02,13,73,23,2
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,43,02,72,73,53,23,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,13,43,02,83,93,83,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,63,02,52,63,23,63,8
Lagerendring og statistiske avvik-1,63,24,33,74,0-1,6-2,3
Bruttoinvestering i alt0,42,52,51,93,02,40,5
 
Innenlandsk sluttanvendelse1,62,42,42,02,62,82,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,12,62,42,12,63,12,9
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,43,12,82,83,13,83,2
 
Eksport i alt9,213,29,512,819,910,82,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,44,95,03,57,24,10,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)21,130,117,634,150,422,25,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-1,71,40,3-0,75,52,97,5
¬ Tjenester (eksport)0,42,33,01,22,13,22,6
 
Samlet sluttanvendelse3,65,34,34,77,24,92,1
 
Import i alt2,74,75,53,65,74,02,1
¬ Tradisjonelle varer (import)3,75,45,94,66,74,73,7
¬ Råolje og naturgass (import)23,327,822,636,441,212,72,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)0,86,08,00,18,68,3-15,5
¬ Tjenester (import)0,81,83,40,52,21,41,4
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23,95,53,95,17,75,22,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,11,61,40,91,52,71,9
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart322,529,018,134,047,620,45,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,01,31,00,51,02,41,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,60,80,4-0,20,72,01,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,5-3,9-0,8-6,9-5,4-2,4-2,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,37,43,66,09,310,64,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)-0,2-0,1-0,2-0,4-0,50,51,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,42,72,62,71,93,62,8
Produktavgifter og -subsidier1,64,14,03,24,94,41,6

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 471 7641 532 940376 042383 975387 494391 026393 759
¬ Konsum i husholdninger1 391 5561 447 257355 128362 685365 852368 870371 788
¬¬ Varekonsum634 565658 573161 873166 369166 906167 786168 781
¬¬ Tjenestekonsum683 128713 766174 995177 874180 193182 025184 250
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet118 498121 05429 90329 93730 23730 81431 022
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-44 634-46 135-11 644-11 496-11 483-11 755-12 266
¬ Konsum i ideelle organisasjoner80 20885 68320 91421 29021 64122 15621 971
Konsum i offentlig forvaltning797 402831 790205 130206 842208 518211 358214 006
¬ Konsum i statsforvaltningen401 276416 638102 467103 489104 846105 829107 589
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt355 552368 63890 70391 68792 84193 42695 134
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar45 72548 00011 76411 80112 00512 40312 455
¬ Konsum i kommuneforvaltningen396 126415 152102 663103 354103 671105 530106 417
 
Bruttoinvestering i fast realkapital824 553853 215201 229211 030216 932223 919219 161
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)150 949154 60333 87938 22239 85542 58840 441
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4 13689759343-203464623
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)669 467697 716166 757172 764177 280180 867178 097
¬¬Næringer (bruttoinvestering)295 781312 04872 88778 51479 34781 20479 666
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4813 4567167949589851 166
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)188 393189 43544 80147 77347 97448 82547 677
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)37 23843 0219 48010 70610 99611 82312 884
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)67 66976 13717 89019 24119 41919 57017 939
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)198 590192 26548 73547 41847 80148 36848 929
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)175 097193 40245 13646 83250 13251 29649 502
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander424469110118117124127
Lagerendring og statistiske avvik106 075122 58239 86530 96130 54225 27233 709
Bruttoinvestering i alt931 052976 267241 204242 109247 592249 316252 997
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 200 2183 340 997822 376832 926843 603851 701860 762
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 938 6333 062 445747 929763 582773 292783 252785 862
Etterspørsel fra offentlig forvaltning972 4991 025 192250 266253 675258 650262 654263 509
 
Eksport i alt1 196 9401 345 339320 631335 630350 480344 654338 890
¬ Tradisjonelle varer (eksport)381 312410 98199 555102 776102 849108 385108 560
¬ Råolje og naturgass (eksport)459 457569 384131 679140 837153 564146 528134 323
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 21511 4633 6593 6913 1001 0132 792
¬ Tjenester (eksport)341 957353 51185 73888 32690 96788 72893 215
 
Samlet sluttanvendelse4 397 1584 686 3361 143 0071 168 5561 194 0831 196 3541 199 652
 
Import i alt1 092 7201 150 723279 664288 324290 095295 442305 224
¬ Tradisjonelle varer (import)635 645687 013167 079171 106174 029177 821187 127
¬ Råolje og naturgass (import)13 52924 3225 5986 6186 1386 0345 007
¬ Skip, plattformer og fly (import)50 01937 7508 90610 7068 4629 6767 306
¬ Tjenester (import)393 527401 63898 08099 894101 466101 911105 784
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 304 4393 535 612863 344880 231903 988900 912894 428
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 798 1102 907 049717 720723 209732 237744 837748 616
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2506 328628 563145 623157 022171 751156 075145 812
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 422 9242 511 267620 402624 781632 332643 835647 741
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 808 1971 865 565461 797464 530470 641478 677481 374
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)213 593207 15253 12251 02051 89954 06954 090
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)324 111355 71687 10688 33390 28692 00290 648
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 270 4941 302 697321 569325 178328 456332 606336 637
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)614 728645 702158 605160 251161 692165 158166 367
Produktavgifter og -subsidier375 186395 78297 31898 42899 905101 002100 875

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2016-priser. Millioner kroner1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 443 4441 472 827365 965370 480370 284371 976373 833
¬ Konsum i husholdninger1 364 7401 390 845345 668349 950349 668351 069353 132
¬¬ Varekonsum625 914631 126158 023160 450158 580158 518159 850
¬¬ Tjenestekonsum669 032685 834169 655171 315172 669173 657174 877
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 236117 56329 14729 10829 24429 88729 857
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 441-43 678-11 156-10 923-10 825-10 993-11 452
¬ Konsum i ideelle organisasjoner78 70481 98220 29720 53020 61520 90720 701
Konsum i offentlig forvaltning778 468787 731196 858196 891196 844197 152199 131
¬ Konsum i statsforvaltningen391 089393 61798 47498 45998 46098 23199 601
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt346 231348 42387 17587 11287 15486 98788 150
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 85845 19411 30011 34711 30611 24411 450
¬ Konsum i kommuneforvaltningen387 379394 11498 38398 43398 38498 92199 530
 
Bruttoinvestering i fast realkapital818 871827 399196 776205 946209 917214 657211 997
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)159 147163 40635 83540 81642 29844 38345 317
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)3 9027505133-217450572
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)655 822663 244160 427165 127167 836169 824166 109
¬¬Næringer (bruttoinvestering)290 345297 75970 38975 29675 43676 56174 568
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 4363 3046937669159261 095
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)185 026180 99243 19445 84745 69446 20644 514
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)36 45040 9159 17310 27910 42111 03012 058
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)66 43472 54917 32918 40318 40618 40016 901
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)194 017182 28246 75645 15945 15745 26745 579
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)171 460183 20343 28344 67247 24447 99645 962
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander414444106113110116117
Lagerendring og statistiske avvik107 799120 70135 84028 96327 64932 63131 468
Bruttoinvestering i alt927 084948 545232 721235 022237 676247 403243 583
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 148 9963 209 102795 544802 394804 804816 531816 546
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 877 7342 923 801723 251732 498734 963738 952739 072
Etterspørsel fra offentlig forvaltning949 927970 933240 141241 564244 087245 148245 092
 
Eksport i alt1 096 1041 088 560270 139274 558274 677272 745278 747
¬ Tradisjonelle varer (eksport)361 646371 48190 82793 40191 92097 82298 636
¬ Råolje og naturgass (eksport)379 333361 40690 54290 20991 71389 73887 418
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)14 45911 4943 7223 7133 0659942 642
¬ Tjenester (eksport)340 666344 17985 04987 23587 97984 19190 051
 
Samlet sluttanvendelse4 245 1004 297 6621 065 6831 076 9511 079 4811 089 2771 095 293
 
Import i alt1 064 0251 070 592261 927269 764268 538273 356279 971
¬ Tradisjonelle varer (import)613 190628 702155 078157 988158 496160 416168 080
¬ Råolje og naturgass (import)10 97415 4413 8453 8373 5983 9362 978
¬ Skip, plattformer og fly (import)49 62435 3436 6819 7618 45610 6456 337
¬ Tjenester (import)390 237391 10696 32398 17897 98998 360102 575
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 181 0713 227 070803 756807 187810 942815 921815 323
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 767 6312 829 146703 218708 246710 008717 948720 176
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3413 440397 924100 53898 941100 93497 97395 147
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 398 3342 454 976610 098614 802616 199623 399625 790
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 797 8701 840 870457 733461 759462 261468 655470 356
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)208 289210 20152 35053 06253 41654 23454 299
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)316 784323 77581 65380 93679 67082 75981 478
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 272 7971 306 894323 729327 762329 175331 663334 579
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)600 464614 106152 365153 042153 938154 744155 434
Produktavgifter og -subsidier369 297374 17093 12093 44493 80994 54994 386

Tabell 9 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201720181. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
1Tall fra og med 2017 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,22,00,01,2-0,10,50,5
¬ Konsum i husholdninger2,21,9-0,11,2-0,10,40,6
¬¬ Varekonsum1,60,8-1,11,5-1,20,00,8
¬¬ Tjenestekonsum2,52,50,51,00,80,60,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,73,82,8-0,10,52,2-0,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-0,60,51,5-2,1-0,91,54,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,74,21,91,10,41,4-1,0
Konsum i offentlig forvaltning2,51,2-0,40,00,00,21,0
¬ Konsum i statsforvaltningen1,80,6-0,70,00,0-0,21,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,90,6-0,7-0,10,0-0,21,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar1,00,7-0,40,4-0,4-0,51,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen3,21,70,00,00,00,50,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital3,61,0-4,24,71,92,3-1,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-3,82,7-12,713,93,64,92,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-68,2-80,8945,1-99,4....27,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)7,01,1-2,42,91,61,2-2,2
¬¬Næringer (bruttoinvestering)9,32,6-2,97,00,21,5-2,6
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)15,935,6-18,710,619,41,218,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)12,3-2,2-5,46,1-0,31,1-3,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-2,512,2-5,912,11,45,89,3
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)8,19,26,76,20,00,0-8,1
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)7,0-6,0-0,3-3,40,00,20,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,66,8-3,63,25,81,6-4,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander5,57,4-1,16,6-2,24,91,1
Lagerendring og statistiske avvik2,312,08,2-19,2-4,518,0-3,6
Bruttoinvestering i alt3,52,3-2,51,01,14,1-1,5
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,61,9-0,80,90,31,50,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)3,31,6-0,61,30,30,50,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,72,2-1,00,61,00,40,0
 
Eksport i alt-0,2-0,7-0,31,60,0-0,72,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)1,72,7-2,32,8-1,66,40,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)1,5-4,7-0,2-0,41,7-2,2-2,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-16,1-20,571,2-0,2-17,4-67,6165,7
¬ Tjenester (eksport)-3,21,0-0,12,60,9-4,37,0
 
Samlet sluttanvendelse1,91,2-0,71,10,20,90,6
 
Import i alt1,60,6-4,03,0-0,51,82,4
¬ Tradisjonelle varer (import)2,72,5-2,01,90,31,24,8
¬ Råolje og naturgass (import)26,440,712,2-0,2-6,29,4-24,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)-2,2-28,8-44,446,1-13,425,9-40,5
¬ Tjenester (import)-0,10,2-2,91,9-0,20,44,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,40,40,40,50,6-0,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,02,20,60,70,21,10,3
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,7-3,8-0,3-1,62,0-2,9-2,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,40,60,80,21,20,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,72,40,60,90,11,40,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)0,00,9-0,41,40,71,50,1
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)3,02,21,3-0,9-1,63,9-1,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,72,70,61,20,40,80,9
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,30,50,40,60,50,4
Produktavgifter og -subsidier2,91,30,30,30,40,8-0,2

Detaljerte tabeller:

Produktivitetsberegninger for næringer

Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)

Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)

CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller.  Innholdet i noen av  tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere.  De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

 

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

·        Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.

·        Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

 

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  •  Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

 

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

 

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  •  Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

 

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Analyser, artikler og publikasjoner

Jevn vekst i fastlandsøkonomien

Jevn vekst i fastlandsøkonomien

Publisert 7. juni 2019

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge steg 0,4 prosent i perioden februar-april, sammenliknet med november-januar. Månedsveksten fra mars til april var 0,3 prosent.

Les artikkelen
Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier

Publisert 5. juni 2019

Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Næringsgruppering i nasjonalregnskapet

Publisert 15. mai 2013

Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen

Supply and Use and Input-Output tables

Publisert 23. august 2018

The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.

Les artikkelen
Produktivitetsberegninger for næringer

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert 24. august 2017

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Les artikkelen
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Publisert 17. juni 2019

Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB