9207_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
9207
Bedre økonomi for trygdemottakere
statistikk
2002-06-26T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
inntind, Husholdningenes inntekter, ulike grupper, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, lavinntektsgrupper (for eksempel enslige forsørgere, langtidssyke, sosialhjelpsmottakere), fattige, medianinntekt, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Levekår, Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper, 1990-2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedre økonomi for trygdemottakere

I løpet av 1990-tallet fikk de fleste grupper av pensjonister og trygdemottakere det bedre økonomisk. Gruppene opplevde en betydelig vekst i inntektene mot slutten av tiåret, og færre hadde behov for supplerende ytelser som for eksempel sosialhjelp. Andelen trygdemottakere i lavinntektsgruppen ble også redusert fram mot år 2000. Det er likevel til dels store økonomiske forskjeller både innenfor og mellom de ulike gruppene trygdemottakere.

I likhet med befolkningen generelt har pensjonistene hatt en gunstig utvikling i de individuelle inntektene i løpet av 1990-tallet. Både alders-, uføre- og etterlattepensjonister hadde en realvekst i samlet inntekt per person på om lag 20 prosent i perioden 1993-1999. Samlet inntekt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer, men før skatten er trukket fra. Det er likevel klare forskjeller i inntektsnivået mellom mannlige og kvinnelige trygdemottakere. De største forskjellene finnes innenfor den store gruppen av alderspensjonister, der kvinner med alderspensjon bare har en samlet inntekt som tilsvarer 2/3 av det mennene har. Ulikheten mellom menn og kvinners inntektsnivå er også stor i gruppen av pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). På den annen side er det små inntektsforskjeller mellom menn og kvinner som er etterlattepensjonister, eller som går på attføring (langtidssyke).

Det er også klare forskjeller i inntektsnivået til ulike pensjonistgrupper når en går over til å se på husholdningsinntekter. De høyeste husholdningsinntektene har husholdninger der hovedinntektstakeren er AFP-pensjonist, med en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 261 000 kroner i 1999. Den laveste husholdningsinntekten har husholdningene der hovedinntektstaker er alderspensjonist, med en inntekt etter skatt per husholdning på 173 000 kroner. I likhet med utviklingen i de individuelle inntektene, har det funnet sted en betydelig økning i trygdemottakernes husholdningsinntekter i løpet av 1990-årene.

Færre med lavinntekt

Mange av de lavinntektsindikatorene som benyttes, tar utgangspunkt i relativ avstand til det generelle inntektsnivået i landet. En mye brukt metode er for eksempel å definere alle personer med en husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet lavere enn 50 eller 60 prosent av medianinntekten i den årlige inntektsfordelingen, som tilhørende en lavinntektsgruppe. Ved bruk av slike lavinntektsindikatorer viser det seg at det ble færre med lavinntekt innenfor de fleste gruppene av trygdemottakere mot slutten av 1990-tallet.

Blant alderspensjonister ble det noen flere med lavinntekt (under 50 prosent av medianinntekten) fram til midten av 1990-tallet, men deretter falt andelen betydelig. Også uførepensjonister, enslige forsørgere og etterlatte hadde en klart lavere andel i lavinntektsgruppen mot slutten av tiåret enn ved tiårets begynnelse. Det er likevel én gruppe som skiller seg ut ved å ha en annen utvikling enn andre stønadsmottakere. Blant sosialhjelpsmottakene har det ikke funnet sted en tilsvarende inntektsforbedring mot slutten av 1990-tallet. Det er også blant sosialhjelpsmottakerne at andelen med lavinntekt er størst. Det har likevel funnet sted en klar reduksjon i tallet på husholdninger med sosialhjelp i løpet av 1990-tallet.

På tross av at stadig færre trygdemottakere var å finne i lavinntektsgruppen utover på 1990-tallet, var det likevel en større sannsynlighet for at noen i disse gruppene tilhørte lavinntektsgruppen enn befolkningen generelt. Både blant alderspensjonister, enslige forsørgere og i særlig grad sosialhjelpsmottakere var det en høyere andel i lavinntektsgruppen enn i befolkningen totalt.

Stabilitet i andelen med sosialhjelp

Utviklingen i sosialhjelpsbruk er en annen indikator på økonomiske problemer. Mange trygdemottakere er overrepresentert blant husholdninger som mottar sosialhjelp. Dette gjelder i første rekke langtidssyke, uførepensjonister og enslige forsørgere. På den annen side så er det svært få alderspensjonister som mottar sosialhjelp.

Det har likevel ikke funnet sted vesentlige endringer i andelen husholdninger med sosialhjelp i løpet av 1990-tallet. For enslige forsørgere var det imidlertid en klart lavere andel som mottok sosialhjelp på slutten enn på begynnelsen av 1990-tallet.

Høy formue blant de eldre

De fleste pensjonisthusholdningene har fått økt formue utover på 1990-tallet. Dette gjelder i særlig grad for alderspensjonistene som økte bruttoformuen fra i gjennomsnitt 425 000 kroner i 1990 til 600 000 i 1999. Også husholdninger der hovedinntektstakeren er AFP-pensjonist eller etterlatt ektefelle har høy bruttoformue. Disse husholdningene hadde alle en like høy bruttoformue som alderspensjonistene, det vil si på om lag 600 000 kroner i 1999.

Andre grupper trygdemottakere, som for eksempel enslige forsørgere, hadde derimot en mye lavere bruttoformue, men desto mer gjeld.

Statistikkgrunnlaget

På bakgrunn av tilgjengelig inntekts- og formuesstatistikk er det blitt utarbeidet en rekke indikatorer over inntekt og formue for personer og husholdninger. Siktemålet er å belyse endringer som finner sted over tid på dette området. Det er videre en målsetting at indikatorene skal oppdateres årlig. I statistikken som presenteres her, er det satt hovedfokus på en rekke grupper av trygdemottakere. Dette er grupper som vil bli omtalt i mer detalj i forbindelse med publisering av en egen rapport som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet på oppdrag for Sosialdepartementet, om økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere. Se Rapport 2002/20: Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001 .

Les mer i Om statistikken

Tabeller: