Definisjonsforskjell i EU og OECD
En vesentlig forskjell mellom OECD og EU sin definisjon av lavinntekt er at den første (OECD) velger 50 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense, mens den andre (EU) velger 60 prosent av medianen. I tillegg legger de to skalaene ulik vekt på hvilke stordriftsfordeler husholdningene oppnår ved at flere bor sammen, for eksempel når det gjelder fellesutgifter knyttet til bolig, TV, vaskemaskin, avis, telefon etc.
For å kunne sammenlikne inntekten til husholdninger med ulik størrelse og sammensetning, justerer man vanligvis husholdningsinntekten ved hjelp av en såkalt ekvivalensskala, eller forbruksvekter. Ifølge OECD sin skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, neste voksne får vekt lik 0,7 mens barn får en vekt lik 0,5. EU sin skala er en "modifisering" av OECD sin skala. Modifiseringen går ut på at en legger noe mer vekt på at store husholdninger vil oppnå stordriftsfordeler når flere personer bor sammen. Ifølge EU sin skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0 mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. En husholdning på 2 voksne og 2 barn vil dermed ifølge OECD sin definisjon måtte ha en inntekt tilsvarende 2,7 (1,0 + 0,7 + 0,5 + 0,5) ganger det en enslig vil måtte ha, for å ha samme økonomiske levestandard. Ifølge EU sin skala trenger samme tobarnsfamilie bare en inntekt tilsvarende 2,1 ganger det en enslig har for å ha samme levestandard.
Medianinntekten er det midterste beløpet i fordelingen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse. Det vil altså være like mange personer med inntekt over medianen som under.
Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen. For å ha vedvarende lavinntekt må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere en lavinntektsgrensen.
Ved bruk av EU sin definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for årene 1999-2001 på 193 400 kroner i gjennomsnitt per år (omregnet til 2001-kroner). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 116 000 kroner, omregnet til 2001-kroner. OECD sin definisjon gir tilsvarende en medianinntekt i treårsperioden som omregnet til faste priser i gjennomsnitt var på 160 300 kroner. For OECD sin lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil altså lavinntektsgrensen for en enslig person være om lag 80 000 kroner.
Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjon til enslige i perioden 1999-2001 på 89 500 kroner (omregnet til 2001-kroner).