Røykevaner

Andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker ?" og "Røyker du daglig eller av og til ?"

Andelen som bruker snus blir målt ved ett spørsmål: ´´Bruker du snus daglig, av og til, eller aldri ?´´

Ikke relevant

Fylke

Kvartalsvis innsamling, publiseres samlet i begynnelsen av hvert år.

Det rapporteres årlige tall på røyking til OECD og NOMESKO.

Anonymiserte resultatfiler overføres til NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge røykevaner og bruk av snus i Norge. Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973 og bruk av snus siden 2008. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Folkehelseinstituttet.

Statistikken benyttes av Helsedirektoratet, SIRUS, andre forskningsrmiljøer, allmennheten og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Ikke relevant

Statistikkloven §2-1 (frivillig)

Ikke relevant

Statistikken omfatter et utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16-74 år.

Spørsmålene om røykevaner stilles som en del av Reise- og ferieundersøkelsen. Befolkningsregisteret brukes til å definere populasjonen og til å trekke utvalgene. I tillegg hentes det opplysninger om høyeste utdanning fra register.

Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt utvalg bestående av 2000 personer i alderen 16-74 år hvert kvartal, til sammen 8000 personer i løpet av året.  I 2015 og 2016 har utvalget blitt utvidet med 1000 personer i 4. kvartal. Denne undersøkelsen går hvert kvartal, men det publiseres kun samletall for hele året.  Personene trekkes fra SSBs sentrale befolkningsdatabase. Utvalgene trekkes som landsdekkende, representative utvalg i ett trinn der alle kommuner var trekkbare. Utvalgene er justert på kjønn og aldersgrupper i henhold til populasjonstall per første kvartal, slik at alders- og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik for alle kvartaler.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har stilt spørsmål om tobakksbruk i intervjuundersøkelser siden 1973. Fra og med 2008 har det også blitt stilt spørsmål om bruk av snus hvert kvartal.

Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju som en del av Reise- og ferieundersøkelsen.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativene registreres.

Ikke relevant

Ikke relevant

Statistisk sentralbyrå har samlet informasjon om nordmenns røykevaner siden 1973 og nordmenns bruk av snus siden 2008.

Fra og med 2014 er røyketallene beregnet med frafallsvekter for å justere for skjevheter på grunn av frafall. Det vektes for alder, utdanning og kjønn. Bruk av vekter vil påvirke tallene noe, men trenden vi har sett gjennom mange år, vil være uendret, selv med vektede tall. Tabellen under viser vektede og uvektede tall for to årganger for andelen som røyker daglig.

Fra 1973 til og med 2008 er røyketallene beregnet med treårig glidende gjennomsnitt. Ved beregning av treårig glidende gjennomsnitt beregner man gjennomsnittet av resultatene fra tre påfølgende år og lar dette representere det midterste av de tre årene. Fra og med 2009 presenteres kun prosenttallet fra innsamlingsåret.

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan ikke garantere at alle feil oppdages.

Frafallet er mellom 35 og 45 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte Reise- og ferieundersøkelsene.

 Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardfeilen til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på denne standardfeilen avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardfeilen i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjoner i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardfeilen for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås ett-trinns utvalgsplan. Av figuren går det frem at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Antall observasjoner i denne undersøkelsen ligger rundt 4 500- 5 000.

Figur 1. Forventet standardfeil for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

Ikke relevant