Færre pasienter på sykehus i fjor

Publisert:

Færre pasienter ble behandlet på somatiske sykehus i 2020 enn året før. Det gjelder både for dagbehandling, poliklinikk og døgnbehandlinger. Nedgangen har vært størst for planlagte behandlinger, men også øyeblikkelig hjelp er redusert.

2020 har vært et år preget av pandemi og restriksjoner. Sykehusene har mange steder vært nødt til å prioritere annerledes enn tidligere på grunn av korona og da kanskje spesielt som følge av det økte behovet for intensivbehandling. Det har bidratt til en nedgang i antall pasienter på sykehus på alle omsorgsnivå. Antall pasienter med døgnopphold har gått ned med 7 prosent, mens antall liggedager har gått ned 11 prosent. Det utgjør 380 000 færre liggedøgn i 2020 sammenliknet med 2019, viser nye tall fra statistikken Pasienter på sykehus.

Tabell 1. Pasienter, behandlinger og liggedager ved somatiske sykehus. 2019 og 2020

Til tabellen

Vridningen fra døgnbehandling fortsetter

Over lengre tid har antallet pasienter på sykehus vært økende. Det har i første rekke blitt drevet fram av pasienter på poliklinikk. Antall pasienter som må overnatte på sykehus og motta døgnbehandling har sakte, men sikkert, gått nedover som en konsekvens av vridningen fra døgnbehandling til mer bruk av dagbehandling og polikliniske konsultasjoner.

For 2020 har det vært merkbar nedgang i pasienter på alle omsorgsnivå, som vist i figur 1. Nedgangen er imidlertid størst for døgnopphold og dagbehandling.

Figur 1. Pasienter etter omsorgsnivå. 2015-2020. 2015=100

2015 2016 2017 2018 2019 2020
Pasienter med døgnopphold 100 100 99 98 97 91
Pasienter med dagbehandling 100 99 100 100 100 93
Pasienter på poliklinikk 100 103 104 105 107 103

Nedgang i planlagte døgnopphold og øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold på sykehus er enten planlagte opphold eller øyeblikkelig hjelp. I 2020 utgjorde de planlagte døgnoppholdene 28 prosent av alle opphold. Planlagte døgnopphold har gått ned med 16 prosent i 2020, mens døgnopphold for øyeblikkelig hjelp har gått ned med 3 prosent.

Nedgangen gjelder for nesten samtlige diagnosegrupper, selv om andelen varierer mellom de ulike gruppene. Særlig er nedgangen stor innenfor sykdommer i åndedrettssystemet, med en nedgang på 30 prosent for planlagte opphold og 25 prosent for øyeblikkelig hjelp. Tiltak som følge av korona-viruset ser ut til å ha medført færre andre typer luftveislidelser som akutte infeksjoner i luftveiene og lungebetennelse og influensa, sannsynligvis som følge av anbefalte hygienetiltak, bruk av munnbind og begrensinger lagt på sosial kontakt.

Kreftbehandlinger som involverer innleggelse på sykehus, ser ikke ut til å være like berørt som enkelte av de andre diagnoseområdene. Planlagt behandling av ulike former for svulster har gått ned med 8 prosent, mens det for øyeblikkelig hjelp har gått motsatt vei med en økning på 11 prosent. For de andre diagnosegruppene er nedgangen markant for planlagte opphold, og en liten nedgang i døgnhold for øyeblikkelige hjelp.

Tabell 2. Pasienter etter behandling for planlagt og øyeblikkelig hjelp for utvalgte diagnoser. 2020. Antall og prosentvis endring

Til tabellen

Tabellen viser at nedgangen er særlig stor for planlagte opphold på grunn av visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer, hvor planlagte opphold har sunket med 41 prosent.

Det er også verdt å merke seg nedgangen i symptomer og ubestemte tilstander, som har gått ned med 25 prosent for planlagte opphold og 3 prosent for øyeblikkelig hjelp. Dette innebærer ubestemte tilstander og symptomer som det kan være vanskelig å tolke, og uten at det foreligger undersøkelser som gjør en endelig diagnose mulig. Det mest vanlige er symptomer med tilknytning til sirkulasjons- og åndedrettssystemet. Det er vanskelig å gi noe klart svar på hvorfor denne kategorien går så pass mye ned, men en hypotese kan være at dette skyldes at vi er mer restriktive med hensyn til å oppsøke helsevesenet med plager og lidelser under pandemien.

Faktaside

Kontakt