391951
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/maaned
391951
statistikk
2019-11-28T08:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
elektrisitet, Elektrisitet, kraftstasjoner, elektrisitetsproduksjon, elektrisitetsforbruk, strømforbruk, energibruk, strømproduksjon, vannkraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, alminnelig forsyning, pumpekraft, nettleieEnergi og industri, Energi, Energi og industri, Svalbard
true

Elektrisitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

93,7 %

vannkrafts andel av total elektrisitetsproduksjon i oktober 2019

Produksjon og forbruk av elektrisitet. GWh
Oktober 2019ProsentandelerEndring i prosent fra samme måned året før
Total produksjon av elektrisk kraft11 526100,0-13,2
Vannkraft10 80093,7-13,7
Varmekraft2712,4-2,1
Vindkraft4553,9-8,4
 
Nettoforbruk av elektrisk kraft10 726100,01,7
Forbruk i utvinning av råolje og naturgass6776,3-8,6
Forbruk i kraftintensiv industri i alt3 09728,9-2,9
Forbruk i alminnelig forsyning6 95264,85,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh

Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh
TolvmånedersperioderHittil i årMånedstall
November 2017 - Oktober 2018November 2018 - Oktober 2019Endring i prosentOktober 2018Oktober 2019Endring i prosentOktober 2018Oktober 2019Endring i prosent
1Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.
Total produksjon av elektrisk kraft147 982136 870-7,5119 374109 399-8,413 28111 526-13,2
Vannkraft140 937128 324-8,9113 618102 431-9,812 50810 800-13,7
Varmekraft3 4503 332-3,42 8672 742-4,4277271-2,1
Vindkraft3 5955 21445,02 8884 22746,3496455-8,4
 
Import8 10111 16137,86 5389 35943,2330772133,7
Eksport18 69313 939-25,415 24810 698-29,81 995826-58,6
 
Bruttoforbruk av elektrisk kraft137 390134 093-2,4110 664108 061-2,411 61711 472-1,2
 
Pumpekraftforbruk11 6581 366-17,61 5001 240-17,425739-84,8
Beregnet tap i linjenettet9 0758 394-7,57 3216 709-8,4814707-13,2
 
Nettoforbruk av elektrisk kraft126 656124 333-1,8101 843100 112-1,710 54510 7261,7
 
Forbruk i utvinning av råolje og naturgass8 4797 896-6,97 0436 449-8,4741677-8,6
 
Forbruk i kraftintensiv industri i alt36 94836 762-0,530 82530 541-0,93 1903 097-2,9
 
Fleksibelt forbruk i kraftintensiv industri i alt2 0011 947-2,71 6831 652-1,8197192-2,2
 
Ordinært forbruk i kraftintensiv industri i alt34 94634 816-0,429 14228 888-0,92 9932 905-2,9
Ordinært forbruk i produksjon av papirmasse, papir og papp3 0803 058-0,72 5762 542-1,3265260-1,8
Ordinært forbruk i produksjon av kjemiske råvarer6 2696 009-4,25 2094 936-5,25115130,3
Ordinært forbruk i produksjon av jern, stål og ferro4 3004 122-4,13 5263 415-3,1371279-24,8
Ordinært forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller21 29721 6271,517 83117 9950,91 8451 8520,4
 
Forbruk i alminnelig forsyning81 23079 675-1,963 97463 123-1,36 6156 9525,1

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og omfatter også elektrisitetspriser, resultatregnskap og investeringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Elektrisitet måned

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Forbruk knytting til pumping av vann og industriprosesser skal rapporteres separat og inngår i netto produksjon.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk, annet eget forbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri i alt

Forbruk i kraftintensiv industri i alt er summen av fleksibelt og ordinært forbruk innenfor kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri i alt. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

 

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen. I 2012 og 2013 lå elsertifikatkostnaden på rundt 1 øre per kWh (NVE og Energimyndigheten (2014)).

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2014, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

Everkstype

Produksjonsverk: Kraftverk med egen produksjon som ikke overfører strøm til sluttbrukere. Produsert mengde selges i engrosmarkedet/spotmarkedet  til Nord Pool.

 Engrosverk: Everk som kjøper og selger strøm i engrosmarkedet.

Integrerte verk: Energiverk med egen produksjon som overfører og selger kraft direkte til sluttbrukere. Integrerte verk deles opp i høy- og lavintegrerte verk. Dette gjøres etter følgende prinsipp:

Høyintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mer enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Lavintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mindre enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Nettselskap: Omfatter rene nettselskaper som i all hovedsak overfører kraft.

Distribusjonsverk: Everk som kjøper kraft fra andre verk og overfører strøm direkte til sluttbrukere via egne distribusjonsnett.

Strømleverandører: Everk som kjøper kraft i engrosmarkedet og selger direkte til sluttbrukere. 

Standard klassifikasjoner

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket. Regnskapstall med noter er delt inn etter virksomhetsområde kraftproduksjon, fellesvirksomhet, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televirksomhet, annen virksomhet og avstemming.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag fire uker etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 12 månader.

Internasjonal rapportering

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS og Excel.

Bakgrunn

Formål og historie

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukere og bruksområder

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

 

Lovhjemmel

Elektrisitet måned

Statistikkloven § 2-2, 2-3 og 3-2.

Elektrisitet år

Statistikkloven §2-2 og 3-2

EØS-referanse

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Datakilder og utvalg

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i utvinning av råolje og naturgass. I løpet av 2019 vil også elektrisitetsforbruket fra kraftintensiv industri beregnes med Elhub som kilde. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes av SSB.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass fra om lag 8 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri hentes inn fra om lag 70-75 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar seks dager etter referansemånedens utløp et datasett med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge fra Elhub. Tall for strømforbruk i gruppen kraftintensiv industri blir foreløpig samlet inn av SSB i en egen undersøkelse. Denne innsamlingen vil opphøre når forbrukstallene fra Elhub er klare til bruk (i begynnelsen av 2020). Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene. Tall for forbruk blir editert for den enkelte virksomhet i de ulike næringene. Ved store endringer fra tidligere oppgitte tall kontakter man oppgavegivere.

 

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.

Tidsserier knyttet til den månedlige elektrisitetsbalansen kan lastes ned fra tabell 06901 og 08583 i statistikkbanken.

Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

 

Revisjon

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.  

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB