Ved inngangen til 2023 var det registrert om lag 300 personer med flyktningbakgrunn fra Ukraina, som hadde blitt bosatt før 2022. Etter at krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022 har et svært stort antall ukrainere søkt tilflukt i Norge. Disse har fått Midlertidig kollektiv beskyttelse innebærer at asylsøkere gis en tillatelse basert på gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurdering. Tillatelsen innvilges for ett år, og kan forlenges i inntil tre år., og i alt 29 300 ukrainske flyktninger var registrert bosatt ved inngangen til 2023, viser tall fra statistikken om personer med flyktningbakgrunn.

Mange kvinner og barn fra Ukraina

De fleste ukrainske flyktninger som ble bosatt i Norge i 2022 var kvinner og barn. I alt utgjorde gruppen 29 000 personer, og fordelte seg med om lag 10 600 menn og 18 400 kvinner. Av disse var det 5 500 voksne menn og 13 700 voksne kvinner, 18 år og eldre.

Medianalderen til de ukrainske flyktningene var 34 år for kvinner og 18 år for menn. I alt var nesten 10 000 av de ukrainske flyktningene under 18 år, og utgjorde én av tre av alle nyankomne flyktninger fra Ukraina. Disse fordeler seg ganske likt på hvert kjønn.

Blant de voksne, 18 år og eldre, var det derimot en klar overvekt av kvinner. I alle aldersgrupper over 17 år var om lag syv av ti kvinner. Størst kvinneandel var det i aldersgruppen 50-59 år, med 77 prosent.  

Figur 1. Personer med flyktningbakgrunn fra Ukraina med første bosettingsår i 2022, etter alder og kjønn. Prosent

Syrerne utgjør fremdeles den største flyktninggruppen

Av de i alt 280 000 personene med flyktningbakgrunn som er bosatt i Norge ved inngangen til 2023, er det de som har landbakgrunn fra Syria som utgjør den største gruppen, med vel 34 600 personer. Ukrainere er nå den nest største flyktninggruppen med 29 300 personer, fulgt av somaliere med 26 600 personer.

Figur 2. Bosatte personer med flyktningbakgrunn etter landbakgrunn per 1.1.2023. Antall

Flere overføringsflyktninger

De to siste årene har det blitt bosatt flere Personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land etter organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. enn på lenge – såkalte kvoteflyktninger. Ved inngangen til 2023 var det bosatt 3 500 overføringsflyktninger som kom i løpet av 2022. Dette er 100 flere enn det som ble bosatt forrige år, og da var antallet høyere enn på mange år.

De fleste overføringsflyktningene i 2022 hadde landbakgrunn fra Syria, med om lag 1 000 personer, som utgjorde 30 prosent av alle nyankomne det året. Kongolesere og afghanere utgjorde de nest største gruppene, med henholdsvis 500 og 400 personer.

De to siste årene har det blitt bosatt svært få Personer som har søkt og fått asyl i Norge, enten på grunnlag av behov for beskyttelse eller på humanitært grunnlag. i Norge, om lag 900 personer, som er de laveste tallene siden slutten av 1990-tallet. De fleste asyltilfeller som hadde første bosettingsår i 2022 hadde landbakgrunn fra Syria, med knapt 400 personer.

Figur 3. Bosatte personer med flyktningbakgrunn etter første bosettingsår og innvandringsgrunn¹, per 1.1.2023. Antall

¹ Ukrainske personer med flyktningbakgrunn bosatt i 2022 har midlertidig kollektiv beskyttelse, og vises i figuren som "andre primærflyktninger"

Flest familietilknyttede fra Syria

I 2022 ble det bosatt 1 500 nye Et samlebegrep for all familierelatert innvandring til Norge. Gjelder både familiegjenforening og familieetablering. til flyktninger i Norge. De fleste familietilknyttede hadde landbakgrunn fra Syria, med vel 300 personer, hvorav de fleste tilfellene gjaldt familiegjenforeninger med flyktninger som allerede var bosatt i Norge. Fra Afghanistan og Eritrea har det kommet om lag 200 familietilknyttede til flyktninger fra hvert av landene i 2022.