399656
/bank-og-finansmarked/statistikker/kredind/maaned
399656
statistikk
2020-06-30T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
kredind, KredittindikatorFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Kredittindikator

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,6 %

tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld K2 mai 2020

Publikums gjeld. Tolvmånedersvekst. Prosent
Innenlandsk lånegjeld (K2)
PublikumHusholdninger mv.Ikke-finansielle foretakKommuneforvaltningen
November 20195,65,25,77,8
Desember 20195,15,04,97,1
Januar 20205,04,94,57,4
Februar 20204,94,84,27,4
Mars 20204,74,74,06,9
April 20204,64,63,77,7
Mai 20204,64,44,37,5
Samlet lånegjeld (K3)
PublikumFastlands-NorgeFastlands-Norge, ikke-finansielle foretakOljevirksomhet og utenriks sjøfart
4. kvartal 20195,15,66,10,1
1. kvartal 20205,14,94,47,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
K2, innenlandsk gjeld til publikum

K2, innenlandsk gjeld til publikum1
Ujusterte tallSesongjusterte tall
Millioner kronerProsentMillioner kronerProsent
BeholdningerTransaksjoner siste 12 månederTolvmåneders- vekstBeholdningerTransaksjoner siste månedMåneds- vekst2
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
2Omregnet til årlig rate.
Mai 20195 874 407318 6665,75 868 04320 3224,3
Juni 20195 906 381320 8205,85 888 81925 0595,2
Juli 20195 910 180313 8195,65 910 30817 7323,7
August 20195 936 487308 8365,55 941 50523 9935,0
September 20195 967 766326 9715,85 966 82226 7225,5
Oktober 20196 007 389316 0495,66 002 36226 3175,4
November 20196 026 806318 0625,66 021 68226 1245,4
Desember 20196 021 664293 8815,16 029 80215 9993,2
Januar 20206 052 930286 8325,06 059 58820 6664,2
Februar 20206 082 602281 0454,96 091 12026 1715,3
Mars 20206 131 193272 8804,76 136 61018 0993,6
April 20206 150 979268 7614,66 152 71621 5944,3
Mai 20206 171 212272 3324,66 164 14923 4644,7

Tabell 2 
K2 fordelt på låntakersektorer

K2 fordelt på låntakersektorer1
Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
Mai 2019529 4821 812 4153 532 51033 88797 165187 6146,85,75,6
Juni 2019530 0681 821 6363 554 67833 77499 661187 3866,85,85,6
Juli 2019531 9231 819 3423 558 91535 01399 413179 3937,05,85,3
August 2019533 0361 828 5793 574 87234 33898 252176 2466,95,75,2
September 2019533 6001 841 2093 592 95734 797118 640173 5347,06,95,1
Oktober 2019538 6721 855 5083 613 20938 056105 918172 0757,66,15,0
November 2019544 3721 857 0963 625 33839 26499 944178 8537,85,75,2
Desember 2019550 4641 842 7943 628 40536 39185 765171 7247,14,95,0
Januar 2020555 5411 856 6573 640 73238 45279 779168 6017,44,54,9
Februar 2020561 2151 872 3683 649 01938 87474 109168 0627,44,24,8
Mars 2020562 1271 904 5683 664 49936 17972 130164 5716,94,04,7
April 2020568 1381 907 0033 675 83840 74867 289160 7247,73,74,6
Mai 2020569 3821 910 3373 691 49339 90077 085155 3477,54,34,4

Tabell 3 
K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld

K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld1
Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
Samlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeldSamlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeldSamlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeld
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
1. kvartal 20197 101 7256 480 460621 2651 288 463251 315324 625-73 310-71 3043,75,3-10,9-5,5
2. kvartal 20197 211 9946 603 173608 8211 305 394294 247354 615-60 370-26 7924,35,7-9,2-2,1
3. kvartal 20197 318 7686 682 373636 3941 350 674357 161390 090-32 92929 8625,26,3-5,22,4
4. kvartal 20197 375 1426 741 033634 1081 353 041357 834357 00582963 5165,15,60,15,0
1. kvartal 20207 655 7036 899 683756 0201 526 479361 625318 35843 26788 4005,14,97,06,9

Om statistikken

Kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Det skilles mellom gjeld til norske kreditorer K2 og total gjeld K3 som inkluderer utenlandsgjelda. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

K1 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske långivere i norske kroner.

K2 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske långivere i norske kroner og utenlandsk valuta.

K3 viser utviklingen i publikums lånegjeld til innenlandske og utenlandske långivere i norske kroner og utenlandsk valuta.

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger mv. I kredittindikatorstatikken måler vi gjeldsutviklingen i disse låntakersektorene.

Lånegjelden i K1 og K2 omfatter lån fra banker og andre finansforetak samt verdipapirlån tatt opp i Norge med norsk långiver. Den utenlandske lånegjelden i K3 omfatter publikums øvrige verdipapirlån og andre lån med utenlandsk långiver, inklusive konserninterne lån.

Standard klassifikasjoner

Kredittindikatoren publiseres for ulike kombinasjoner av låntakersektorer, långivere, næringsgruppering og valutaslag:

Låntakersektor: sektoraggregatet publikum består av de institusjonelle sektorene ikke-finansielle foretak (sektorkode 1110-2500), kommuneforvaltningen (sektorkode 6500), og husholdninger mv. (sektorkode 7000-8500, samt 0800 ufordelt sektor).

Næringsgruppering: Fastlands-Norge og Oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart er næringsaggregatene vi benytter i kredittindikatoren og følger definisjonene til Nasjonalregnskapet.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass). Næringskodene her referer til kodene slik de er i ORBOF-rapporteringen, inndelingen er basert på den europeiske næringsstandarden, NACE.

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

Valutaslag: norske kroner og sum utenlandsk valuta.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

K1 og K2: Månedlig. Publiseres om lag 30 dager etter referanseperiodens utløp.

K3: Kvartalsvis. Foreløpig publisering av lånegjelden til ikke-finansielle foretak tilknyttet næringsgrupperingen Fastlands-Norge publiseres om lag 55 dager etter referanseperiodens utløp. Hele K3 publiseres endelig om lag 60 dager etter referanseperiodens utløp.

Internasjonal rapportering

K2 inngår i IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS). Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Kredittindikatoren måler utvalgte sektorers lånegjeld i Norge. Indikatoren er en av kildene til informasjon for utforming av den norske pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedene, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, media samt studenter.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikken bruker samme datagrunnlag for utlån fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsforetak som i Finansforetak, balanser. Utlån fra livs- og skadeforsikringsselskaper er det samme som i statistikken Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap. Utlån fra pensjonskasser kommer fra statistikken Pensjonskasser. Verdipapirlån hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

 

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår rentebærende, omsettelige verdipapirlån tatt opp i det innenlandske markedet. Eieren av et slikt verdipapir er långiver, mens utstederen er låntaker.

Lån fra banker og andre finansforetak inkluderer nedbetalingslån inkl. boliglån, rammelån/rammekreditter, leasing, kredittkortgjeld, factoring og repoavtaler.

K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.

Utenlandsdelen av K3 omfatter lånegjeld overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjelden omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

Datakilder og utvalg

K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums verdipapirlån er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS (Verdipapirsentralen). I tillegg inngår utlån fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger basert på valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens lånegjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med i denne undersøkelsen er foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.

For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra UT-rapporteringen (Utenrikstransaksjoner). Det benyttes også verdipapiropplysninger fra VPS.

Utenlandsgjelden innhentes gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser og en årlig utvalgsundersøkelse rettet mot ikke-finansielle foretak. Foretak av en viss størrelse rapporterer data om sine økonomiske forbindelser med utlandet. Årlig rapporterer et utvalg som antas å dekke mesteparten av data man ønsker å fange opp. I kvartalene er utvalget mindre da kravet om rapportering kun gjelder de aller største foretakene. Kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget er tiltenkt å dekke i gjennomsnitt 95 prosent. Utvalget på kvartal består av om lag 650 foretak og årsutvalget er på om lag 2700 foretak. Siden vi ikke samler inn like mye data på kvartal som for år, må dataene vektes opp i kvartalsperiodene. Dette gjøres ved å legge til årsdata fra foretak som ikke rapporterer kvartalsvis, til dataene vi samler inn i kvartalet. Det siste ferdigreviderte året er basisåret. Ved publisering av data for fjerde kvartal bytter vi basisår. Basisåret endres med tilbakevirkende kraft fra og med fjerde kvartal tilsvarende år som basisåret. Utvalget som kun rapporterer årlig og altså ikke er en del av kvartalsutvalget kalles restårsutvalget, det er disse foretakenes gjeld vi justerer kvartalsdataene med. Bytte av basisår gir revisjoner i tidligere publiserte data. Hvis bytte av basisår fører til at restårsutvalget har vesentlig større eller mindre gjeld enn tidligere blir vekst- og transaksjonsserier korrigert, slik at seriene ikke er påvirket av denne endringen.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Datafangsten på de nevnte områdene foregår i samarbeid med Finanstilsynet og Norges Bank. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

For utenlandskomponenten i K3 innhentes i tillegg informasjon om et utvalg ikke-finansielle foretaks gjeld fra Næringslivets rapportering om utenriksøkonomi (UT). Informasjon om husholdningenes gjeld i utlandet innhentes fra Skattemeldingen.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå. Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver K2-publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. Når K3 publiseres blir beholdninger oppdatert med 10 perioder. Tilsvarende blir transaksjons- og vekstserier oppdatert med 6 perioder. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning informeres dette om i publiseringen.

Fokus i kredittindikatoren er på rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Slike justeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner, K1, blir indirekte sesongjustert som summen av de tre sesongjusterte seriene K1- husholdninger, K1-ikke-finansielle foretak og K1-kommuneforvaltningen. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner og utenlandsk valuta, K2, blir beregnet som summen av den ujusterte serien for K2-valuta og den sesongjusterte serien for K1. For flere detaljer, se punktet «Om sesongjustering» lenger ned.

Konfidensialitet

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS har medført en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. En viktig implikasjon for kredittindikatoren K2 er at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer føres på underliggende finansobjekt. Videre ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Endret hyppighet i K3-statistikken i 2017

Fra og med måleperioden juni 2017 endret K3-statistikken hyppighet fra månedlige til kvartalsvise publiseringer. Omleggingen omfatter økt automatisering i beregning av transaksjoner i utenlandsgjelden. Dette kan medføre noen avvik i estimerte valutakursendringer sammenlignet med transaksjonene i avsluttet statistikkbanktabell nr. 07477. Tidligere ble det benyttet beholdninger per kvartal der disse ble rapportert fordelt på valuta. Fra måleperiode juni 2017 benyttes årlige data for estimering av valutakursomvurderingene som inngår i transaksjonsberegningen.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.


 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

K2-statistikken er hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.

Undersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet i K3 er en utvalgsundersøkelse. For foretakene i utvalget omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.

Svarprosent:

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.

For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 95-96 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltposter. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.

Varians og skjevhet:

Med utvalgsfeil for utenlandskomponenten i K3 menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte periode. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.

Andre feil:

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen til kredittindikatoren. De vanligste feilene skyldes at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte.

For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart, samt at det av og til kan være mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.

Revisjon

Editeringer i publisert statistikk inkluderes ved første aktuelle publisering. Ved hver K2-publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. Når K3 publiseres blir beholdninger oppdatert med 10 perioder. Tilsvarende blir transaksjons- og vekstserier oppdatert med 6 perioder.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av lånegjelden fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningen av lånegjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I kredittindikatorstatistikken produseres følgende sesongjusterte serier; K1 husholdninger, K1 ikke-finansielle foretak og K1 kommuneforvaltningen. Videre er sesongjustert total for K1 og sektorfordelte sesongjusterte beholdninger for K2 gitt av de sesongjusterte underaggregatene i K1. Den sesongjusterte totalen K1 er gitt av summen av de sesongjusterte sektorfordelte beholdningene av utlån i norske kroner. De sesongjusterte seriene for K2 er gitt av summen av sesongjustert K1 og beholdningen av utlån i valuta for hvert av sektoraggregatene i K2. Merk at det ikke er sesongmønster i utlån i valuta, derfor er ikke dette aggregatet sesongjustert.

 

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester. Modellen vurderes en gang i året, ved publisering av data for januar. Den holdes fast gjennom året.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender. Revisjon av sesongjusterte data gjøres løpende ved hver publisering. Beholdninger oppdateres med eventuelle revisjoner for de siste 25 periodene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfaktorene beregnes løpende gjennom året. Modell, sesongfiltre og ekstremverdier vurderes en gang i året og holdes fast i minst ett år.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Ved hver publisering oppdateres siste 25 perioder med sesongjusterte beholdninger. Ved større revisjoner lenger tilbake i tid, oppdateres flere perioder etter behov.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Relevant dokumentasjon

Kontakt