368952
/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
368952
statistikk
2019-03-12T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
banker, Banker og kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakereFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Banker og kredittforetak

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 255

milliarder kroner i innskudd fra husholdninger, januar 2019

Utvalgte tall. Millioner kroner.
Januar 2018Januar 2019
Banker
Utlån til husholdninger1 439 4211 528 469
Utlån til industrien67 26873 094
Innskudd fra husholdninger1 192 6591 255 207
Kredittforetak
Utlån til husholdninger1 405 4841 490 850
Utlån til industrien1 0742 116
Statlige låneinstitutt
Utlån til husholdninger237 266244 543
Utlån til industrien1 8011 677

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner

Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner
Oktober 2018November 2018Desember 2018Januar 2019
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer1 354 2361 365 4301 371 0401 373 349
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester49 84150 34750 74650 923
Skogbruk og tilknyttede tjenester3 2273 2563 2413 257
Fiske og fangst31 23131 03831 33232 051
Fiskeoppdrett og klekkerier20 73121 24523 02323 397
Bergverksdrift og utvinning113 00414 17513 03810 728
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass13 3183 2223 2953 189
Utvinning av råolje og naturgass16 4204 8085 4265 142
Industri71 38272 35071 30973 094
Bygging av skip og båter7 3537 7078 5588 010
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning41 35743 02042 09041 370
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet4 0294 2794 4153 984
Utvikling av byggeprosjekter109 728110 968112 124113 229
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers43 49344 19640 26542 502
Varehandel, reparasjon av motorvogner70 68573 21171 29472 221
Utenriks sjøfart og rørtransport156 62759 08261 99160 686
Transport ellers og lagring165 53368 27665 78166 961
Overnattings - og serveringsvirksomhet12 67212 60312 34012 617
Informasjon og kommunikasjon18 40718 37318 68318 392
Omsetning og drift av fast eiendom572 049576 837583 463582 174
Faglig og finansiell tjenesteyting67 98370 93472 82573 741
Forretningsmessig tjenesteyting36 43936 11136 33236 219
Tjenesteytende næringer ellers38 72939 39339 46839 463

Tabell 2 
Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner

Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner
Oktober 2018November 2018Desember 2018Januar 2019
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer141 913142 388141 882142 423
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester2 2542 2992 3452 352
Skogbruk og tilknyttede tjenester199205207204
Fiske og fangst201211232240
Fiskeoppdrett og klekkerier50525251
Bergverksdrift og utvinning127262630
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass133333333
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri1 9942 0242 0632 116
Bygging av skip og båter63646767
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning210209219219
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet5 8095 8285 8175 844
Utvikling av byggeprosjekter2 8412 8882 8812 843
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers3 6783 7673 7863 845
Varehandel, reparasjon av motorvogner2 1142 1462 1252 161
Utenriks sjøfart og rørtransport14 7504 6204 2254 133
Transport ellers og lagring19 9289 8019 4449 563
Overnattings - og serveringsvirksomhet9969821 0001 003
Informasjon og kommunikasjon802815823828
Omsetning og drift av fast eiendom92 87493 17493 13893 982
Faglig og finansiell tjenesteyting3 1583 1983 2253 164
Forretningsmessig tjenesteyting2 5402 5942 6422 644
Tjenesteytende næringer ellers7 3937 4537 5337 100

Tabell 3 
Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner

Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner
Oktober 2018November 2018Desember 2018Januar 2019
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer80 71981 00580 91880 884
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester4 5034 4984 4584 421
Skogbruk og tilknyttede tjenester95959496
Fiske og fangst6 2436 2296 4036 389
Fiskeoppdrett og klekkerier502574569570
Bergverksdrift og utvinning127272828
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass10000
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri1 6111 5931 6991 677
Bygging av skip og båter255253223194
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning132140139139
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6666
Utvikling av byggeprosjekter1 7471 7351 7431 741
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers573563565566
Varehandel, reparasjon av motorvogner210213215218
Utenriks sjøfart og rørtransport1229235235235
Transport ellers og lagring1561551537536
Overnattings - og serveringsvirksomhet1 040995995983
Informasjon og kommunikasjon575614626639
Omsetning og drift av fast eiendom42 76242 99242 54442 418
Faglig og finansiell tjenesteyting1 2511 2571 2971 272
Forretningsmessig tjenesteyting140140140143
Tjenesteytende næringer ellers18 25718 29618 40218 615

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Sektorgruppering

Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Næringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

 Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner og porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene. .

IFRS
Innføring av regnskapsstandarden IFRS har ført til, og vil føre til mindre brudd i tidsseriene fremover når flere selskaper legger om til denne standarden. Fra 2009 kan selskapene rapportere etter IFRS-reglene (fullt ut eller forenklet), mens andre selskaper fortsatt kan nytte NGAAP. Innføringen av IFRS, der virkelig verdi (markedsverdi) i mye større grad blir benyttet i regnskapet, medfører større fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere.

Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1.januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner hvert år. Mange slike endringer har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

 

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak

 

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)

Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen «Omlegging av bankstatistikken» for mer detaljer:

https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/omlegging-av-bankstatistikken

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Revisjon

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB