385956
/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
385956
statistikk
2019-08-13T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
banker, Banker og kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakereFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Banker og kredittforetak

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 338

milliarder kroner i innskudd fra husholdninger, juni 2019

Utvalgte tall. Millioner kroner.
Juni 2018Juni 2019
Banker
Utlån til husholdninger1 498 1481 473 192
Utlån til industrien74 62077 397
Innskudd fra husholdninger1 276 9641 337 903
Kredittforetak
Utlån til husholdninger1 424 1481 625 955
Utlån til industrien1 1172 248
Statlige låneinstitutt
Utlån til husholdninger239 289247 329
Utlån til industrien1 5291 750

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner

Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner
Mars 2019April 2019Mai 2019Juni 2019
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer1 416 0841 427 6791 433 5311 439 825
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester49 83050 16150 58250 845
Skogbruk og tilknyttede tjenester3 3103 3663 4183 431
Fiske og fangst32 67632 50732 79232 864
Fiskeoppdrett og klekkerier22 09321 86522 32722 575
Bergverksdrift og utvinning110 82310 77210 84511 011
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass13 4353 1963 2763 049
Utvinning av råolje og naturgass6 6957 7867 3895 311
Industri72 87273 14875 67077 397
Bygging av skip og båter7 9848 0988 8358 100
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning41 81543 16843 83943 134
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet3 5233 6633 6753 852
Utvikling av byggeprosjekter119 108122 275122 728122 016
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers44 21044 97647 33746 293
Varehandel, reparasjon av motorvogner78 61879 75478 49876 521
Utenriks sjøfart og rørtransport159 69460 92561 17556 692
Transport ellers og lagring167 40766 34467 74167 604
Overnattings - og serveringsvirksomhet13 15713 47014 26513 736
Informasjon og kommunikasjon19 07120 25620 61720 483
Omsetning og drift av fast eiendom604 021603 386597 506614 770
Faglig og finansiell tjenesteyting77 45379 05780 65782 179
Forretningsmessig tjenesteyting38 16838 97739 27936 406
Tjenesteytende næringer ellers40 12140 52941 08041 557

Tabell 2 
Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner

Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner
Mars 2019April 2019Mai 2019Juni 2019
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer128 876128 613128 445128 252
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester2 3992 4172 4342 320
Skogbruk og tilknyttede tjenester210212225228
Fiske og fangst245249263266
Fiskeoppdrett og klekkerier52484763
Bergverksdrift og utvinning129303840
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass133333334
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri2 0792 2032 2222 248
Bygging av skip og båter67696764
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning214211210211
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6 1036 0406 0656 064
Utvikling av byggeprosjekter1 7181 3101 014989
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers3 7533 8993 9724 071
Varehandel, reparasjon av motorvogner2 2092 1312 0872 205
Utenriks sjøfart og rørtransport13 8253 7323 5883 091
Transport ellers og lagring19 1179 2619 2419 253
Overnattings - og serveringsvirksomhet945806753760
Informasjon og kommunikasjon878862856890
Omsetning og drift av fast eiendom82 23982 15882 14682 229
Faglig og finansiell tjenesteyting3 1723 1383 3113 286
Forretningsmessig tjenesteyting2 4482 7202 7662 828
Tjenesteytende næringer ellers7 1427 0857 1077 114

Tabell 3 
Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner

Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner
Mars 2019April 2019Mai 2019Juni 2019
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer81 28181 25780 97480 826
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester4 3864 3604 3414 336
Skogbruk og tilknyttede tjenester93939291
Fiske og fangst6 2926 4146 3446 357
Fiskeoppdrett og klekkerier579595529531
Bergverksdrift og utvinning130302929
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass100-1-1
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri1 7701 7651 7661 750
Bygging av skip og båter187186185179
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning138135135134
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet9999
Utvikling av byggeprosjekter1 7971 7971 7771 788
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers529508508502
Varehandel, reparasjon av motorvogner254298314317
Utenriks sjøfart og rørtransport1228228223222
Transport ellers og lagring1528552550541
Overnattings - og serveringsvirksomhet1 0671 0571 0411 042
Informasjon og kommunikasjon684710729737
Omsetning og drift av fast eiendom42 67542 50342 44442 326
Faglig og finansiell tjenesteyting1 2781 2771 2511 290
Forretningsmessig tjenesteyting145144143145
Tjenesteytende næringer ellers18 61418 59818 56618 500

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Sektorgruppering

Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Næringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

 Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner og porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene. .

IFRS
Innføring av regnskapsstandarden IFRS har ført til, og vil føre til mindre brudd i tidsseriene fremover når flere selskaper legger om til denne standarden. Fra 2009 kan selskapene rapportere etter IFRS-reglene (fullt ut eller forenklet), mens andre selskaper fortsatt kan nytte NGAAP. Innføringen av IFRS, der virkelig verdi (markedsverdi) i mye større grad blir benyttet i regnskapet, medfører større fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere.

Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1.januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner hvert år. Mange slike endringer har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

 

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak

 

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)

Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen «Omlegging av bankstatistikken» for mer detaljer:

https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/omlegging-av-bankstatistikken

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Revisjon

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB