399382
/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
399382
statistikk
2020-11-13T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
banker, Banker og kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakereFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Banker og kredittforetak

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 437

milliarder i innskudd fra husholdninger, september 2020

Utvalgte tall. Millioner kroner.
September 2019September 2020
Banker
Utlån til husholdninger1 498 3821 506 246
Utlån til industrien77 56076 148
Innskudd fra husholdninger1 318 1961 437 217
Kredittforetak
Utlån til husholdninger1 639 5741 783 309
Utlån til industrien2 3532 465
Statlige låneinstitutt
Utlån til husholdninger245 307256 066
Utlån til industrien1 7761 787

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner

Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner
Juni 2020Juli 2020August 2020September 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer1 512 7681 498 8191 512 1371 526 229
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester53 31053 79053 87254 013
Skogbruk og tilknyttede tjenester4 4274 3974 3754 419
Fiske og fangst36 29836 07236 10136 354
Fiskeoppdrett og klekkerier26 91326 79029 91532 274
Bergverksdrift og utvinning19 3569 0739 0719 025
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass12 5072 2822 5582 517
Utvinning av råolje og naturgass11 45311 70210 06210 174
Industri77 01175 59475 64176 148
Bygging av skip og båter6 7226 0526 5195 926
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning46 34445 29947 24049 118
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet7 2967 3887 3337 676
Utvikling av byggeprosjekter127 100127 197128 439131 996
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers46 07345 24046 02044 768
Varehandel, reparasjon av motorvogner70 26865 79165 13765 342
Utenriks sjøfart og rørtransport165 40462 30862 74464 612
Transport ellers og lagring165 60465 18064 74164 890
Overnattings - og serveringsvirksomhet18 63318 18417 98318 135
Informasjon og kommunikasjon19 23019 29219 59120 504
Omsetning og drift av fast eiendom646 673646 538653 325654 100
Faglig og finansiell tjenesteyting88 93486 72687 58388 778
Forretningsmessig tjenesteyting39 44639 79940 01939 969
Tjenesteytende næringer ellers43 76844 12443 86745 488

Tabell 2 
Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner

Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner
Juni 2020Juli 2020August 2020September 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer131 352129 178126 479128 442
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester2 5762 5532 5862 628
Skogbruk og tilknyttede tjenester244253258255
Fiske og fangst279271270277
Fiskeoppdrett og klekkerier142140140139
Bergverksdrift og utvinning157586061
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass134343434
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri2 4542 4282 4642 465
Bygging av skip og båter56495253
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning244193190190
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6 0316 0246 0095 994
Utvikling av byggeprosjekter9401 106833830
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers4 3194 0774 0854 157
Varehandel, reparasjon av motorvogner2 0791 8031 9101 932
Utenriks sjøfart og rørtransport11 7141 7951 5501 302
Transport ellers og lagring18 6088 2428 3328 247
Overnattings - og serveringsvirksomhet514498488479
Informasjon og kommunikasjon724644672668
Omsetning og drift av fast eiendom87 78987 01384 74186 482
Faglig og finansiell tjenesteyting2 8942 9282 5862 618
Forretningsmessig tjenesteyting2 7012 4592 6732 723
Tjenesteytende næringer ellers6 9536 6096 5466 909

Tabell 3 
Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner

Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner
Juni 2020Juli 2020August 2020September 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer79 94279 87578 78178 912
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester4 2354 2784 2894 320
Skogbruk og tilknyttede tjenester78787877
Fiske og fangst6 2256 1416 1576 167
Fiskeoppdrett og klekkerier856846848844
Bergverksdrift og utvinning132333333
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1-9-9-9-9
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri1 6621 7191 7431 787
Bygging av skip og båter289289288286
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning121122122119
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet21212121
Utvikling av byggeprosjekter1 6751 6681 6621 658
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers456456459475
Varehandel, reparasjon av motorvogner301297305331
Utenriks sjøfart og rørtransport130292928
Transport ellers og lagring1550551547551
Overnattings - og serveringsvirksomhet1 5011 4971 4981 500
Informasjon og kommunikasjon8859079601 014
Omsetning og drift av fast eiendom41 17340 90240 74140 712
Faglig og finansiell tjenesteyting1 2771 3191 3491 371
Forretningsmessig tjenesteyting143274411427
Tjenesteytende næringer ellers18 44018 45717 25017 198

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Sektorgruppering

Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Næringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Revisjon

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB