Kredittindikator

Oppdatert: 22. mars 2024

Neste oppdatering: 30. april 2024

Tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld K2
Tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld K2
Februar 2023 - Februar 2024
3,5
%
Publikums gjeld. Tolvmånedersvekst. Prosent
Publikums gjeld. Tolvmånedersvekst. Prosent
Innenlandsk lånegjeld (K2)
PublikumHusholdninger mv.Ikke-finansielle foretakKommuneforvaltningen
August 20234,03,74,06,4
September 20234,13,74,26,5
Oktober 20233,73,53,46,5
November 20233,73,33,17,8
Desember 20233,73,43,07,9
Januar 20243,53,32,77,9
Februar 20243,53,22,58,3
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • K2, innenlandsk gjeld til publikum
    K2, innenlandsk gjeld til publikum1
    Ujusterte tallSesongjusterte tall
    Millioner kronerProsentMillioner kronerProsent
    BeholdningerTransaksjoner siste 12 månederTolvmåneders- vekstBeholdningerTransaksjoner siste månedMåneds- vekst2
    Februar 20237 058 153361 9475,47 068 05029 0695,1
    Mars 20237 084 575351 9235,27 087 29314 0012,4
    April 20237 119 105358 8115,37 123 54029 5015,1
    Mai 20237 157 876337 7775,07 149 86619 8243,4
    Juni 20237 159 303296 3474,37 142 8321 0780,2
    Juli 20237 152 455290 3314,27 155 61824 3574,2
    August 20237 190 523279 1504,07 192 80128 7364,9
    September 20237 205 808284 2894,17 206 14616 9882,9
    Oktober 20237 231 028260 0293,77 231 91714 8842,5
    November 20237 264 851256 5433,77 251 48224 8264,2
    Desember 20237 258 977257 7883,77 263 69021 9403,7
    Januar 20247 279 897248 6023,57 290 03323 5414,0
    Februar 20247 308 688245 7653,57 318 31225 8154,3
    1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
    2Omregnet til årlig rate.
    Standardtegn i tabeller
  • K2 fordelt på låntakersektorer
    K2 fordelt på låntakersektorer1
    Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
    Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
    Februar 2023670 0042 210 9934 177 15634 202165 696162 0495,48,24,0
    Mars 2023677 3682 211 7654 195 44137 252147 060167 6095,87,24,2
    April 2023678 0072 236 0424 205 05639 597154 895164 3206,27,54,1
    Mai 2023680 4172 254 7934 222 66538 499141 450157 8276,06,83,9
    Juni 2023675 6402 247 2934 236 37033 717110 109152 5215,35,23,7
    Juli 2023677 2172 234 6924 240 54630 780109 672149 8794,85,23,7
    August 2023686 5352 248 1484 255 83941 34985 971151 8296,44,03,7
    September 2023688 4072 244 0454 273 35541 99591 329150 9636,54,23,7
    Oktober 2023689 7822 259 1534 282 09241 84872 802145 3786,53,43,5
    November 2023706 8442 262 0414 295 96651 08867 435138 0217,83,13,3
    Desember 2023708 9992 250 1904 299 78851 74165 818140 2297,93,03,4
    Januar 2024717 6502 252 0394 310 20852 62559 199136 7777,92,73,3
    Februar 2024725 7802 272 1854 310 72355 77655 377134 6128,32,53,2
    1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
    Standardtegn i tabeller
  • K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld
    K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld1
    Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
    Samlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeldSamlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeldSamlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeld
    4. kvartal 20228 668 7747 931 029737 7461 675 737385 561425 667-40 10523 3294,75,7-5,51,5
    1. kvartal 20238 906 0088 060 306845 7021 821 433451 729414 18937 54099 8065,55,55,46,4
    2. kvartal 20238 974 3278 155 359818 9691 815 024338 629350 324-11 69742 2824,04,5-1,52,5
    3. kvartal 20238 928 7738 191 980736 7931 722 965223 542322 214-98 673-60 7472,64,1-12,0-3,5
    4. kvartal 20238 940 6458 223 317717 3291 681 704231 778288 216-56 438-25 9712,73,6-7,7-1,5
    1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Indikatorene skiller mellom gjeld til norske kreditorer K2 og total gjeld K3. K3 er lik K2 pluss gjeld til utlandet. Transaksjons- og vekstberegninger er korrigert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.

K1 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske långivere i norske kroner.

K2 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske långivere i norske kroner og utenlandsk valuta.

K3 viser utviklingen i publikums lånegjeld til innenlandske og utenlandske långivere i norske kroner og utenlandsk valuta.

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i husholdninger mv. I kredittindikatorstatikkene måler vi gjeldsutviklingen i disse låntakersektorene.

Lånegjelden i K1 og K2 omfatter lån fra banker og andre finansforetak samt verdipapirlån tatt opp i Norge med norsk långiver. Den utenlandske lånegjelden i K3 omfatter publikums øvrige verdipapirlån og andre lån med utenlandsk långiver, inklusive konserninterne lån.

Kredittindikatoren publiseres for ulike kombinasjoner av låntakersektorer, långivere, næringsgruppering og valutaslag:

Låntakersektor: sektoraggregatet publikum består av de institusjonelle sektorene ikke-finansielle foretak (sektorkode 1110-2500), kommuneforvaltningen (sektorkode 6500), og husholdninger mv. (sektorkode 7000-8500, samt 0800 ufordelt sektor).

Næringsgruppering: Fastlands-Norge og Oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart er næringsaggregatene vi benytter i kredittindikatoren. Dette følger definisjonene til Nasjonalregnskapet.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass). Næringskodene referer til kodene i ORBOF-rapporteringen, og inndelingen er basert på den europeiske næringsstandarden, NACE.

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

Valutaslag: norske kroner og sum utenlandsk valuta.

Navn: Kredittindikator
Emne: Bank og finansmarked

30. april 2024

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå

K1 og K2: Månedlig. Publiseres om lag 25 dager etter referanseperiodens utløp.

K3: Kvartalsvis. K3 publiseres om lag 60 dager etter referanseperiodens utløp.

K2 inngår i IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS). Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk sentralbyrå.

Kredittindikatoren måler utvalgte sektorers lånegjeld i Norge. Indikatoren er en av kildene til informasjon for utforming av den norske pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedene, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, media samt studenter.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publiseringsdato forhåndsvarsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Statistikkene er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikkene bruker samme datagrunnlag for utlån fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsforetak som i Finansforetak, balanser. Utlån fra livs- og skadeforsikringsselskaper er det samme som i statistikken Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap. Utlån fra pensjonskasser kommer fra statistikken Pensjonskasser. Verdipapirlån hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Ikke relevant

Statistikken er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksfin (Eksportfinansiering Norge) og Norges Bank. I tillegg inngår rentebærende, omsettelige verdipapirlån tatt opp i det innenlandske markedet. Eieren av et slikt verdipapir er långiver, mens utstederen er låntaker. I statistikken er Statens pensjonskasse, Eksfin og Norges bank slått sammen til "andre sektorer".

Lån fra banker og andre finansforetak inkluderer nedbetalingslån inkl. boliglån, rammelån/rammekreditter, leasing, kredittkortgjeld, factoring og repoavtaler.

K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.

Utlandsdelen av K3 omfatter lånegjeld overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjelden omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

K2-statistikkene er avledet av informasjon i ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Informasjon om publikums verdipapirlån er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer som er registrert i VPS (Verdipapirsentralen). I tillegg inngår utlån fra Statens Pensjonskasse og Eksfin.

For beregning av omvurderinger som følger av valutakursendringer, benyttes informasjon om omfanget av utlån i ulike typer valuta fra en kvartalsvis utvalgsundersøkelse for banker i ORBOF. Valutakurser hentes fra Norges Bank.

Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med i denne undersøkelsen, består av foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.

For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra UT-rapporteringen (Utenrikstransaksjoner). Det benyttes også verdipapiropplysninger fra VPS.

Informasjon om utenlandsgjelden innhentes gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser og en årlig utvalgsundersøkelse rettet mot ikke-finansielle foretak. Foretak av en viss størrelse rapporterer data om sine økonomiske forbindelser med utlandet. Årlig rapporterer et utvalg som dekker størstedelen av data man ønsker å fange opp. I kvartalene er utvalget mindre da kravet om rapportering kun gjelder de største foretakene. Kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke 95 prosent. Kvartalsutvalget består av om lag 650 foretak og årsutvalget består av om lag 2700 foretak.

Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Datafangsten foregår i samarbeid med Finanstilsynet og Norges Bank. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksfin.

For utenlandskomponenten i K3 innhentes i tillegg informasjon kvartalsvis om et utvalg ikke-finansielle foretaks gjeld fra Næringslivets rapportering om utenriksøkonomi (UT). Informasjon om husholdningenes gjeld i utlandet innhentes fra Skattemeldingen.

Siden vi ikke samler inn like mye data om utenlandsgjelden på kvartal som for år, vektes dataene opp i kvartalsperiodene, ved å legge til årsdata fra foretak som ikke rapporterer kvartalsvis, til dataene vi samler inn i kvartalet. Siste ferdigreviderte år er basisår. Ved publisering for fjerde kvartal endres basisår med tilbakevirkende kraft fra og med fjerde kvartal i basisåret. Bytte av basisår gir revisjoner i tidligere publiserte data, da vi justerer gjelden for foretakene som kun rapporterer årlig (restårsutvalget). Hvis bytte av basisår fører til at restårsutvalget har vesentlig større eller mindre gjeld enn tidligere, blir vekst- og transaksjonsserier korrigert, slik at seriene ikke påvirkes av denne endringen.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksfin og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå. Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld og det er automatiske kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver K2-publisering oppdateres som regel beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. Når K3 publiseres blir beholdninger som regel oppdatert med 10 perioder. Tilsvarende blir transaksjons- og vekstserier oppdatert med 6 perioder. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning informeres dette om i publiseringen. Datakildene kan ha ulik rapporteringsfrekvens. Siste innrapporterte data benyttes frem til ny informasjon foreligger. Når nye data tas inn gir dette revisjon i tidligere publiserte perioder. Eksempelvis rapporterer pensjonskassene årlig. Data for siste år benyttes frem til ny informasjon foreligger, normalt i juni etterfølgende år.

Kredittindikatorene fokuserer på rene transaksjonsrelaterte endringer, det vil si opptak av nye lån fratrukket nedbetaling av eksisterende lån. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det korrigert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også korrigert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Vekst- og transaksjonsberegninger fra og med 2019/01 er også korrigert for rapporterte konstaterte tap fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsforetak. Slike korrigeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner, K1, blir indirekte sesongjustert som summen av de tre sesongjusterte seriene K1- husholdninger, K1-ikke-finansielle foretak og K1-kommuneforvaltningen. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner og utenlandsk valuta, K2, blir beregnet som summen av den ujusterte serien for K2-valuta og den sesongjusterte serien for K1. For flere detaljer, se punktet «Om sesongjustering» lenger ned.

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Revisjoner i internasjonale standarder, store endringer i regnskapslovverket og skifte av sektorer kan føre til brudd i tidsseriene. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS (International Financial Reporting Standards) medførte en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. For kredittindikatoren K2 innebar det at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer nå føres på underliggende finansobjekt. Videre ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Endret hyppighet i K3-statistikken i 2017

Fra og med måleperioden juni 2017 endret K3-statistikken hyppighet fra månedlige til kvartalsvise publiseringer. Omleggingen omfatter økt automatisering i beregning av transaksjoner i utenlandsgjelden. Dette kan medføre noen avvik i estimerte valutakursendringer sammenlignet med transaksjonene i avsluttet statistikkbanktabell nr. 07477. Tidligere ble det benyttet beholdninger per kvartal der disse ble rapportert fordelt på valuta. Fra måleperiode juni 2017 benyttes årlige data for estimering av valutakursomvurderingene som inngår i transaksjonsberegningen.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

K2-statistikken er hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i finansmarkedsstatistikken vil også slå ut i K2, og det vises til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksfin, som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.

Undersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet i K3 er en utvalgsundersøkelse. For foretakene i utvalget omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til usikkerhet i statistikken.

Svarprosent:

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent. Ved forsinkelser eller dårlig datakvalitet kopieres forrige innsendte rapport frem til ny rapport foreligger.

For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 95-96 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene som er de delene som er relevante for K3. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i svar på enkeltposter. Manglende observasjoner korrigeres gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.

Varians og skjevhet:

For utenlandsgjelden i K3 som er basert på et utvalg og ikke hele populasjonen, er det fare for at det kan oppstå skjevheter som følge av utvalgsfeil. Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det vesentlige av de enheter som har gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis kan det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte periode. Metoden for innsamling av data og oppfølging av utvalgene er lagt opp slik at det likevel er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.

Andre feil:

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen til kredittindikatoren. De vanligste feilene skyldes at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte.

For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart, samt mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.

Editeringer i publisert statistikk inkluderes ved første aktuelle publisering. Ved hver K2-publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. Når K3 publiseres blir beholdninger oppdatert med 10 perioder. Tilsvarende blir transaksjons- og vekstserier oppdatert med 6 perioder.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av lånegjelden fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningen av lånegjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I kredittindikatorstatistikken produseres følgende sesongjusterte serier; K1 husholdninger, K1 ikke-finansielle foretak og K1 kommuneforvaltningen. Videre er sesongjustert total for K1 og sektorfordelte sesongjusterte beholdninger for K2 gitt av de sesongjusterte underaggregatene i K1. Den sesongjusterte totalen K1 er gitt av summen av de sesongjusterte sektorfordelte beholdningene av utlån i norske kroner. De sesongjusterte seriene for K2 er gitt av summen av sesongjustert K1 og beholdningen av utlån i valuta for hvert av sektoraggregatene i K2. Merk at det ikke er sesongmønster i utlån i valuta, derfor er ikke dette aggregatet sesongjustert.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester. Modellen vurderes en gang i året, ved publisering av data for januar. Den holdes fast gjennom året.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender. Revisjon av sesongjusterte data gjøres løpende ved hver publisering. Beholdninger oppdateres med eventuelle revisjoner for de siste 25 periodene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfaktorene beregnes løpende gjennom året. Modell, sesongfiltre og ekstremverdier vurderes en gang i året og holdes fast i minst ett år.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Ved hver publisering oppdateres siste 25 perioder med sesongjusterte beholdninger. Ved større revisjoner lenger tilbake i tid, oppdateres flere perioder etter behov.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Kontakt