5804_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/ifaksje/arkiv
5804
Halvparten uten skattbar inntekt
statistikk
2001-06-29T10:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
ifaksje, Selskapers inntekter og fradrag, næringsinntekter, skattepliktige inntekter, skatteposisjon, fradrag, selvangivelsesregnskap, saldoavskrivningerSkatt for næringsvirksomhet, Virksomheter, foretak og regnskap
false

Selskapers inntekter og fradrag1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Halvparten uten skattbar inntekt

Nesten halvparten av alle aksjeselskapene hadde et skattemessig underskudd i 1999. Samlet underskudd utgjorde 37 milliarder kroner. Til sammenligning var samlet underskudd i 1998 på 31 milliarder kroner.

Sum skattbar inntekt utgjorde til sammen 104 milliarder kroner. Dette er en økning på 14 milliarder eller 16 prosent fra året før. Differansen mellom samlet skattbar inntekt og skattemessig underskudd, gir summen alminnelig inntekt på 67 milliarder kroner. Alminnelig inntekt økte med 8 milliarder kroner, eller 13 prosent fra 1998 til 1999.

Skattepliktige inntekter

Skattepliktige inntekter utgjorde 248 milliarder kroner i 1999, en økning på 27 prosent fra 1998. Dette skyldes i hovedsak at næringsinntektene økte fra 116 milliarder kroner i 1998 til 150 milliarder i 1999. Også kapitalinntekter og mottatt konsern-/aksjonærbidrag økte i perioden, og bidro til økte skattepliktige inntekter. Kapitalinntektene økte med i underkant av 8 milliarder til 59 milliarder mens mottatt konsern/aksjonærbidrag økte med 9 milliarder til 37 milliarder kroner.

Skattemessige fradrag

I likhet med skattepliktige inntekter økte også skattemessige fradrag sammenlignet med 1998. Disse fradragene utgjorde 115 milliarder kroner mot 90 milliarder kroner i 1998, en økning på 28 prosent. Renter av gjeld økte med 16 milliarder til 66 milliarder kroner mens underskudd i næring økte med 9 milliarder til 48 milliarder kroner.

Udekket underskudd og konsernbidrag

Aksjeselskapene hadde likeledes en ikke ubetydelig økning i benyttet udekket underskudd fra tidligere år og ytet konsernbidrag/aksjonærbidrag. Benyttet udekket underskudd økte med nærmere 3 milliarder kroner fra 20 milliarder kroner i 1998. Ytet konsernbidrag/aksjonærbidrag økte med vel 16 milliarder til i underkant av 43 milliarder kroner.

Delingsforetak

Det er en større andel aksjeselskaper med skattbar alminnelig inntekt blant delingsforetakene enn blant andre aksjeselskaper. Nærmere 60 prosent av delingsforetakene har skattbar inntekt mot om lag halvparten blant andre foretak. Gjennomsnittlig skattbar inntekt er derimot lavere for delingsforetak enn for andre foretak. Delingsforetakene hadde en gjennomsnittlig skattbar inntekt på 700 000 kroner, mens tilsvarende beløp for andre foretak var i underkant av 2 millioner kroner.

Alminnelig inntekt for delingsforetakene var i 1999 på 14 milliarder kroner. Dette utgjorde om lag en femtedel av samlet alminnelig inntekt for alle aksjeselskaper, tilnærmet samme andel som året før.

En av fem med positiv personinntekt

Samlet beregnet personinntekt for aktive eiere i 1999 var negativ og utgjorde 71 milliarder kroner. Skattbar beregnet personinntekt utgjorde 4,21 milliarder kroner, en nedgang på 4 prosent i forhold til året før. Kun 20 prosent av aktive eiere fikk beregnet positiv personinntekt i 1999.

Andelen aktive eiere med positiv årets beregnede personinntekt var 36 prosent. Det vil si at 15 prosent av de aktive eierene ikke har skattbar beregnet personinntekt som følge av fradrag for negativ fremførbar personinntekt fra tidligere år.

Sammen med næringsinntekten, bestemmer fradrag for beregnet kapitalavkastning i hovedsak nivået på personinntekten, mens lønnsfradraget har mindre betydning. Fradrag for kapitalavkastning utgjorde 17,61 milliarder kroner mens lønnsfradraget utgjorde 5,61 milliarder kroner.

Om utvalget

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på 6 985 aksjeselskaper.

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer kunne påvirke tallene. Fra og med 1999 er det innført ny regnskapslov som kan påvirke grunnlagsinformasjonen for ligningsmaterialet.

1  Rettet 26. juni 2003.

Tabeller: