De siste talene fra statistikken Styre og ledelse viser kjønnsfordelingen blant styrerepresentanter og daglige ledere i norske foretak.

– Det er flere kvinner både i styrer og som daglig ledere. Det er positivt. Selv om det er en positiv utvikling, forblir det en klar overvekt av menn i ledende posisjoner i begge organisasjonsformene, sier seksjonssjef i SSB Erik Fjærli.

Økende antall

Totalt sett indikerer de siste tallene fra statistikken i perioden 2023-2024 en moderat økning i kvinnelig deltakelse blant styrerepresentanter og daglige ledere i både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

I 2023 utgjorde menn 80 prosent av styrerepresentantene i aksjeselskaper (AS), mens kvinner stod for 20 prosent. I 2024 har andelen menn gått noe ned til 79,7 prosent og andelen kvinner har økt til 20,3 prosent.

For styrerepresentanter i allmennaksjeselskaper (ASA) var kjønnsfordelingen i 2023 mindre skjev enn for AS, med 56,9 prosent menn og 43,1 prosent kvinner. I 2024 fortsetter denne trenden. Andelen menn falt ned til 56,1 prosent, og andelen kvinner økte til 43,9 prosent.

Det er kjønnskvotering med krav om minst 40 prosent av samme kjønn i allmennaksjeselskaper (ASA). Tilsvarende regler er vedtatt for AS’er. De nye reglene blir gradvis gjennomført fra 1. januar 2024 og vil i første omgang gjelde større foretak.

– De nye reglene vil trolig slå inn i kvinneandelen i neste års publisering av statistikken, sier Fjærli.

Utviklingen mot mer kjønnsbalanserte styrer skjer sakte

Figur 1 viser en endring i styrenes kjønnssammensetning i aksjeselskaper over en lengre periode, fra 2012 til 2024. Vi ser at andel styrer med kjønnsbalanse økte fra 16,5% i 2012 til 17,3 % i 2024. Andelen rent mannlige styrer er noe redusert, fra 71,8 % av styrer i 2012 til 69,5 % av styrer i 2024. Andelen rent kvinnelige styrer har økt mest, fra 6,8 % av styrer i 2012 til 9,5 % av styrer i 2024.

Figur 1. Fordeling av foretak etter styrenes kjønnssammensetning. 2012, 2018 og 2024

¹ For foretak med tre styremedlemmer gjelder egen definisjon for kjønnsbalanse hvor det skal være 33-67% av hvert kjønn (dvs. minst 1 styremedlem av hvert kjønn).

Ser vi på utviklingen i kvinneandel i styrene etter størrelsen på styret (altså målt i antall styremedlemmer), ser vi at mannsdominansen har avtatt noe for alle grupper av foretak (se figur 2).

– Det kan være interessant å merke seg at kvinneandelen viser en økende tendens med styrenes størrelse, bortsett fra at gruppen med 2 styremedlemmer har en høyere kvinneandel enn andre styrer med mindre enn 7 styremedlemmer. Muligens kan dette skyldes et innslag av «mann- og kone bedrifter», uten at vi har kunnet undersøke det, sier Fjærli.

Figur 2. Kvinneandel i styre etter størrelsen på styret (i antall styremedlemmer). 2012, 2018 og 2024

Økende antall kvinnelige daglige ledere

Når det gjelder daglige ledere i aksjeselskaper, var det i 2023 en overvekt av menn med 82,7 prosent, mens kvinner utgjorde 17,3 prosent. Dette mønsteret ser vi også i 2024.  Andelen menn falt marginalt ned til 82,5 prosent. Andelen kvinner økte tilsvarende til 17,5 prosent. I 2023 var andelen menn som daglige ledere i allmennaksjeselskaper 88,6 prosent, mens kvinner utgjorde 11,4 prosent. I 2024 ser vi en liten endring, hvor andelen menn gikk noe opp til 89,2 prosent, og andelen kvinner gikk ned til 10,8 prosent, altså en svak reduksjon i kvinnelig deltakelse, og en vedvarende overvekt av menn i ledende posisjoner.

Antall rolleinnehavere med én styrerolle har økt fra 2023 til 2024, med en liten økning i andelen kvinner

Rolleinnehavere kan ha en styrerolle i ett foretak eller flere styreroller i flere foretak. Kjønnsfordelingen blant rolleinnehavere sortert etter antall styreroller i aksjeselskaper viser en økende deltakelse av kvinner, og spesielt i kategoriene med få styreroller.

I 2023 var det totalt 224 552 personer med én styrerolle, hvorav 70 702 (31,5 prosent) var kvinner. I 2024 økte antallet til 229 416 personer, med 72 800 kvinner, som utgjør 31,7 prosent av rolleinnehaverne i denne kategorien. Dette representerer en marginal økning i andelen kvinner og antall rolleinnehavere med én styrerolle. Det er en generell økning i antall rolleinnehavere for alle kategorier, men kjønnsfordelingen forblir skjev, spesielt i kategorier med flere styreroller.

Økende variasjon i landbakgrunn blant rolleinnehavere i aksjeselskaper

En gjennomgang av landbakgrunnen til ledere i norske aksjeselskaper viser mangfoldet i lederposisjoner i norske selskaper. I perioden 2023- 2024 var det en økning i antallet styreledere, nestledere, styremedlemmer og daglige ledere i norske aksjeselskaper. Selv om flertallet fortsatt har norsk bakgrunn, ser vi en betydelig økning i antallet rolleinnehavere med bakgrunn fra andre deler av verden.

Totalt var det 381 897 styreledere i 2023, en økning til 395 342 i 2024. Selv om flertallet fortsatt har norsk bakgrunn, ser vi en betydelig økning i antallet styreledere med bakgrunn fra andre deler av verden. Daglige ledere økte fra 269 344 til 276 456, og vi ser spesielt en tydelig økning blant daglige ledere med bakgrunn fra andre deler av verden. Disse tallene indikerer en tydelig trend mot økt mangfold i ledelsesposisjoner i norske aksjeselskaper.

Regionale forskjeller i kjønnsfordelingen blant aksjeselskaper i 2024

Kjønnsfordelingen blant styrerepresentanter og daglige ledere i norske aksjeselskaper, fordelt etter fylke for 2024, avdekker betydelige regionale forskjeller (se tabell 11455 i Statistikkbanken). Mens enkelte fylker viser imponerende framgang med hensyn til flere kvinner i ledende posisjoner, står andre overfor utfordringer.

Svalbard utmerker seg med høy andel kvinner både blant styrerepresentanter (27,1 prosent) og daglige ledere (27,6 prosent), samt med høyeste andel foretak med kjønnsbalanse i styret for populasjonen av foretak med minst 3 styremedlemmer (se figur 3).

Trøndelag og Troms skiller også seg ut med høye kvinneandeler blant styrerepresentanter (henholdsvis 21,9 prosent og 21,8 prosent). Samtidig er det viktig å påpeke at i enkelte regioner står man overfor utfordringer med å oppnå en mer balansert kjønnsfordeling, spesielt blant daglige ledere.

Telemark og Vestfold viser en relativt lav andel kvinner blant styrerepresentanter på henholdsvis 19,0 og 19,9 prosent og henholdsvis og 15,4 og 16,1 prosent blant daglige ledere. Samtidig er det Agder og Rogaland som har laveste andel foretak med kjønnsbalanse i styret for populasjonen av foretak med minst 3 styremedlemmer.

Figur 3. Fordeling av foretak etter fylke og kjønnssammensetning i styre, sortert etter andel foretak med kjønnsbalanse i styret.¹ Populasjonen av foretak med minst 3 styremedlemmer i 2024

¹ For foretak med tre styremedlemmer gjelder egen definisjon for kjønnsbalanse hvor det skal være 33-67% av hvert kjønn (dvs. minst 1 styremedlem av hvert kjønn).

Så store variasjoner mellom ulike fylker kan peke på utfordringer med å oppnå fullstendig kjønnsbalanse. En mulig forklaring på forskjellene kan ligge i ulik næringsstruktur. Størst andel foretak med kjønnsbalanserte styrer ser vi i næringene Helse- og omsorgstjenester, Jordbruk og næringsmiddelindustri, Administrasjon, utdanning og medlemsorganisasjoner og Reiseliv (se figur 3.9 i SSB-rapporten «Kjønnsbalanse i aksjeselskapenes styrer: Utviklingen fra 2017 til 2021»). Minst andel foretak med kjønnsbalanse i styret finner vi i næringer med historisk typiske mannsyrker (Bygg og anlegg, Maskin og teknologi, Skog og treindustri, Fiskeri og havbruk).

Hvor mange foretak blir berørt av kjønnskvotering i 2024

Kjønnskvotering i ikke-børsnoterte foretak er omdiskutert, men hvor mye betyr det i praksis? Det avhenger både av hvor stor andel av foretakene som kommer over tersklene for kvotering, og hvordan kjønnsbalansen er i de foretakene som blir omfattet. Tabell 1 (for foretak med minst 100 millioner kr. i drifts- og finansinntekt i 2022 og med minst tre styremedlemmer) viser at ca. 6400 foretak kan bli omfattet av kjønnskvotering i 2024 dersom deres inntekter holdes minst like høye i 2023 som i 2022 (regnskapstall for 2023 er ikke tilgjengelige ennå). Disse foretakene har i gjennomsnitt styrer bestående av 4-5 personer, hvorav ca. 1 styremedlem (rundt 24 prosent roller) må skiftes ut for å tilfredsstille kravet om minst 40 prosent av begge kjønn (dersom antall styremedlemmer holdes fast). For foretak med tre styremedlemmer gjelder egen definisjon for kjønnsbalanse hvor det skal være 33-67% av hvert kjønn (dvs. minst 1 styremedlem av hvert kjønn). Høyeste andel roller som må skiftes ut finner vi i Agder og Vestfold (ca. 29 prosent), mens laveste andel roller må skiftes ut i Oslo (ca. 20 prosent).

Tabell 1. Fordeling av foretak og roller etter fylke. Foretak som kan bli berørt av kjønnskvotering i 2024¹

FylkeAntall foretakAntall  foretak med kjønnsbalanseAndel foretak med kjønnsbalanseAntall rollerAntall kvinnelige rollerAntall mannlige rollerAntall roller som bør byttesAndel roller som bør byttes
Oslo178961834.5 %802520715954159619.9 %
Akershus75821428.2 %3234670256477223.9 %
Vestland72816923.2 %3256617263982725.4 %
Rogaland64615624.1 %2708471223771026.2 %
Trøndelag39810025.1 %1847374147344223.9 %
Møre og Romsdal3467521.7 %1523243128043328.4 %
Buskerud2774917.7 %1305202110336728.1 %
Agder2705620.7 %1220178104235529.1 %
Innlandet2666624.8 %118722396429424.8 %
Vestfold2093918.7 %97618778925025.6 %
Østfold2084521.6 %89813276626129.1 %
Nordland2054923.9 %90914676325127.6 %
Telemark1272015.7 %56910146816028.1 %
Troms1212722.3 %57810447415026.0 %
Finnmark481531.3 %203381654723.2 %
I alt6396169826.5 %28438575722681691524.3 %

¹ Gitt at regnskapstall ikke er tilgjengelige for 2023, bruker vi 2022-tall for drifts- og finansinntekter for å definere populasjonen av foretak som kan bli berørt av kjønnskvotering i 2024. Tabellen gjelder foretak med minst tre styremedlemmer.