Tradisjonelt har man vært mest opptatt av den gjennomsnittlige kvinneandelen i bedriftsstyrene (se for eksempel SSB-artikkelen fra 8. mars 2023). Kvinneandelen alene viser imidlertid bare én dimensjon av kvinnerepresentasjon, og sier mest om kvinners innflytelse i næringslivet generelt. Vel så viktig er det også å undersøke om de relativt få kvinner og mange menn stort sett sitter adskilt i hver sine styrer, eller om de relativt få kvinner fordeler seg jevnt utover styrene.
Rapporten fra SSB «Kjønnsbalanse i aksjeselskapenes styrer: Utviklingen fra 2017 til 2021» gir en bred gjennomgang av kvinnerepresentasjon i norske aksjeselskap generelt, og foretak som får støtte gjennom virkemiddelapparatet spesielt. Bakgrunnen er økt fokus fra de politiske myndigheter på problematikken rundt vedvarende lave kvinneandeler i styre og ledelse i næringslivet.
De største styrene har høyeste kvinneandel, men den har avtatt over tid
I de største styrene, med 10 eller flere medlemmer, har kvinneandelen falt fra om lag 32 prosent i 2017, til om lag 29 prosent i 2021. For foretakspopulasjonen sett under ett, øker imidlertid kvinneandelen jevnt, men sakte fra år til år (se figur 1).
‒ Det er vanskelig å forklare denne nedgangen i de største styrene, men det er jo interessant at denne gruppen viser en så ulik utvikling. Riktignok er det relativt få styrer i denne gruppen, men vi vil jo følge utviklingen etter innføringen av krav til kvinneandel i styrene, sier Erik Fjærli, seksjonssjef og en av rapportforfatterne.
Utviklingen mot mer kjønnsbalanserte styrer skjer sakte
De fleste styrer i norske aksjeselskaper har kun menn i styrer. Mannsdominans har gått noe ned over tid, dvs. fra 71,5 % av styrer i 2017 til 70,5 % av styrer i 2021, mens andel styrer med kjønnsbalanse (dvs. med 40-60 % av hvert kjønn) økte fra 9,6% i 2017 til 11,2 % i 2021 (se figur 2).
‒ Mens mannsdominansen har avtatt noe for de fleste grupper av foretak, finner vi en liten økning fra 2017 til 2021 for mottakere av oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge. Dette, samt at vi finner den høyeste mannsdominansen blant styrene i foretak som har fått lån, kan henge sammen med at det fortsatt er flere menn enn kvinner som tar finansiell risiko og starter ny bedrift, sier Fjærli.
Flere kvinner i styrer i tjensteytende næringer enn i industri, men utviklingen varierer mye fra næring til næring
Næringsgruppene med størst økning i kvinneandel og bedre kjønnsbalansen i styrer finner vi innen næringer som «Administrasjon, utdanning og medlemsorganisasjoner», «Reiseliv», «Jordbruk og landbruksbasert næringsmiddelindustri», «Petroleum, inkl. forsyning, boring og rørtransport» og «Energiproduksjon og distribusjon».
I andre næringer som for eksempel «Annen vareproduserende industri og bergverk» økte andelen kvinner i styrer, samtidig som vi ser økt kjønnssegregering.
En næring som skiller seg negativt ut på begge mål, er «Vann og avfallshåndtering» der både andel kvinner falt markant og kjønnssegregeringen økte mye fra 2017 til 2021.
Nordlige fylker er fortsatt best på kjønnsbalanse
Nord-Norge var lenge best på andel kvinner i styre (se for eksempel SSB-artikkelen fra 8. mars 2017) og de ligger fortsatt øverst når det gjelder andel foretak med kjønnsbalanse i styre i 2021 (se figur 3).
Fra 2017 til 2021 har imidlertid Rogaland, Oslo, Innlandet og Møre og Romsdal hatt den største økningen i kvinneandel og bedre spredning av kvinner i styrer.
–Selv om Nord-Norge lenge har vært best på andel kvinner i styrene, ser vi nå at utviklingen der har bremset opp mens i andre fylker har vi sett en positiv utvikling, sier Fjærli.
Oppdragsgiver: Innovasjon Norge og Siva.
