473_om_not-searchable
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stefu/aar
473_om
statistikk
2014-05-14T10:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting;Bygg, bolig og eiendom
no
false

Næringslivstjenester, strukturstatistikk2012

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Næringslivstjenester, strukturstatistikk
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift
I SN er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det vanligvis utføres aktiviteter som faller innenfor en spesiell næringsgruppe.

Beliggenhet
Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar 2002. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket
Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar, samt familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i strukturstatistikken for næringsgruppe 74.502 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i strukturstatistikken.

Deltidslønnstakere
Deltidslønnstakere er definert som lønnstakere som arbeider mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk
Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

 

Næringsoppgavepost

+ Salgsinntekt og uttak - avgiftspliktig

p3000

+ Salgsinntekt og uttak - avgiftsfri

p3100

+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet

p3200

+ Uopptjent inntekt

p3500

+ Leieinntekt fast eiendom

p3600

+ Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv.

p3650

+ Annen leieinntekt

p3695

+ Provisjonsinntekt

p3700

+ Annen driftsrelatert inntekt

p3900

= Omsetning

 

Kjøp av handelsvarer
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totalt kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

 

 

Næringsoppgavepost

Lønn, feriepenger mv.

p5000

+ Arbeidsgiveravgift

p5400

+ Innberetningspliktig pensjonskostnad

p5420

+ Annen personalkostnad

p5900

= Lønnskostnad  

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

 

 

Næringsoppgavepost

Salgsinntekt og uttak - avgiftspliktig

p3000

+ Salgsinntekt og uttak - avgiftsfri

p3100

+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet

p3200

+ Uopptjent inntekt

p3500

+ Leieinntekt fast eiendom

p3600

+ Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv.

p3650

+ Annen leieinntekt

p3695

+ Provisjonsinntekt

p3700

+ Annen driftsrelatert inntekt

p3900

- Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

p4295

- Beholdningsendring av egentilvirkede anleggsmidler

p4995

- Varekostnad for solgte handelsvarer

-

= Produksjonsverdi

 

Bearbeidingsverdi
Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

 

Næringsoppgavepost

+ Salgsinntekt og uttak - avgiftspliktig

p3000

+ Salgsinntekt og uttak - avgiftsfri

p3100

+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet

p3200

+ Offentlig tilskudd/refusjon

p3400

+ Uopptjent inntekt

p3500

+ Leieinntekt fast eiendom

p3600

+ Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv.

p3650

+ Annen leieinntekt

p3695

+ Provisjonsinntekt

p3700

+ Annen driftsrelatert inntekt

p3900

- Spesielle offentlige avgifter vedrørende salg

p3300

- Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

p4295

- Beholdningsendring av egentilvirkede anleggsmidler

p4995

- Varekostnad

p4005

- Fremmedytelse og underentreprise

p4500

- Annen oppgavepliktig godtgjørelse

p5300

- Arbeidsgodgjørelse til eiere i ANS/DA mv.

p5600

- Frakt og transportkostnad vedrørende salg

p6100

- Energi, brensel mv. vedrørende produksjon

p6200

- Leie lokale

p6300

- Lys, varme

p6340

- Renovasjon, vann, avløp, renhold mv.

p6395

- Leie maskiner, inventar, transportmidler og lignende

p6400

- Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres

p6500

- Reparasjon og vedlikehold av bygninger

p6600

- Reparasjon og vedlikehold - annet

p6695

- Fremmed tjeneste (regnskap/rev.hon., rådgivning og lignende)

p6700

- Kostnader til kontor, elektronisk kommunikasjon, porto mv.

p6995

- Drivstoff transportmidler

p7000

- Vedlikehold mv. transportmidler

p7020

- Forsikring og avgifter på transportmidler

p7040

- Bilkostnader, bruk av privat bil i næring

p7080

- Privat bruk av næringsbil

p7099

- Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig

p7155

- Reise-/diettkostnader, ikke oppgavepliktig

p7165

- Provisjonskostnader

p7295

- Salgs- og reklamekostnader

p7330

- Representasjonskostnader (med fradragsrett)

p7350

- Representasjonskostnader

p7370

- Kontingent og gave

p7490

- Kontingent og gave (med fradragsrett)

p7495

- Forsikringspremie

p7500

- Garanti- og servicekostnad

p7565

- Lisens, patentkostnad royalty og lignende

p7600

- Annen kostnad

p7700

- Ikke fradragsberettigede representasjonskostnader

p2051

- Ikke fradragsberettigede kontingenter/gaver

p2052

- Andre ikke fradragsberettigede kostnader

p2053

= Bearbeidingsverdi

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for de som var i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med strukturundersøkelsen 2008 blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Anskaffelser
Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler
Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realisering av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv merverdiavgift. Driftsmidlet anses som solgt når det er levert

 

 

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering SN2007
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Den finnes på http://www.ssb.no/nace

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, samt hovedtall for næringshovedområdet etter region og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall publiseres innen 15 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert i 1979, og er publisert i dagens form siden 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet foruten at allmennhetens behov for informasjon skal imøtekommes. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for de enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn et år og vanligvis for hele landet under ett.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996, endret mars 2008 til (EC) No. 295/2008 of the European Parliament.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringsområdene:

L Omsetning og drift av fast eiendom

68 Omsetning og drift av fast eiendom

M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

69 Juridisk tjenesteyting

70 Hovedkontortjenester

71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse

72 Forsknings- og utviklingsarbeid

73 Annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser

74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet

75 Veterinærtjenester

N Forretningsmessig tjenesteyting

77 Utleie og leasingvirksomhet

78 Arbeidskrafttjenester

79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester

80 Vaktjeneste og etterforskning

81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift

82 Annen forretningsmessig tjenesteyting

De aller fleste foretak innenfor de ovennevnte næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetning, omsetning, lønnskostnader og investeringer. Vi gjør oppmerksom på at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av bedriftene i foretaket.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

*Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skatteetaten

*Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Resterende enbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjon som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner disse grunnlaget for beregningen av den økonomiske strukturen i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO og tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn elektronisk på Internett, med mulighet til å bestille papirskjema for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opptil 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret og fra Kostra. For de øvrige foretakene som vi ikke kan hente data fra de ovennevnte kildene for, er omsetningen innhentet ved hjelp av Strukturundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå som sendes ut og behandles parallelt med tilleggskjemaene som sendes til foretak i utvalget.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av næringsoppgavene for de foretak som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. I tillegg kontrolleres og revideres tallene for handelsvarer og investeringer.

Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder som for eksempel Internett og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig næringsoppgave med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

For foretakene utenfor utvalget har vi benyttet eventuelt foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Dernest har en tatt hensyn til data ifølge Strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget
For aksjeselskaper utenfor utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skatteetaten er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i næringsoppgaven og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen
NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenfor utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret eller fra Strukturundersøkelsen.

Sysselsettingstall
Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

 

 

 

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 15 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med refereranseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenlignes bakover i tid på 4- og 5- siffernivå. Dette er markert med brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3- siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel som regel inneholde visse måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har levert ufullstendig utfylt skjema. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Estimering av bruttoinvesteringer er en variabel som har stor usikkerhet. Størstedelen av investeringene estimeres via Næringsoppgavens balanse- og resultat poster fra enheter som ikke er utvalgsenheter. Det er ikke mulig i utvalgsplanen å ta høyde for denne usikkerheten, da investeringer i motsetning til inntekts og kostnadsposter kan variere mye fra år til år på mikronivå.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og Aa-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant