Voksne i grunnskoleopplæring

Målgruppen for denne kartleggingen og en eventuell fremtidig datainnsamling på individnivå, er deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Voksne i den sammenhengen defineres som personer over opplæringsalder med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A.

På landsnivå var det rapportert i alt 13 146 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne via Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) per 1. oktober 2017. Rapporteringen via GSI er på enhetsnivå. Tre av fire deltakere fikk kun ordinær grunnskoleopplæring etter § 4A-1, mens en av fire hadde enkeltvedtak om spesialundervisning etter § 4A-2. Deltakere fra språklige minoriteter utgjorde 77 prosent av samtlige voksne i grunnskoleopplæring.

Innvandrere som tar grunnskolefag som en del av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, registreres med individopplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I skoleåret 2016-2017 tok i underkant av 4 200 voksne innvandrere ett eller flere grunnskolefag. Dersom vi forutsetter at alle disse også rapporteres til GSI, vil de utgjøre nær 40 prosent av voksne i grunnskoleopplæring. Dermed er NIR på ingen måte et fulltallig register. Dessuten mangler NIR registrering av type fag og andre utdanningsopplysninger.

Kartleggingen av administrative systemer som brukes av enheter med voksenopplæring for voksne viser at de aller fleste enhetene registrerer sine deltakere både med person- og utdanningsopplysninger. De fleste bruker samme type administrativt system for registrering av individdata.

Det finnes i hovedsak to alternativer for å innhente og samle individdata, enten via et nasjonalt register eid av myndighetene, eller at SSB samler inn dataene dirkete fra enhetene.

Etablering av et nasjonalt register eid av myndighetene forutsetter at eieren har hjemmel for å innhente individdata og lagre dem på en sikker måte. Fordelen med denne løsningen er at eieren vil ha tilgang til datagrunnlaget til enhver tid og kan lage egne statistikker og analyser. Dagens statistikklov gjør det mulig for SSB å kunne innhente en samlet datafil fra et slikt nasjonalt register for å kunne publiserer offisiell statistikk.

Rapportering av individdata fra enhetene til et nasjonalt register krever at enhetenes administrative systemer er kompatible med registeret for dataoverføring. Alternativet er å kunne registrere opplysningene online.

SSB kan etter dagens statistikklov beslutte å stå for innsamling av data fra enhetene i en fremtidig individrapportering av voksne i grunnskoleopplæring, og utarbeide offisiell statistikk. Dersom den myndighet som ønsker å etablere statistikken har egen innsamlingshjemmel, kan SSB påta seg å gjennomføre datainnsamling i rollen som databehandler. Som databehandler vil SSB levere de innsamlede data videre til oppdragsgiver, men beholder samtidig en kopi av dataene med hjemmel i statistikkloven for bruk ved utarbeidelse av offisiell statistikk. I begge tilfeller vil SSB gjøre datagrunnlaget tilgjengelig for statistisk bruk i forskning.

Engangskostnadene knyttet til etablering av et nasjonalt register gjør at dette alternativet sannsynligvis er dyrere enn om SSB (eller andre) skulle stå for datainnsamlingen. Likevel kan det være slik at på lengre sikt, vil nytten av et nasjonalt register veie opp for etableringskostnaden.