Hvordan gikk det med de nyutdannede fra høyere utdanning i koronaåret?

Publisert:

Flere som fullførte en lavere grad på universitets- og høgskolenivå våren 2020, valgte videre studier med en gang enn før koronapandemien.

Koronavåren 2020 fullførte nærmere 38 000 studenter yngre enn 35 år en lavere eller høyere grad fra universitets- og høgskolenivå ved norske universiteter og høgskoler – i underkant av 29 000 grader på lavere nivå og om lag 9 000 grader på høyere nivå. Det har vært en gradvis økning i antall fullførte grader på både lavere og høyere nivå fra våren 2016 til 2020.

Flere med lavere grad er i gang med ny utdanning samme høst

Tall fra Eurostudent viser at det er ganske vanlig blant studenter i Norge å ha en pause mellom avsluttet bachelorgrad og påbegynt mastergrad. Vi finner imidlertid at blant de som fullførte en grad på lavere nivå våren 2020, var 42,1 prosent i gang med utdanning samme høst – en økning på hele 4,4 prosentpoeng sammenlignet med 2016 og 2018.

Økningen blant de som fullførte en lavere grad og er i gang med utdanning samme høst, fordeler seg over samtlige fagfelt slik vist i figur 1. Størst økning var det for nyutdannede med fullførte økonomiske og administrative fag, med 8,8 prosentpoeng. Fagfeltene «lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk» og «helse-, sosial- og idrettsfag» hadde minst økning med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosentpoeng. Skoleverket, barnehager og helsesektoren har vært påvirket av koronasituasjonen, og smitteverntiltak har ifølge Utdanningsdirektoratet gitt økt behov for lærervikarer i skolen høsten 2020. Blant annet har terskelen vært lav for å være hjemme ved sykdomstegn.

I tilsvarende artikkel om nyutdannede som fullførte fagutdanning i koronaåret, fant vi at også denne gruppen hadde hatt en økning i andelen som tok ny utdanning på høsten.

Blant de som fullførte en høyere grad fra universitets- og høgskolenivå på vårparten i koronaåret 2020 var det ingen forskjell i andelen som var i gang med ny utdanning samme høst, sammenlignet med 2016 og 2018. For alle disse kullene, gjaldt dette rundt 22 prosent.

1 Ved norske universiteter og høgskoler.

Figur 1. Andel personer yngre enn 35 år med fullført lavere grad¹ våren 2016, 2018 eller 2020 som var i gang med utdanning samme høst, etter fagfelt

2016 2018 2020
I alt 37.7 37.7 42.1
Humanistiske fag 54.4 55.4 58.3
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 31.8 31.1 32.5
Samfunnsfag og juridiske fag 61.4 58.8 64.3
Økonomiske og administrative fag 45.0 44.8 53.5
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 56.3 51.7 57.5
Helse-, sosial- og idrettsfag 16.1 17.7 19.0
Primærnæringsfag 52.5 45.3 51.4
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 14.9 19.0 25.2

Hvem defineres som «nyutdannet»?

[«Nyutdannede» i artikkelen omfatter personer yngre enn 35 år som fullførte en lavere eller høyere grad våren 2016, 2018 og 2020 – som tilsvarer perioden januar–september. Dette er for å fange opp etterregistrering av fullførte utdanninger. Studenter med fullført grad ved et utenlandsk lærested, er utelatt fra populasjonen. Det samme gjelder for personer som fullførte doktorgrad.

Dersom personer er registrert med flere fullførte utdanninger våren samme år, beholdes den høyeste utdanningen. Hvis nivået er det samme, beholdes den sist fullførte utdanningen. Om utdanningene ble fullført samme måned, blir den ene utdanningen vilkårlig valgt.

Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet en lavere eller høyere grad, er utelatt fra populasjonen når vi ser nærmere på sysselsettingsandelen. Denne artikkelen vil slik sett ikke ta for seg de som studerer videre og kanskje har en deltidsjobb ved siden av studiene.

Kun personer som er registrert som «bosatte» per november i Folkeregisteret beholdes i populasjonen.

Hvor er dataene hentet fra?

Opplysninger om fullførte grader på lavere og høyere universitets- og høgskolenivå hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Se også SSBs statistikkside om Studiepoeng og fullført høyere utdanning.

Sysselsettingsopplysninger er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og er basert på personer som er registrert bosatt i Norge. Opplysninger inkludert i denne analysen er alle sysselsatte per 4. kvartal 2016, 2018 og 2020. Det er hovedarbeidsforholdet som benyttes.

Små endringer i sysselsettingsandelen for nyutdannede som ikke studerer videre

Ser man bort fra nyutdannede som går rett videre på ny utdanning samme høst, har andelen sysselsatte nyutdannede gått marginalt ned fra 89,6 prosent i 2018 til 89,3 prosent i 2020. Mellom 2016 og 2018 var det en økning på 1,3 prosentpoeng. Andelen for 2020 må imidlertid sees i sammenheng med at antallet nyutdannede som fortsetter med videre utdanning øker betydelig.

Det er heller ingen store forskjeller i sysselsettingsandelene mellom nyutdannede som fullførte en lavere og nyutdannede som fullførte en høyere grad på universitets- og høgskolenivå. Blant de som fullførte en høyere grad på våren, var drøye 88 prosent sysselsatt på høsten i henholdsvis 2018 og 2020, mens dette gjaldt for 85,5 prosent høsten 2016. Tilsvarende var i overkant av 89 prosent sysselsatt på høsten av de nyutdannede som fullførte en lavere grad på våren – i alle årene 2016, 2018 og 2020.

Færre innvandrere med lavere grad i jobb …

Innvandrere yngre enn 35 år som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå på vårparten i 2020 – og som ikke var under utdanning samme høst – var i noe mindre grad sysselsatt i november sammenlignet med tidligere kull. Her var 80 prosent sysselsatt på høsten, noe som tilsvarer en nedgang på 2,0 prosentpoeng sammenlignet med 2016 og 4,4 prosentpoeng sammenlignet med 2018.

… og noe færre innvandrere med høyere grad i jobb

I 2016 og 2018 var henholdsvis 55,9 og 67,0 prosent av innvandrere med fullført universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå på våren, sysselsatt i november. Lignende tendens er å finne for 2020-kullet. 64,4 prosent av innvandrerne som fullførte en høyere grad på våren 2020 – og som ikke var i gang med videre utdanning – var sysselsatt samme høst.

Det er viktig å bemerke at et relativt lite antall innvandrere fullfører en grad på dette nivået (800 personer våren 2020), og dermed vil små endringer i antall sysselsatte gjøre store utslag på sysselsettingsandelene fra ett år til et neste.

Det som imidlertid er tydelig, er at sysselsettingsandelen for innvandrere som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå er betydelig lavere enn for alle som fullførte en utdanning på samme nivå. For 2020-kullet er denne forskjellen på nærmere 25,0 prosentpoeng. Innvandrere har generelt hatt større nedgang i sysselsettingen enn befolkningen for øvrig fra 2019 til 2020, så denne forskjellen må ses i sammenheng med dette.

Forskjeller i sysselsettingsandelen mellom fagfelt

De fleste fagfelt har en moderat nedgang i sysselsettingsandelen i november 2020 i forhold til november 2018, men en økning siden november 2016 (se figur 2). Unntaket er «samfunnsfag og juridiske fag», «samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag», samt «helse- sosial- og idrettsfag» som har en økning av andel sysselsatte fra 2018 til 2020 med henholdsvis 2,3, 1,6 og 0,4 prosentpoeng. Ved tolkning av disse økningene må det som tidligere nevnt tas med i betraktningen at antallet nyutdannede som fortsetter med videre utdanning har økt, og at disse er utelatt fra populasjonen når vi ser på sysselsettingsandelene. Figur 1 viser at for nyutdannede med lavere grad innenfor «samfunnsfag og juridiske fag» og «samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag», er økningen av andelen i videre utdanning relativt stor. Fra 2018 til 2020 er økningen på henholdsvis 5,5 og 6,2 prosentpoeng. For «helse- sosial- og idrettsfag» er økningen betydelig mindre, med 1,3 prosentpoeng.

1 Ved norske universiteter og høgskoler.

2 Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet en lavere eller høyere grad, er utelatt fra figuren.

Figur 2. Andel personer yngre enn 35 år med fullført lavere eller høyere grad¹ våren 2016, 2018 eller 2020 som var sysselsatt i november samme år og ikke i gang med videre utdanning², etter fagfelt

2016 2018 2020
I alt 88.3 89.6 89.3
Humanistiske og estetiske fag 77.2 79.4 77.0
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 95.7 96.3 95.7
Samfunnsfag og juridiske fag 79.8 80.6 82.9
Økonomiske og administrative fag 85.8 87.9 86.6
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 79.2 84.8 82.2
Helse-, sosial- og idrettsfag 94.5 94.3 94.8
Primærnæringsfag 85.4 91.3 87.5
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 88.8 90.6 92.2

Det er en nedgang i andelen sysselsatte i 2020 sammenlignet med 2018 innen fagfeltet «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag» med 2,6 prosentpoeng. De sterkeste bidragsyterne til denne nedgangen er faggruppene «fysiske og kjemiske fag» og «matematikk og statistikk», med en nedgang på respektive 7,2 og 14,6 prosentpoeng. «Bygg- og anleggsfag» hadde også en nedgang på 4,3 prosentpoeng. Innenfor noen faggrupper blir det fullført få grader på lavere og høyere nivå, og det er viktig å poengtere at små endringer på faggruppenivå kan gjøre store utslag på sysselsettingsandelene fra ett år til et neste.

Andelen sysselsatte innen «humanistiske og estetiske fag» viser også en nedgang på 2,4 prosentpoeng fra 2018 til 2020. En tilsvarende nedgang finner vi i en kandidatundersøkelse utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), hvor nyutdannede med bachelor- og mastergrad ble spurt om deres arbeidsmarkedssituasjon høsten 2020. Selv om NIFU sin undersøkelse ikke er direkte sammenlignbar med våre tall, ser vi klare tendenser for enkelte av fagfeltene.

Vi finner at utviklingen i sysselsettingsandelene er ulik for nyutdannede på lavere og høyere nivå innenfor «humanistiske og estetiske fag». Samlet sett hadde de som nevnt en nedgang på 2,4 prosentpoeng fra 2018 til 2020, mens andelen sysselsatte gikk ned med 4,6 prosentpoeng for personer med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå og ned 0,9 prosentpoeng for personer med slik utdanning på lavere nivå.

Økning i antall sysselsatte nyutdannede innen helse- og sosialtjenester

Det har vært en økning i antall sysselsatte nyutdannede innenfor helse- og sosialtjenester både mellom 2016 og 2018, og 2018 og 2020. I tillegg ser vi en liten økning innenfor «offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger» mellom 2018 og 2020. Vi fant også en økning innenfor denne næringen i artikkelen vår om nyutdannede med fagutdanning på arbeidsmarkedet etter korona.

Derimot har det vært en merkbar nedgang i antall nyutdannede sysselsatte innenfor «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» mellom 2018 og 2020, etter en økning mellom 2016 og 2018.

1 Ved norske universiteter og høgskoler.

2 Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet en lavere eller høyere grad, er utelatt fra figuren.

3 «Andre næringer»-kategorien består av næringene med under 250 sysselsatte nyutdannede alle tre årene: «A: Jordbruk, skogbruk og fiske», «B: Bergverksdrift og utvinning», «D: Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning», «E: Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet», «S: Annen tjenesteyting», «T: Lønnet arbeid i private husholdninger» «U: Internasjonale organisasjoner og organer» og «X: Ukjent».

Figur 3. Antall personer yngre enn 35 år med fullført lavere eller høyere grad¹ våren 2016, 2018 eller 2020 som var sysselsatt i november samme år og ikke i gang med videre utdanning², etter næring³

2016 2018 2020
Andre næringer 495 604 537
L: Omsetning og drift av fast eiendom 190 294 210
H: Transport og lagring 268 286 231
K: Finansierings- og forsikringsvirksomhet 242 337 352
F: Bygge- og anleggsvirksomhet 415 453 343
R: Kultur, underholdning og fritid 406 421 411
I: Overnattings- og serveringsvirksomhet 402 487 380
C: Industri 365 539 537
N: Forretningsmessig tjenesteyting 915 1117 1015
J: Informasjon og kommunikasjon 752 1178 1134
O: Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger 1210 1207 1288
G: Varehandel og reparasjon av motorvogner 1531 1634 1620
M: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 1535 1994 1739
P: Undervisning 2743 2973 2976
Q: Helse- og sosialtjenester 7728 7946 8274

 

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).