Reiseundersøkelsen 2019

Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, bruk av tobakk og alkohol, bruk av internett og informasjonsteknologi, vedfyring, influensavaksine og holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal, mens andre er med kun én gang.

Til hvert kvartal i 2019 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år. I fjerde kvartal ble det også trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun fikk spørsmål om tobakk og alkohol.

Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 51 prosent som lavest i andre kvartal, og vel 57 prosent som høyest i første kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, og holder tilleggsutvalget i fjerde kvartal utenfor, ble svarprosenten totalt 54 prosent. De viktigste årsakene til frafall i Reiseundersøkelsen i 2019 er at vi ikke kommer i kontakt med respondentene og at personer ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år, og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.

Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået og landbakgrunn. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Det samme er tilfellet for personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med annen landbakgrunn.