Norge ligger etter i bruk av bredbånd

Det fremgår av en ny rapport om informasjonssamfunnet i østersjølandene, "Indicators for the Information Society in the Baltic Region". Rapporten gir indikatorer for utviklingen i blant annet produksjon og handel med IKT, virksomheters og husholdningers bruk av IKT, samt forsknings- og sysselsettingsmønsteret i IKT-bransjen.

God infrastruktur i Norden

Ved slutten av 2001 hadde tallet på fasttelefonilinjer i østersjølandene nådd 82,5 millioner, noe som tilsvarte 54 linjer per 100 innbyggere. Norge, Sverige og Danmark toppet listen med 72 eller flere, mens Latvia, Litauen og Polen hadde rundt 30 linjer per 100 innbyggere. Tyskland hadde flest ISDN-abonnement, 26 abonnement per 100 innbyggere, etterfulgt av Norge med 17. Tyskland hadde dessuten en meget høy utbredelse av kabelmodem sammenlignet med de andre landene. Bredbåndtilgang var mest vanlig på Island og minst vanlig i Polen, Litauen og Latvia. Norge kommer også langt ned på listen med 1,1 abonnement (alle typer DSL og kabelmodem) per 100 innbyggere.

Bruk av IKT i husholdningene

Mobiltelefoner var mest utbredt i de nordiske landene ved slutten av 2001. Her hadde mer enn 4 av 5 innbyggere i alderen 16-74 år en mobiltelefon. I Polen var det tilsvarende tallet 1 av 4. Utbredelsen av datamaskiner var ikke like høy, men rundt 75 prosent av innbyggerne i Norge, Sverige og Danmark hadde tilgang til en datamaskin hjemme. I Polen og Litauen var de tilsvarende tallene 16 prosent og 18 prosent. Dette henger naturligvis sammen med infrastrukturen. Flertallet av de som hadde tilgang til datamaskin, hadde også tilgang til Internett.

Relativt få bedrifter med Internett i Norge

Minst 95 prosent av foretakene med 10 sysselsatte eller mer brukte datamaskiner i sine aktiviteter. Andelen varierte lite fra land til land, men de nordiske landene hadde den høyeste bruken. 9 av 10 foretak hadde Internett-tilgang. Av de nordiske landene var Norge det minst avanserte her; 81 prosent av alle norske foretak med minst 10 sysselsatte hadde Internett-tilgang ved utgangen av 2001 mot 92-95 prosent i de andre nordiske landene. I Latvia hadde rundt 50 prosent tilgang, i Russland enda færre.

I Tyskland og i de fleste nordiske landene hadde 2 av 3 foretak egen hjemmeside. Sverige lå på topp med 78 prosent, mens kun 55 prosent av alle norske foretak med minst 10 sysselsatte hadde egne hjemmesider. I Russland og Latvia var hjemmesider lite utbredt, med henholdsvis 9 og 19 prosent av foretakene. Høyhastighetsforbindelser til Internett var generelt mindre utbredt enn egne hjemmesider. Unntaket er Latvia, der 24 prosent hadde en slik forbindelse. Island lå på topp med 65 prosent av foretakene tilkoplet Internett via teknologier med stor overføringshastighet. Bare 34 prosent av de norske foretakene hadde bredbånd.

IKT-sektoren med stor betydning for østersjølandenes økonomi

IKT-sektoren utgjør en betydelig del av økonomien i østersjølandene. Den relative andelen av omsetningen i privat sektor varierte fra 6 prosent på Island til 16 prosent i Finland. IKT-sektoren i Norge utgjorde om lag 10 prosent av total omsetning i privat sektor. Andelen sysselsatte i IKT-sektoren varierte fra rundt 4 prosent i Latvia til vel 10 prosent i Sverige. I Norge utgjorde den om lag 8 prosent av total sysselsetting i privat sektor. Bearbeidingsverdi er gjerne en bedre indikator på en sektors betydning. IKT-sektoren hadde andeler av total bearbeidingsverdi fra 8 prosent i Norge til 21 prosent i Litauen. IKT-konsulenttjenester hadde størst betydning i Norge, da over en tredjedel av bearbeidingsverdien i IKT-sektoren var skapt her.

Få kvinner i IKT-sektoren i Norge

Andelen av kvinnelige arbeidstakere i privat sektor totalt varierte fra 35 prosent i Sverige til 47 prosent i Latvia. Litauen og Danmark hadde høyest andel kvinner i IKT-produksjon (44 prosent). I Norge og Island finner vi de laveste andelene, henholdsvis 27 prosent og 19 prosent. IKT-produksjon sysselsetter flere kvinner enn produksjonssektoren generelt i de fleste land, dette gjelder også for Norge. Den tjenesteytende sektoren sysselsetter tradisjonelt flere kvinner enn produksjonssektoren. Andelen kvinnelige arbeidstakere i IKT-tjenester var høyest i Latvia med 36 prosent og lavest i Norge med 26 prosent. I alle landene var andelen kvinner i IKT-tjenester mindre enn i den tjenesteytende sektoren generelt. For IKT-sektoren totalt viste Norge seg som det landet med færrest kvinnelige arbeidstakere.

Ung gjennomsnittsalder - en myte?

IKT-sektoren antas å bestå av yngre arbeidstakere enn arbeidslivet generelt. Dette stemte bare til en viss grad med sysselsettingsmønsteret i østersjølandene, og da hovedsakelig for tjenesteytende sektor. Bare i Finland og Sverige hadde IKT-produksjon en større andel sysselsatte under 35 år enn produksjonen generelt, i Norge og Danmark er det ingen merkbare forskjeller i alderssammensetningen.

Innen IKT-tjenester hadde både Latvia, Finland, Island og Litauen en mye høyere andel unge sysselsatte enn tjenesteytende sektor totalt. Norge, sammen med Sverige, hadde derimot en mindre andel unge arbeidstakere innen IKT-tjenester enn i den tjenesteytende sektoren generelt. Bare 15 prosent av de sysselsatte i IKT-tjenester i Norge var under 35 år, i motsetning til 41 prosent i tjenesteytende sektor generelt. De ansatte i IKT-sektoren hadde derimot en høyere utdanning enn sysselsatte i produksjon og tjenesteytende næringer generelt.

Produksjon og internasjonal handel med IKT-varer

Produksjonen av IKT-varer i forhold til total industriproduksjon i 2000 varierte fra 0,8 prosent i Latvia til 16 prosent i Finland. I Norge var denne andelen på 3,5 prosent. Sammensetningen av varer varierte mye mellom landene. Finsk og svensk produksjon av IKT-varer var hovedsakelig konsentrert omkring telekommunikasjonsutstyr, mens elektroniske komponenter dominerte i Litauen. I Norge, Danmark, Tyskland og Latvia var produksjonen jevnere fordelt mellom ulike IKT-varer. Telekommunikasjonsutstyr sto likevel for den største andelen, omkring 30 prosent i alle de fire landene.

Bare Estland, Finland og Sverige hadde større eksport enn import, der Estland har hatt regionens største vekst i eksport av IKT-produkter. Finland og Sverige var også de landene som syntes å satse mest på forskning og utvikling. Norge hadde over dobbelt så høy import som eksport i 2001.Vi eksporterte i hovedsak telekommunikasjonsutstyr og importerte for det meste datamaskiner.