Færre patentsøknader i 2018

Immaterielle rettigheter blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt patenter. Det er likevel en rekke forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Rekordmange søkte om patent validering

For å beskytte en oppfinnelse i Norge kan man søke direkte om patent til Patentstyret eller kan man søke om patent gjennom Det europeiske patentkontoret, EPO og validere den senere. Når patentet er oppnådd kan man søke om validering i Norge, dette gjøres til Patentstyret. I 2018 var det rekordmange patenter som skulle valideres i Norge. Ifølge Patentstyret fikk de 6 826 patenter, 18 prosent flere enn året før.

Norske søkere sendte til sammen 8 prosent færre direkte patentsøknader til Patentstyret i 2018

Norske foretak sendte flere patentsøknader

Når det gjelder norske foretak var antall søknader 2 prosent høyere enn i 2017. Andel av søknadene som kommer fra foretak økte fra 39 til 50 prosent, se nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.

Noen bransjer satser mer på patenter

Bruk av patentering varierer innenfor bransjene. En analyse av fireårsperioden 2015 til 2018 viser at blant de 10 næringene med flest patentsøknadene sto foretakene innen gruppen Annen tekniske konsulentvirksomhet for hele 28 prosent av alle patentsøknader sendt av norske foretak. Til sammenlikning stod foretakene innen næringen for data- og elektronisk industri for kun 2,3 prosent av patentsøknadene. Figur 1 viser de 10 næringene med flest patentsøknader i fireårsperioden 2015–2018.

Økning i antall norske søknader om varemerke

Norske søkere har sendt rekordmange varemerkesøknader, med et antall på 4771, dette var 8 prosent flere enn året før. Utenlandske søkere sendte 12 501 søknader, noe lavere enn 2017. Denne gruppen sto for 72 prosent av hele søknadsinngangen for varemerker i 2018. De søker direkte til Patentstyret eller gjennom validering av varemerke via Madridprotokollen. Disse siste har en tendens til å variere en god del fra år til år. I 2018 var andelen søknader send via denne protokollen 56 prosent. Den langsiktige trenden med økende antall norske søkere holder seg stabil og stod for 28 prosent av alle søknader.

Det kom 3 prosent flere søknader om varemerke fra norske foretak. Disse sto for 24 prosent av alle søknadene sendt til Patentstyret i 2018.

Designsøknader

Det sendtes til sammen 1 154 søknader om designbeskyttelse i 2018, dette var 8 prosent færre enn året før. Norske søkere leverte like mange direkte søknader som i 2017. Utenlandske søkere velger i langt større grad å søke om designregistrering i Norge via internasjonale ordninger (Haag-systemet). I 2018 kom 63 prosent av alle mottatte designsøknader på denne måten.

Store og små foretak satser mest på patenter

Patenter søkes i stor grad av enten svært små foretak eller svært store foretak, men store foretak har i gjennomsnitt flere patentsøknader enn små foretak.  Store foretak med minst 500 sysselsatte hadde en andel på 13 prosent av alle patentsøknader, mens foretak med under 5 ansatte holdt en andel på 17 prosent av alle søknadene send i perioden 2015–2018.

Designbeskyttelse benyttes mest av små foretak

Søknader om designbeskyttelse kommer i stor grad fra små foretak med opptil 10 sysselsatte. Blant disse er flere enkeltpersonforetak som driver sin egen virksomhet. De små foretakene sto bak 57 prosent av alle søknader i perioden 2015–2018, mens de store foretakene med minst 200 sysselsatte sto for kun 6 prosent.