Dere kan velge å bruke en eller flere deler av opplegget, og i tillegg til å lese tekst, tabeller og figurer så kan dere lære om temaene ved å løse oppgaver.

Lærere kan få fasit til talldelen av oppgavene i «Del 3. Ikke-heterofile har dårligere levekår enn andre» ved å skrive til skole@ssb.no

Undervisningsopplegget er produsert av SSB som et tilbud til lærere med undervisning om folkehelse og livsmestring, og om samfunnskunnskap, med utgangspunkt i lærerplanen i samfunnskunnskap fellesfag vg1/vg2. 

 

Visualisering av at det finnes 6430 likekjønnede par i Norge, og 1550 barn som bor med likekjønnede foreldre
Likekjønnede par

Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

Introduksjon. Læringsmålene

  • Utforske og presentere fakta om samlivsformer, og om ikke-heterofile og deres livskvalitet i Norge .
  • Reflektere over faktaene, taler og diskusjoner om ikke-heterofiles livsvilkår i Norge.

 

1. Love is love? Lover og tall om samlivsformer

Vi som lager offisiell statistikk legger vekt på at statistikken skal speile samfunnet. Kan vi si at tall om ekteskap kan sies å speile kjærlighet og samliv uavhengig av en persons seksuelle legning?

Svaret er kanskje både ja og nei, i den forstand at offisiell statistikk for det meste har hatt startpunkt når lovverk om ikke-heterofile har endret seg. I offisiell statistikk er det er slik at vi først – i det store bildet – helt nylig har laget statistikk om ekteskap mellom like kjønn.

Foto av steinskulptur av løven foran Stortinget
Steinskulptur av løven foran Stortinget

Kilde: Colourbox

La oss nå se på tallene om ekteskap og partnerskap i offisiell statistikk. Hva har vi av tall? :

  • For par av like kjønn startet vi å lage tall for inngåtte ekteskap for året 2009. Det skyldes at ekteskapslova ble endret 1. januar 2009.
  • Før det har vi tall for inngåtte partnerskap mellom personer av like kjønn tilbake til 1993, da partnerskapsloven kom.
  • For ekteskap mellom personer av ulike kjønn (mann/kvinne) finnes det tall helt tilbake til 1770.

Det dere leser i teksten og ballpunktene over og ser under i tabell 1og figur 1 indikerer at statistikken gir et bilde av sitasjonen slik ekteskaps- og partnerskapslovene har vært.

Figur 1. Inngåtte ekteskap mellom mann og kvinne

¹ Det finnes tall helt tilbake til 1770, men i denne figuren velger vi 1966 som startpunkt.

SSB lager også tall om samboere hvert år, basert på folkeregisteret. Da er samboere definert som par som er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være bosatt i samme bolig og være av ulike kjønn, altså mann og kvinne (Statistisk sentralbyrå, 2022).

Hva har SSB med i statistikken, med folkeregisteret som datagrunnlag:

  • For 1980 har vi tall for samboere av ulike kjønn, altså mann og kvinne, fra Folke- og boligtellingen. Fra 1987 til 2005 laget SSB statistikk om samboerpar med felles barn hvert år.

 

  • Fra og med 2005 startet SSB å lage statistikk om samboere av ulike kjønn, i de to kategoriene uten barn og med barn.

Tabell 2. Samboere av ulike kjønn og med felles barn. Antall par

 

Tabell 3. Samboere av ulike kjønn. Antall personer

 

Hvert tredje år lager SSB også tall for samboere ut fra svar vi får i en intervjuundersøkelse for et utvalg av personer (Statistisk sentralbyrå, 2021). Da er det opp til de SSB intervjuer om de definerer seg som samboere. Personer av samme kjønn kan da også inngå i tallene. Men vi spør ikke om informasjon om seksuell legning, og har derfor ingen tall for ikke-heterofilt og heterofilt samboerskap.

Statistikken SSB lager fra intervjudataene gir høyere tall for antall samboerpar enn de årlige tallene som er basert på folkeregisteret. For året 2015 anslo vi ut fra intervjudataene at det var 350 000 samboerpar i Norge. I statistikken basert på folkeregisteret, der personer må ha samme adresse i folkeregisteret for å bli definert som samboere, var det 315 000 samboerpar i 2015 (Statistisk sentralbyrå, 2015).

Oppgave 1. Hva ser dere fra tallene?

Studer tallene i tabell 1 og figur 1. Noter ned noen stikkord hver for dere knyttet til de tre spørsmålene under. Snakk sammen om dette etterpå, først i en gruppe og så i klassen.

  1. Er det noe som overrasker deg i tallene?
  2. Hvordan synes dere at tallene speiler samlivsformer slik de har vært i Norge?

2. Love is love? 50 år siden avkriminalisering av homofili  

I år er det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble avskaffet i Norge (Lovdata, 2022). Første ledd av paragrafen i straffeloven lød:

§ 213. Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar.   (Lovdata, 2022)

Men hvor mange som ble dømt for slike forhold før lovendringen vet vi ikke helt nøyaktig, selv om vi har tall langt tilbake i tid om kriminalitet i Norge. Og etter 1972 vil det ikke lenger finnes tall i kriminalstatistikk for forhold som §213 beskrev, fordi sex mellom menn ikke lenger ble ansett som en kriminell handling.

Norge var sent ute med å avkriminalisere sex mellom menn sammenlignet med andre land i daværende Vest-Europa (Jessen, 2022). I 1972 ble også forbudet mot samboerskap mellom menn opphevet (Jessen, 2022).

Illustrasjon om stor forskjell i livskvalitet mellom heterofile og ikke-heterofile
Stor forskjell i livskvalitet mellom heterofile og ikke-heterofile

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Statsminister Jonas Gahr Støre ba i en tale den 20. april 2022 om unnskyldning for behandlingen av homofile. Han gjorde dette på vegne av regjeringen og det norske felleskapet.

Statsministeren skriver i sin tale at «Mellom 1902 og 1950 ble mange menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann» (Støre, 2022). I fotnoten til teksten hans står det at han sa 119 menn når han holdt talen, men at dette er upresist (Støre, 2022). I artikkelen på Lovdata (2022) pekes det på at §213 når den ble opphevet i 1972 var en «sovende paragraf», altså at den da ikke ble brukt til å dømme og straffe. Artikkelen trekker fram at avskaffelsen av paragrafen hadde en stor «symbolsk verdi» (Lovdata, 2022).

Oppgave 2. Hvilket bilde gir statsministeren av homofiles tidligere livssituasjon?’

  1. Les Støres tale på regjeringen.no. Hva sier Støre om §213?
  2. Skriv ned noen stikkord om hvilket bilde han gir av behandlingen av homofile.
  3. Hva ber han om unnskyldning for, på vegne av regjeringen og det norske fellesskapet?

Som dere har sett så endrer statistikk seg når samfunnet og lovene endrer seg. Vi har nå vært innom offisiell statistikk om samlivsformene ekteskap, partnerskap og samboerskap og snakket kort om kriminalstatistikk. Men SSB har også helt ny statistikk som gir svar på spørsmål om levekår og livskvalitet, med tall også for ikke-heterofile. Tallene er samlet inn i de to første Livskvalitetsundersøkelsene i 2020 og 2021, og handler om opplevd livskvalitet og om levekår som boforhold, helse, arbeid og økonomi. Du kan lære med om dette temaet i del 3 under.

3. Ikke-heterofile har dårligere levekår enn andre

Det er stor forskjell i livskvalitet mellom heterofile og ikke-heterofile i Norge. Det viser tallene i undersøkelsen vår om livskvalitet. Ikke-heterofile skårer dårligere enn befolkningen generelt på alle indikatorer vi måler livskvalitet etter.

 

Andel med lav skår på indikatorer for livskvalitet.png
Andel med lav skår på indikatorer for livskvalitet

Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

Ikke-heterofile skårer også dårligere på levekårsindikatorer som tilknytning til arbeid, økonomisk situasjon, boforhold og helse.

Illustrasjon av andel på ulike levekårsindikatorer for heterofile og ikke-heterofile
Andel på ulike levekårsindikatorer

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Men før dere starter å lese og jobbe mer med tall om dette så bør dere lese om hvordan vi her definerer begrepet ikke-heterofil, og hvordan vi plasserer det inn i rammen av begreper som ofte brukes om seksuell orientering:

Et samlebegrep som brukes ofte for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er LHBTIQ. Dette omfatter alle personer som er lesbiske (l), homofile (h), bifile (b), transpersoner (t), interkjønnpersoner/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (i) og queer-personer (q). Skeiv er også ofte brukt, enten som synonym til LHBT eller om personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn (Bufdir, Lhbtiq-ordlista).

Her bruker vi ikke-heterofil om gruppen med homofile/lesbiske, bifile og personer med annen ikke-heterofil orientering. Gruppene er basert på det de som svarer selv har kategorisert seg som på spørsmål om seksuell orientering. Transpersoner og interkjønnpersoner er ikke inkludert som egne grupper og er bare med i tallene hvis de som svarer har plassert seg selv i en av de ikke-heterofile undergruppene.

Du kan lese mer om ulike begreper brukt om seksuelle minoriteter på sidene til Bufdir.

Annen ikke-heterofil orientering: Her har vi har tatt ut personer som tiltrekkes av motsatt kjønn.

Kilde: (Engvik, 2022)

Det er vanligere med lav utdanning, dårlig helse og lav inntekt blant ikke-heterofile enn blant heterofile (Engvik, 2022). Engvik (2022) har undersøkt om det er slik at ikke-heterofile har flere levekårsproblemer enn heterofile når vi tar hensyn til disse faktaene. Hun finner ut at ikke-heterofile i gjennomsnitt har dårligere levekår.

Vi skal ikke se på alle levekårsindikatorene nå, men konsentrere oss om økonomi. Hvor god økonomi du har, det å føle at man vet at man kan klare å betale regninger og om du følger deg trygg der du bor har mye å si for velferd og livskvalitet (Gram, 2021).

I Norge er det slik at omtrent hver femte voksne person ikke kan klare å betale en uforutsett utgift på 19 000 kroner i løpet av en måned, uten å måtte låne eller få penger av andre, og for ikke-heterofile er det mange flere (en av tre) som ikke klarer dette (Engvik, 2022). Figur 2 fra Engviks artikkel sier mer om hvordan dette er for heterofile og ikke-heterofile i ulike aldersgrupper.

Figur 2. Andel som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift, etter seksuell orientering og aldersgrupper

 

Engvik (2022) forteller også at det er slik at ikke-heterofile oftere har lavinntekt enn heterofile:

 

Figur 3. Andel med lavinntekt, etter seksuell orientering

Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og 2021, Statistisk sentralbyrå og tall hentet fra artikkelen Dårligere levekår blant ikke-heterofile

Lavinntekt er definert som at inntekten er under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. I 2020 var medianinntekten etter at man hadde betalt skatt for alle husholdninger på 546 700 kroner (Statistisk sentralbyrå, 2022).  

Medianinntekten er den midterste observasjonen av inntektsbeløp, når alle inntekter i Norge plasseres i stigende rekkefølge.

En annen måte å si dette på er at medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten (Statistisk sentralbyrå, 2022).

Her ser du et bilde av hva medianen er. I dette eksemplet har vi brukt lønn og ikke inntekt (Fløtre & Tuv, 2022).

Illustrasjon av hva medianen er.png
Illustrasjon av hva medianen er

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Når vi skal beregne medianen sorterer vi først gruppa i stigende rekkefølge. 31, 32, 35, 37, 38, 40, 43, 44, 48, 52, 81. Så finner vi de(n) midterste lønnsverdiene. (38+40) / 2 = 39. (Her er det to i midten, så vi finner snittet av disse to.)

Oppgave 3. Finn fakta om inntektstallene i figur 2

  1. Bruk tallene (andelene) i figur 2 for vanskeligheter med å betale en uforutsett utgift på 19 000 kroner i løpet av en måned uten å låne eller få økonomisk hjelp fra andre. Andelene er prosenttall.  Du kan laste tallene ned som en Excelfil fra figuren.

I hvilken aldersgruppe er det størst andel som ikke har muligheter til å klare en uforutsett utgift, både for heterofile og ikke-heterofile?

Finn først differansen i prosentpoeng (forskjellen mellom to prosenttall) mellom heterofile og ikke-heterofile for hver aldersgruppe.

Sorter så tallene fra størst til minst differanse. For hvilken aldersgruppe er forskjellen størst? Og minst?

  1. Hva mer kan vi si om tallene? Her må du velge hva du vil ha søkelys på.

 

Oppgave 4. Finn fakta om inntektstallene i denne tabellen med inntekter

  1. Her har du en tabell over inntekter. Tallene er laget av oss for denne oppgaven, og er ikke inntekt for faktiske personer i Norge.

 

Finn ut hvem av personene i tabellen som har medianinntekten.

Ligger inntekten til vedkommende under eller over gjennomsnittet av inntektene i denne tabellen?

  1. Hvor vil grensen for lavinntekt være for inntektene i denne tabellen? Husk at lavinntekt er definert som at inntekten er under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Hvilke personer i tabellen vil ha inntekt under grensen for lavinntekt?

Og hvor stor lavinntektsandel blir dette? 

 

Du finner mer informasjon om temaet bosted og om andre levekårsutfordringer for ikke-heterofile i Engviks artikkel Dårligere levekår blant ikke-heterofile.

 

Sluttrefleksjon om hva dere har lært

Snakk sammen om hva dere har lært. Skriv ned noen stikkord først alene, og reflekter i mindre grupper og/eller i hel klasse.

  • Hva var mest interessant av det dere lærte?

  • Hva var lett? Var noe eventuelt for vanskelig?

  • Hva synes dere at dere har lært når dere ser på læringsmålene igjen nå?

 

Læringsmålene

  • Utforske og presentere fakta om samlivsformer, og om ikke-heterofile og deres livskvalitet i Norge .
  • Reflektere over faktaene, taler og diskusjoner om ikke-heterofiles livsvilkår i Norge.

 

Referanser

Dæhle, M. (2021, Januar 27). Nå vet vi mer om hvordan skeive har det i Norge. Hentet fra forskning.no: https://forskning.no/homoseksualitet/na-vet-vi-mer-om-hvordan-skeive-har-det-i-norge/1804156

Engvik, M. (2022, Februar 18). Dårligere levekår blant ikke-heterofile. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile

Fløtre, I. A., & Tuv, N. (2022, Mars 29). Hva er vanlig lønn i Norge? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Gram, K. H. (2021, Januar 26). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse

Jessen, R. S. (2022, Mai 22). Paragraf 213 (seksuell omgang mellom menn som straffbart forhold). Hentet fra snl.no: https://snl.no/Paragraf_213_-_seksuell_omgang_mellom_menn_som_straffbart_forhold

Lovdata. (2022, April 29). 50 år siden opphevelsen av straffeloven § 213 – «homoparagrafen». Hentet fra lovdata.no: https://lovdata.no/artikkel/50_ar_siden_opphevelsen_av_straffeloven_%C2%A7_213__%C2%ABhomoparagrafen%C2%BB/3943

Statistisk sentralbyrå. (2015, November 26). Samboere, 2012-2014. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samboer/aar/2015-11-26

Statistisk sentralbyrå. (2017, Februar 1). Gjennomsnitt, median eller kvartiler? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/metoder-og-dokumentasjon/gjennomsnitt-median-eller-kvartiler

Statistisk sentralbyrå. (2021, Januar 21). Samboere. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/samboere

Statistisk sentralbyrå. (2022, April 6). Ekteskap og skilsmisser. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser

Statistisk sentralbyrå. (2022, Juni 28). Familier og husholdninger. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger

Statistisk sentralbyrå. (2022, Mars 1). Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

Støre, J. G. (2022, April 20). Statsministerens tale med unnskyldning til skeive. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-med-unnskyldning-til-skeive/id2908954/