414828
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/ufore/aar
414828
statistikk
2020-07-02T08:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
ufore, Uføretrygdede, Uføretrygd, uføre, trygd, uførepensjonSosiale forhold og kriminalitet, Trygd og stønad, Sosiale forhold og kriminalitet, Innvandring og innvandrere
true

Uføretrygdede

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

10,5 %

uføretrygdende i befolkningen 18-67 år

 

Uføretrygdede etter kjønn og alder, og nye uføretrygdede, 18-67 år.
2019
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønn364 00510,5
Menn150 0408,4
Kvinner213 96512,6
 
18-24 år8 2911,8
25-34 år26 2313,5
35-44 år43 8296,2
45-54 år91 55412,2
55-61 år92 92820,3
62-67 år101 17228,8
 
Nye uføretrygdede34 6651,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og utdanningsnivå

Uføretrygdede etter kjønn, alder og utdanningsnivå
2019
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Utdanningsnivå i alt364 005150 040213 96510,58,412,6
Grunnskolenivå158 49071 91586 57521,817,926,5
Videregående skolenivå141 98157 80884 17310,87,714,8
Universitets- og høgskolenivå55 50316 15039 3534,33,05,3
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning8 0314 1673 8645,34,85,9
18-24 år
Utdanningsnivå i alt8 2914 8623 4291,82,01,5
Grunnskolenivå7 7694 5753 1944,54,64,5
Videregående skolenivå3271701570,20,20,2
Universitets- og høgskolenivå11740,00,00,0
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning184110741,31,61,1
25-34 år
Utdanningsnivå i alt26 23112 81613 4153,53,43,7
Grunnskolenivå18 7579 8278 93013,211,715,2
Videregående skolenivå4 6541 7482 9062,21,33,7
Universitets- og høgskolenivå1 3743889860,40,30,5
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 4468535932,62,92,3
35-44 år
Utdanningsnivå i alt43 82918 30325 5266,25,17,5
Grunnskolenivå21 62210 83310 78918,916,622,0
Videregående skolenivå14 8615 6649 1976,64,210,4
Universitets- og høgskolenivå6 7891 5345 2552,11,22,8
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning5572722851,20,91,6
45-54 år
Utdanningsnivå i alt91 55435 91655 63812,29,415,3
Grunnskolenivå37 25016 63520 61530,224,936,3
Videregående skolenivå36 37414 09722 27711,88,016,7
Universitets- og høgskolenivå15 9474 17011 7775,53,37,1
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 9831 0149698,67,210,8
55-61 år
Utdanningsnivå i alt92 92837 46755 46120,316,124,7
Grunnskolenivå40 36516 76423 60137,431,543,1
Videregående skolenivå35 53315 12520 40818,313,923,8
Universitets- og høgskolenivå14 9264 49910 42710,26,813,0
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning2 1041 0791 02524,021,926,7
62-67 år
Utdanningsnivå i alt101 17240 67660 49628,823,234,4
Grunnskolenivå32 72713 28119 44649,042,454,8
Videregående skolenivå50 23221 00429 22829,023,235,3
Universitets- og høgskolenivå16 4565 55210 90415,410,819,8
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 75783991838,338,138,4

Tabell 2 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og landbakgrunn.

Uføretrygdede etter kjønn, alder og landbakgrunn.
2019
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Innvandrere i alt38 09118 02720 0645,65,16,2
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand7 9043 5804 3242,62,03,4
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS30 18714 44715 7408,18,28,0
Befolkningen ellers325 914132 013193 90111,69,314,1
18-24 år
Innvandrere i alt5823542281,01,10,8
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand14388550,70,80,5
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS4392661731,11,21,0
Befolkningen ellers7 7094 5083 2011,92,11,6
25-34 år
Innvandrere i alt1 5789266520,91,00,7
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand2931351580,40,30,4
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS1 2857914941,31,70,9
Befolkningen ellers24 65311 89012 7634,44,14,7
35-44 år
Innvandrere i alt4 4511 9882 4632,21,82,5
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand7963214750,80,51,3
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS3 6551 6671 9883,43,53,3
Befolkningen ellers39 37816 31523 0637,96,49,5
45-54 år
Innvandrere i alt10 9114 7906 1218,06,59,7
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand1 8607511 1093,01,94,7
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS9 0514 0395 01212,311,912,6
Befolkningen ellers80 64331 12649 51713,210,016,4
55-61 år
Innvandrere i alt11 4435 5715 87218,916,821,4
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand2 2491 0251 2248,36,311,4
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS9 1944 5464 64827,527,127,9
Befolkningen ellers81 48531 89649 58920,515,925,2
62-67 år
Innvandrere i alt9 1264 3984 72830,428,232,8
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand2 5631 2601 30318,415,822,0
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS6 5633 1383 42540,841,240,5
Befolkningen ellers92 04636 27855 76828,722,734,6

Tabell 3 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og uføregrad

Uføretrygdede etter kjønn, alder og uføregrad
2019
UføretrygdedeUføretrygdede (prosent)
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Alle uføretrygdede364 006150 041213 965100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad28 4526 90121 5517,84,610,1
51-99 prosent uføregrad33 41411 58921 8259,27,710,2
100 prosent uføregrad302 140131 551170 58983,087,779,7
18-34 år
Alle uføretrygdede34 52317 67916 844100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad8722356372,51,33,8
51-99 prosent uføregrad1 6495751 0744,83,36,4
100 prosent uføregrad32 00216 86915 13392,795,489,8
35-44 år
Alle uføretrygdede43 82918 30325 526100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad3 1436662 4777,23,69,7
51-99 prosent uføregrad4 1681 1942 9749,56,511,7
100 prosent uføregrad36 51816 44320 07583,389,878,6
45-54 år
Alle uføretrygdede91 55435 91655 638100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad8 5781 8616 7179,45,212,1
51-99 prosent uføregrad9 8663 1316 73510,88,712,1
100 prosent uføregrad73 11030 92442 18679,986,175,8
55-61 år
Alle uføretrygdede92 92837 46755 461100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad8 8992 2546 6459,66,012,0
51-99 prosent uføregrad9 6743 4606 21410,49,211,2
100 prosent uføregrad74 35531 75342 60280,084,776,8
62-67 år
Alle uføretrygdede101 17240 67660 496100,0100,0100,0
0-50 prosent uføregrad6 9601 8855 0756,94,68,4
51-99 prosent uføregrad8 0573 2294 8288,07,98,0
100 prosent uføregrad86 15535 56250 59385,287,483,6

Tabell 4 
Nye uføretrygdede etter kjønn og alder.

Nye uføretrygdede etter kjønn og alder.
2019
Nye uføretrygdedeNye uføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år34 66514 32220 3431,00,81,2
18-19 år8335073260,60,80,5
20-24 år1 3606866740,40,40,4
25-34 år4 5701 8532 7170,60,50,7
35-44 år6 2822 2574 0250,90,61,2
45-54 år9 3593 6155 7441,30,91,6
55-61 år7 6593 3794 2801,71,41,9
62-67 år4 6022 0252 5771,31,21,5

Tabell 5 
Uføretrygdede etter kjønn, alder og arbeidsintensitet

Uføretrygdede etter kjønn, alder og arbeidsintensitet
2019
UføretrygdedeUføretrygdede (prosent)
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
18-67 år
Alle intensitetsnivåer364 003150 040213 963100,0100,0100,0
Ingen275 834118 466157 36875,879,073,5
Lav21 6659 92311 7426,06,65,5
Høy14 2565 6918 5653,93,84,0
Full52 24815 96036 28814,410,617,0
18-24 år
Alle intensitetsnivåer8 2894 8623 427100,0100,0100,0
Ingen6 7043 8962 80880,980,181,9
Lav6003772237,27,86,5
Høy4382621765,35,45,1
Full5473272206,66,76,4
25-34 år
Alle intensitetsnivåer26 23112 81613 415100,0100,0100,0
Ingen20 2009 91310 28777,077,376,7
Lav1 7818938886,87,06,6
Høy1 3046366685,05,05,0
Full2 9461 3741 57211,210,711,7
35-44 år
Alle intensitetsnivåer43 82918 30325 526100,0100,0100,0
Ingen32 43914 31818 12174,078,271,0
Lav2 7731 1681 6056,36,46,3
Høy2 0658071 2584,74,44,9
Full6 5522 0104 54214,911,017,8
45-54 år
Alle intensitetsnivåer91 55435 91655 638100,0100,0100,0
Ingen65 33427 53537 79971,476,767,9
Lav5 8092 4393 3706,36,86,1
Høy4 0951 4752 6204,54,14,7
Full16 3164 46711 84917,812,421,3
55-61 år
Alle intensitetsnivåer92 92837 46755 461100,0100,0100,0
Ingen68 27329 03039 24373,577,570,8
Lav5 4232 5102 9135,86,75,3
Høy3 4251 3242 1013,73,53,8
Full15 8074 60311 20417,012,320,2
62-67 år
Alle intensitetsnivåer101 17240 67660 496100,0100,0100,0
Ingen82 88433 77449 11081,983,081,2
Lav5 2792 5362 7435,26,24,5
Høy2 9291 1871 7422,92,92,9
Full10 0803 1796 90110,07,811,4

Om statistikken

Statistikk over antall og andel uføretrygdede i befolkningen i alderen 18-67 år. Tall for uføretrygdede fordeles etter ulike kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og landbakgrunn. Det gis også tall for nye uføretrygdede, gradert uførepensjon og tilknytning til arbeidsmarkedet. Tall for både kommuner, fylker og hele landet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Registrert bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted er ved utgangen av statistikkåret. Informasjon om alder er også ved utgangen av året.

Ikke-registret bosatt person. Omfatter personer som ikke er registrert bosatt per 31. desember enten fordi de er døde eller bosatte i utlandet.

Uføretrygd. Uføretrygd gjennom Folketrygden er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av svekket helse. Etter nytt regelverk som ble innført med Uførereformen 1.1.2015, skal ytelsen beregnes som 66% av tidligere inntekt, oppad avgrenset til 6G. Inntekten som danner grunnlaget skal være gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste arbeidsårene før uførheten oppsto. Uføretrygd skattes som vanlig lønnsinntekt.  Forutsetningen for å bli innvilget uføretrygd er medlemskap i Folketrygden, altså at man regnes som bosatt. I tillegg er det en del vilkår som må være innfridd:

  • Man må ha vært medlem i Folketrygden i minst tre år før uførheten oppsto. Her er det unntak for unge uføre og flyktninger, samt personer fra land som Norge har trygdeavtale med og det sees bort i fra perioder med tjeneste i enkelte internasjonale organisasjoner og liknende. 
  • Man må være bosatt for å ha rett til å beholde uføretrygden. Også her er det unntak; både for dem som har minst 20 års botid etter fylte 16 år før uførheten oppsto, for dem som har minst 3 års opptjent inntekts-/tjenestepensjon, og for dem som bosetter seg i et land Norge har trygdeavtale med (se boks).
  • For å bli innvilget uføretrygd må man ha fylt 18 år, og kan tidligst motta uføretrygd i måneden etter fylte 18. Uføretrygden opphører også ved fylte 67 år, i praksis vil personer gå over til alderspensjon første måned etter fylte 67 år.
  • Det forutsettes også at det skal ha vært foretatt hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre arbeidsevnen.
  • For å få uføretrygd må man ha en varig skade, sykdom eller lyte. Det er ikke alvorligheten av selve skaden eller sykdommen som er avgjørende, men det må medføre at inntektsevnen er minst 50 % redusert. I utgangspunktet skulle en derfor forvente at ingen har gradert uføretrygd under 50%. Dette er likevel tilfelle som følge av enkelte særregler. Blant annet kan man innvilges ned til 30% uføregrad dersom uførheten er som følge av yrkesskade. Man kan også innvilges ned til 40% uføregrad etter en periode med minimum 40% Arbeidsavklaringspenger (AAP), da ved 60% arbeidsinnsats  

 

Uføretrygd beholdes i utgangspunktet fram til fylte 67 år (NAV kan ikke etterprøve med mindre det er påviselig at helsen har bedret seg). Etter de nye reglene fra og med 1.1.2015, kan man tjene inntil 40% av G hvert år uten av uføretrygden avkortes. Har man arbeidsinntekter over dette, vil trygden bli avkortet. Merk at kapitalinntekter ikke er underlagt dette regelverket, så man kan ha ubegrenset kapitalinntekt uten at trygden avkortes. Dersom man har arbeidsinntekt over 40% av G, avkortes trygden etter bestemte regler, helt opp til en inntekt over 85% av tidligere inntekt, da stoppes trygdeutbetalingen helt. Men; her er det viktig å merke seg at selve uføregraden, retten til å motta uføretrygd, ikke endres selv om man tjener mye ved siden av. Det er kun selve utbetalingen som berøres.

For mer informasjon om regelverk for uføretrygd, se www.nav.no (https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd

Uføretrygdet er personer med et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun uføretrygdede som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også uføretrygdede som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte. Personer som mottar uføreytelser fra andre ordninger som for eksempel private forsikringer eller pensjonskasser, er bare regnet med dersom de også har positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden. Merk at denne definisjonen av uføretrygdede skiller seg noe fra definisjonen brukt i statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), og at antallet dermed vil være noe ulike det som publiseres der. Se Sammenheng med annen statistikk for mer omtale og lenker til NAV.

Nye uføretrygdede er personer med vettak om uføretrygd i måned m i løpet av året, men som uten vedtak i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år.

Uføretrygdede i alderen 18-29 år. Dette vil ofte bli omtalt som "unge uføre", men må ikke forveksles med personer som har fått innvilget uføretrygd etter regelverk for ung ufør, som forutsetter at tidspunkt for uførhet inntrådte før fylte 26 år.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er uføretrygdet. Målet forutsetter at uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder sysselsatt som lønnstaker samtidig som uføretrygdet / antall måneder uføretrygdet’. Resultatene vises som Ingen intensitet (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav intensitet (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som uføretrygdet), Høy intensitet (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som uføretrygdet) og Full intensitet (sysselsatt i alle månedene som uføretrygdet).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Uføregrad viser den uføretrygdedes vedtatte uføregrad gruppert som 0-50 prosent, 51-99 prosent og 100 prosent. De fleste uføretrygdede vil ha en uføregrad som ikke endrer seg i løpet av et år, men for å ta høyde for at det likevel kan skje, velger vi den høyest registrerte uføregraden i tabeller som benytter inndeling av uføregrad (se også Uføretrygd). Vedtatt uføregrad kan avvike fra utbetalingsgrad, som også avhenger av inntekter i tillegg til uføretrygden.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Standard klassifikasjoner

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.

Hyppighet og aktualitet

Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.

Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer på individnivå blir langtidslagret og dokumentert.

Bakgrunn

Formål og historie

Uføretrygd fra Folketrygden er en omfattende trygdeordning både når det gjelder antall personer som er omfattet og utgifter til ordningen. Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden, samt enkelte kjennetegn knyttet til uføregrad og kombinasjoner av uføretrygd og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler uføre.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken som vil være egnet til offentlig planlegging, utdanning og offentlig debatt om arbeid, helse og velferdsstaten.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

NAVs statistikk om uføretrygd: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd
NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar uføretrygd. NAVs statistikk viser hvor mange som mottok utbetaling av uføretrygd i gitte måneder. Store deler av datagrunnlaget for SSBs statistikk over uføretrygdede er hentet fra NAV, og som også blir brukt i til deres statistikk. Forskjeller i måleperiode og definisjon av uføretrygdede vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og SSBs statistikk (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere uføre enn NAVs statistikk fordi vi teller med også dem med positivt vedtak, men ikke utbetaling, og fordi vi teller uføretrygdede over hele året.  

Uføretrygdede finnes også som gruppe i eksisterende inntektsstatistikk (se blant annet tabell 10503 i Statistikkbanken, https://www.ssb.no/statistikkbanken), der inntekten fra uføretrygd over et helt år summeres. 

Inntektsstatistikk http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert, http://www.ssb.no/regsys

For statistikk om befolkningens utdanningsnivå:

Utdanning, http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning 

For statistikk om innvandrere:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre,  http://www.ssb.no/innvbef/

 

Lovhjemmel

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Gjelder personer som er registrert med positivt vedtak om uføretrygd i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»

Datakilder og utvalg

Data om trygd og pensjoner hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem PESYS. Se også informasjon hos NAV,  https://www.nav.no/168837/om-statistikken-uf%C3%B8repensjon?kap=3

Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen:  https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys   

A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori og innvandringsgrunn er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:

Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn

 

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB mottar årlig data fra Arbeids- og velferdsforvaltingen (NAV) med personopplysninger om mottak av trygder og pensjoner forvaltet av NAV. Dataene inneholder månedlige opplysninger om hver enkelt person, og SSB tilrettelegger årlige data til bruk i statistikken.

Se for øvrig ‘Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger’ for statistikker listet opp under ‘Datakilder og utvalg’.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Et av målene med statistikken om uføretrygdede er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ikke relevant

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.

Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

1 av 10 er uføretrygdet

1 av 10 er uføretrygdet

Publisert 2. juli 2020

I 2019 var 364 000 personer uføretrygdede i Folketrygden, 36 000 flere enn i 2015. Det betyr at i alt 10,5 prosent av befolkningen 18-67 år var uføre. Verken gradert uføretrygd eller kombinasjon av trygd og arbeid ser ut til å øke.

Les artikkelen
Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

Publisert 29. oktober 2019

De fleste i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi, selv om befolkningen som helhet opplevde en liten nedgang i realinntektene mellom 2014 og 2017. Samtidig har inntektsforskjellene vokst noe, og andelen i husholdninger med lavinntekt har økt.

Les publikasjonen
Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

Publisert 31. mai 2019

Flere og flere unge har fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd uten først å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Tidligere var det vanligere at unge kombinerte disse ytelsene med arbeid eller utdanning.

Les artikkelen

Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonister

Publisert 28. august 2018

Én av fire menn og én av tre kvinner er 100 prosent uføre rett før pensjonsalder. De som ikke er uføre, opplever en klar inntektsnedgang når de blir pensjonister, mens de uføretrygdede får omtrent det samme utbetalt.

Les artikkelen

Sambruk av velferdsytelser

Publisert 30. juni 2017

Rapporten tar utgangspunkt i mottakere av åtte velferdsytelser i perioden 2011-2015. Ytelsene har ulike formål. Likevel er det noen personer som mottar flere ytelser på samme tid. I rapporten kartlegger vi hvem som kombinerer hvilke ytelser.

Les publikasjonen
Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere

Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere

Publisert 22. august 2017

Innvandrere går i mindre grad enn ikke-innvandrere av med førtidspensjon når de fyller 62 år.

Les publikasjonen

Faktaside