13610_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/domstol_statres/aar
13610_om
statistikk
2010-11-16T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
false

Domstolene og andre konfliktløsningsorganer - StatRes (opphørt)2009

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Domstolene og andre konfliktløsningsorganer - StatRes (opphørt)
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sentrale begreper innen ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon: Betegnelse på kostnadene en virksomhet har og som brukes til å utføre aktiviteter og produsere tjenester. Består i utgangspunktet av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for de fleste virksomhetene som inngår i StatRes, deriblant domstolene og de andre konfliktløsningsorganene. Kapitalkostnader er derfor ikke med i beregningen av beløpet for egenproduksjonen. Siden virksomhetene innen delområdet kun leier lokalene som de disponerer er kostnadene ved avskrivninger og kapitalbinding antakelig så marginale at manglende data har liten betydning for beregningen av egenproduksjon. Utgangspunkt for størrelsen er post 1-29 i statsregnskapet.

Lønnskostnader: Omfatter alle utgifter virksomhetene har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29 underpost 11-19, ref. R101. Inkluderer bl.a. arbeidsgiveravgift, men ikke reiseutgifter og innkjøp av renholdstjenester eller andre innkjøpte arbeidsintensive tjenester. Inntektsførte lønnsrefusjoner trekkes fra mens beregnet premie til Statens pensjonskasse legges til.

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse: I likhet med de fleste andre arbeidsgivere i statsforvaltningen betaler ikke virksomhetene innen domstoler og andre konfliktløsningsorganer pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Siden disse premiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene viser de regnskapsførte lønnskostnadene et lavere nivå enn realitetene tilsier. Det er derfor gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent, som tilsvarer om lag det nivået som direkte betalende virksomheter belaster sine regnskap med. Tilsvarende påslag gjøres for øvrig i StatRes for alle virksomheter som ikke har kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskap.

Kjøp av varer og tjenester: Omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29, underpost 21-29, ref. R101.

Overføringer: Omfatter tilskudd og andre pengeoverføringer til privat og kommunal sektor, det vil si post 60-79 i statsregnskapet. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på disse postene.

Investeringer : Anskaffelse og større vedlikehold i tilknytning til fast eiendom, eller større anskaffelser av driftsmidler av varig verdi. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 30-49, ref. R101. Eventuelle inntekter fra tilsvarende salg kommer til fratrekk.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se Datakilder og utvalg under Produksjon.

Stillingstyper: Gruppen dommere omfatter følgende stillingskoder: 0247 dommerfullmektig, 0455 jordskiftedommer, 1467 jordskifterettsleder, 1505 jordskifteoverrettsleder, 9201 høyesterettsjustitar, 9202 høyesterettsdommer, 9217 dommer lagmannsretten, 9233 tingrettsdommer og 9234 domstolleder, tingretten.

Sentrale begreper i aktiviteter og tjenester og resultater:

Behandlede saker: Alle saker som er ferdig behandlet i nevnt instans i løpet av statistikkåret. Hver sak kan ha mange tiltalte og vil i slike tilfelle registreres som en sak.

Straffesak: En straffesak er en sak mellom en person som påstås å ha begått en straffbar handling og det offentlige ved påtalemyndigheten. Dersom påtalemyndigheten ikke vil reise sak, kan fornærmede selv i visse tilfeller reise privat straffesak. Det skjer forholdsvis sjelden. Statistikkene over domstolenes behandlede straffesaker inneholder både straffesaker med avgjørelser om skyldspørsmålet og straff og straffesaker med beslutning om bruk av tvangsmidler i forbindelse med etterforskning (fengsling, pågripelse, ransaking, kommunikasjonskontroll m.m). Saken behandles først i tingrett, deretter eventuelt i lagmannsretten og til slutt i Høyesterett.

Sivil sak: I sivile saker er det domstolen sin oppgave å løse en aktuell rettstvist mellom to eller flere parter. I sivile saker fastslås rettigheter og plikter folk har overfor hverandre og overfor det offentlige.

Saksbehandlingstid: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid viser saksbehandlingstiden på avsluttede (behandlede) saker i perioden.

Førsteinstans: Domstolene i førsteinstans er i hovedsak landets tingretter. Alle straffesaker og sivile saker starter domstolsbehandlingen i tingretten. Tingretten er dessuten ankeinstans for forliksrådets avgjørelser.

Hver tingrett har sitt eget geografiske område. Dette kalles for domssogn, og består av én eller flere kommuner. I Oslo har man to domstoler i første instans, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Oslo byfogdembete behandler hovedsakelig saker om midlertidig sikring, tvangssaker, konkurs, gjeldsordning, og felleseie- og dødsboskifter, i tillegg til notarialforretninger, herunder vigsler. I landet for øvrig behandler tingretten alle typer saker, altså er den fullfaglig. Det er i alt 67 domstoler i første instans per 1. januar 2010 (alle tingrettene samt Oslo byfogdembete). (Fra og med 1.1.2011 er det 66 domstoler i første instans etter sluttførte strukturendringer i førsteinstansdomstolene, jf. st.prop. 1 2011-2012).

Andreinstans: Lagmannsrettene er den ordinære andreinstans, og behandler anker over avgjørelser fra domstolene i førsteinstans, samt anker over enkelte avgjørelser i jordskifterettene og jordskifteoverrettene. I tillegg er lagmannsretten førsteinstans for rettslig overprøving av avgjørelser fra Trygderetten. Det er seks lagmannsretter i Norge. De dekker hver sin geografisk bestemte rettskrets, som betegnes som lagdømme. Lagmannsretten ledes av en førstelagmann, gjerne i felleskap med en eller flere lagmenn. De vanlige dommerne betegnes som lagdommere.

Høyesterett: Høyesterett er landets øverste domstol og er ankeinstans for alle avgjørelser avsagt av lagmannsretten. Det er bare én Høyesterett, og domstolen holder til i Oslo. Avgjørelsene som treffes her er etter Grunnloven endelige, og kan ikke påankes. To spesielle unntak gjelder imidlertid for saker som kan bringes inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), samt FNs menneskerettighetskomité i Genève.

Før en sak kan behandles i Høyesterett, må den først behandles av tre høyesterettsdommere i Høyesteretts ankeutvalg. Høyesteretts ankeutvalg er en del av Høyesterett og avløste det tidligere Høyesteretts kjæremålsutvalg (som var en egen domstol). Denne endringen trådte i kraft 1.1.2008, jf ny tvistelov. Høyesteretts ankeutvalg foretar en bred vurdering blant annet av sakens prinsipielle karakter, og vurderer på dette grunnlag om det skal gis samtykke til at saken skal slippe inn for Høyesterett (såkalt ankesiling). Ankeutvalget fungerer videre som en rettsmiddelinstans, og kan treffe endelig avgjørelse i enkelte sakstyper. Høyesterettsdommerne gjør tjeneste i ankeutvalget etter en skiftende turnusmodell.

Jordskifterett: Jordskiftedomstolene er særdomstoler som arbeider med saker hjemlet i jordskifteloven. Arbeidsoppgavene er i hovedsak omforming av eiendommer, tilrettelegging for samarbeid på tvers av eiendomsgrenser, klarlegging av rettsforhold til fast eiendom, fastlegging av eiendomsgrenser og ulike skjønn. Jordskifteretten er førsteinstans, og det er 34 jordskifteretter i Norge. Dommer og rettsfastsettende vedtak truffet av førsteinstans kan ankes videre til lagmannsretten, mens jordskifteoverretten er ankeinstans for blant annet jordskiftefaglige spørsmål.

Jordskifteoverrett: Jordskifteoverretten er ankeinstans for saker behandlet i jordskifteretten. Fra jordskifteoverretten er det en begrenset ankeadgang til lagmannsretten. I hovedsak er det saksbehandlingen og rettsanvendelsen som kan påankes videre til lagmannsrett, jf. jordskifteloven § 71.

Tvistesaker: En tvistesak er en rettslig sivil tvist mellom private parter. Tvistesaker starter gjerne i forliksrådet. I tingretten settes rett i tvistesaker som hovedregel med én fagdommer, hvis ikke partene begjærer retten satt med to meddommere, eller retten finner dette ønskelig.

Enedommersaker: Begrepet enedommersak brukes om straffesaker som behandles av en juridisk dommer, i tillegg til et rettsvitne som er til stede. Eksempler på enedommersaker er saker hvor tiltalte gir en uforbeholden tilståelse (tilståelsessak), samt saker i forbindelse med etterforskning (fengsling, pågripelse, ransaking, kommunikasjonskontroll m.m.).

Meddomsrettssaker i tingretten: I straffesaker behandlet med hovedforhandling, settes retten ordinært med en juridisk dommer som formann og to meddommere. Meddommerne trekkes ved loddtrekning av de kommunale utvalg av meddommere. I saker om forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan domstolens leder bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere (såkalt forsterket rett).

Anker over dom i sivile saker: Når anker over dom i sivile saker behandles i lagmannsrettene settes retten med tre fagdommere og eventuelt med fire meddommere i de særlige tilfeller som er definert i tvisteloven (tvl. §§ 9-12 og 29-17). Partene kan begjære retten satt med to lekdommere i tillegg, og hvis det kreves særlig kyndighet kan retten oppnevne meddommere med særlig kunnskap innen det område saken gjelder.

Begrenset anke fagdommersak: Dette betegnes i domstolssystemet som fagdommersaker og innebærer anke over saksbehandlingen, lovanvendelsen, eller straffutmålingen (ikke skyldspørsmålet) i saker der strafferammen er fengsel i inntil 6 år. Rettes settes med tre fagdommere.

Begrenset anke i meddomsrett: Anke over saksbehandlingen, lovanvendelsen, eller straffutmålingen (ikke skyldspørsmålet) i straffesaker der strafferammen er fengsel i mer enn 6 år. Retten settes med tre fagdommere og fire lekdommere, jf strpl. § 332.

Bevisanker i meddomsrett: Anker som gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i straffesaker hvor strafferammen er fengsel inntil 6 år. Retten behandler både skyldspørsmålet og eventuell straffereaksjon, og retten settes med tre fagdommere og fire lekdommere.

Bevisanker lagrettesaker: Dette kalles i domstolssystemet for lagrettesaker og innebærer anker som gjelder skyldspørsmålet i straffesaker hvor strafferammen er fengsel i mer enn 6 år. Retten settes med tre fagdommere og en jury (lagrette), som består av ti lekdommere, jf strpl. § 352. Lagretten skal avgjøre skyldspørsmålet. Deres avgjørelse er vanligvis den endelige, men fagdommerne kan i spesielle tilfeller sette avgjørelsen til side. Straffutmålingen blir fastsatt av de tre fagdommerne i fellesskap med lagrettens ordfører og tre av lagrettemedlemmene som tas ut ved loddtrekning.

Straffereaksjoner avgitt i domstol: Statistikken omfatter alle rettskraftige straffereaksjoner uten ankemulighet avsluttet i domstolen, registrert i løpet av statistikkåret. Hovedtypen straffereaksjoner er bot ved dom, betinget fengsel, ubetinget fengsel, samfunnsstraff og særreaksjoner (forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg). Siden den enkelte reaksjon regnes som enhet, vil en person som er gitt reaksjon flere ganger i løpet av året, inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

Lovbruddskategori: En standard som deler lovbruddene i to, forbrytelser og forseelser: En forbrytelse er en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser.

Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker er det politiet som avgjør om det skal reises tiltale eller ikke, mens det i forbrytelsessaker er statsadvokaten. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer. Enkelte lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Om den enkelte handling er betraktet som forseelse eller forbrytelse fremgår i statistikkene som bruker standarden for Type lovbrudd. For nærmere beskrivelse, se Standard klassifikasjoner.

Lovbruddsgruppe: En standard som deler lovbruddene i inntil ti hovedgrupper. Standarden er felles for SSB og politiet, men enkelte statistikker anvender standarden til å gruppere kun forbrytelser. For nærmere beskrivelse, se Standard klassifikasjoner.

Standard klassifikasjoner

Følgende SSB standarder benyttes:

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert etter definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.

Lovbruddskategori: se Type lovbrudd i vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk og vedlegg 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 .

Lovbruddsgruppe : se vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk og vedlegg 9.3 i Thorsen og Haslund 2008.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Personelltall er spesielt laget for Domstolene StatRes, og kan bli brukt ved rapportering til FN.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet. Statlig virksomhet er i denne sammenhengen avgrenset til statsforvaltningen. StatRes skal være sentralt i utviklingen av statistikken om offentlig sektor, og representere et rammeverk for å videreutvikle statistikkene som omhandler statsforvaltningen.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og samfunnsborgere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Indikatorene som StatRes bygger på og må sees i sammenheng med SSBs fagstatistikker på området.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSB publiserer for tiden ikke annen statistikk særskilt om sysselsetting i Domstolene og andre konfliktløserorganer, men ansatte her inngår i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk . Her er imidlertid de sysselsatte og deres avtalte arbeidstid bare knyttet til den virksomheten hvor de har sin hovedjobb. I tillegg til å inkludere bijobber, avviker statistikken i StatRes fra den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken på tre måter: 1) sysselsatte personer over 74 år er inkludert, 2) sysselsatte personer på kortvarig opphold i Norge (ikke-bosatte) er inkludert, og 3) avtalt arbeidstid tapt på grunn av legemeldt sykefravær eller foreldrepermisjoner er trukket fra.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1,2-2,3-2 (Skjema/registre).

EØS-referanse

Nei

Produksjon

Omfang

Statistikken er avgrenset til å omfatte de alminnelige domstolene, forliksrådene, konfliktrådene, jordskifterettene og kommisjon for gjenopptakelse av straffesaker, se også Datakilder og utvalg. Beslektete aktiviteter og deler av staten som ikke inngår i dette Statres området er blant annet de domstolsrelaterte deler av påtalemyndighetenes arbeid, Statens sivilrettsforvaltning (statens erstatningsansvar) og Kontoret for voldsoffererstatning og bobehandling.

Indikatorene for aktiviteter/tjenester og resultater er i denne publiseringen begrenset til utvalgte deler av domstolenes arbeid. Dette betyr at domstolene også behandler andre saker enn de som fremkommer i de statistikkene som publiseres her. Forvaltningssaker, tvangssaker, konkurser og offentlige skifter er eksempler på typer av sivile saker som ikke inngår i statistikkene over aktiviteter og resultat i Statres. For nærmere beskrivelse av de saker som er med i statistikkene, se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner for beskrivelser av institusjoner og sakstyper.

Det vil i fremtidige publiseringer på dette StatRes område bli publisert indikatorer for aktiviteter/tjenester og resultater for andre konfliktløsningsorganer som konfliktrådene og forliksrådene.

Datakilder og utvalg

Indikatorene er hentet fra forskjellige kilder:

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene er for de fleste av de publiserte enhetene basert på data som innrapporteres til Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld. nr. 3).

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes i hovedsak fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), samt fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister og lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret i Brønnøysund og SSBs Bedrifts- og foretaksregister gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Aktiviteter og tjenester og resultater:

Statistikken leveres til SSB fra Domstolsadministrasjonen (DA).

Grunnlagsdata for indikatorene for de alminnelige domstolene i første- og andreinstans er hentet fra saksbehandlingssystemet LOVISA. LOVISA er pr i dag både et fagsystem og et administrativt system. Innenfor fagsystemet støtter LOVISA saksbehandlingen i alle sakstyper innenfor sivilprosessen, straffeprosessen og spesialprosessen, helt fra saken registreres inn i LOVISA og til den er rettskraftig avgjort og klar for arkivering. Dersom en sak påankes til lagmannsretten er det elektronisk overføring av saken fra tingrett til lagmannsrett. LOVISA benyttes av både dommere og saksbehandlere.

Grunnlagsdata for indikatorene for Høyesterett er hentet fra saksbehandlingssystem Høyrett. Høyrett støtter saksbehandlingen i alle sakstyper innenfor sivil-, straffe- og spesialprosess, og omfatter arbeidsoppgaver både for dommere, utredere og saksbehandlere. Det ligger støtte hele veien fra journalføring av innkommende sak, via forberedelse og gjennomføring av rettsmøter og frem til rettskraftig avgjørelse. Det er pr i dag ingen kommunikasjon mellom Høyrett og Lovisa.

Grunnlagsdata for indikatorene for jordskifterettene er hentet fra deres saksbehandlingssystemer. I porteføljen inngår moduler for saksbehandling, regnskap, tidsregistrering, journalføring, arkiv, kontor og personaldatabase.

Statistikken er basert på fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for indikatorene innhentes fra en rekke ulike eksterne kilder, se Datakilder og utvalg.

Revisjon:

Sysselsetting målt i avtalte årsverk : For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre.

Ressursinnsats målt i kroner : Datagrunnlaget som hentes fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) sine grunnlagsdata for utarbeidelse av St.meld.nr 3 – Statsregnskapet kontrolleres opp mot den trykte utgaven av St.meld nr 3.

Beregninger:

Ressursinnsats målt i kroner: SSB beregner ressursinnsats målt i kroner på samme måte for alle virksomhetsområder i StatRes der de tilsendte regnskapsdataene fra SSØ utgjør datakilden. Beregningene av utgiftene gjøres slik:

- Kapitlene i statsregnskapet som tilsvarer de organisatoriske enhetene innen det aktuelle virksomhetsområdet identifiseres. For Domstoler og andre konfliktløsningsorganer er det beløp på følgende kapitler som utgjør utgangspunktet for beregningene: 61 Høyesterett, 410 Tingrettene og lagmannsrettene, 411 Domstoladministrasjonen, 413 Jordskifterettene, 414 Forliksråd og andre domsutgifter, 466 Særskilte straffesaksutgifter med mer, 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, 470 Fri rettshjelp og 474 Konfliktråd.

- Tallene på disse kapitlene grupperes og summeres ut fra Finansdepartementets rundskriv 101 (R101) og ut fra variablene som blir publisert innen ressursinnsats målt i kroner.

- Belastninger virksomhetene eventuelt har foretatt på andre kapitler enn foranstående identifiseres, og de respektive beløpene legges til tallene som fremkommer i forannevnte punkt.

- Ikke regnskapsførte pensjonspremier til dekning av pensjonsforpliktelsene til de ansatte legges deretter til de regnskapsførte lønnsutgiftene. Som estimat for disse forpliktelsene benyttes 15 prosent av regnskapsført lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift.

- Inntektsførte lønnsrefusjoner omklassifiseres til lønnsreduksjoner, dvs. et beløp tilsvarende de inntektsførte refusjonene trekkes til slutt fra de regnskapsførte lønnsutgiftene.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær : Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Om revisjon og beregninger i statistikkene for aktiviteter og tjenester og resultater , se Datakilder og utvalg.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges av at det kun er en enhet pr område. Dersom denne oppgaven skal belyses, klarer vi ikke å gjøre dette uten at etaten eksponeres. Når vi har delt dette inn i 5 hovedtjenesteområder, blir presentasjonen for grov til at man fanger opp mangfoldet i statens virksomhet.

SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:

1. Hensynet til en hensiktsmessig oppbygging av statistikken tilsier at det å publiseres på detaljert nivå med risiko for identifisering av statistisk enhet uten undertrykking.

2. Publisering med risiko for identifisering må ikke medføre skade (fysisk person) eller urimelig skade (juridisk person).

Opplysningene i denne statistikken inneholder ikke gradert informasjon.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tallene er sammenlignbare med mindre annet er oppgitt.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Overføring av oppgaven med tinglysning fra domstolene til Statens kartverk skjedde i perioden 2004 til 2007. I 2006 ble tinglysingsoppgavene overført til Statens kartverk på Hønefoss fra totalt 32 domstoler. Til sammen ble det overført lønnsmidler for 83 saksbehandlerårsverk fra domstolene. I 2007 ble tinglysingsoppgavene overført fra totalt 27 domstoler. Det ble til sammen overført lønnsmidler for 61 saksbehandlerårsverk i 2007.

I årsverkstallene inngår virksomhetenes egne ansatte. Det kan variere over tid og sted i hvilken grad virksomhetene kjøper inn tjenester eller lar egne ansatte gjøre arbeidet. Typisk kan dette gjelde støttefunksjoner som renhold, kantine, barnehage o.l. Regnskapstallene viser både lønnskostnadene knyttet til egne ansatte og utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, m.m.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapsføringen skal utføres etter reglene i statens bevilgningsreglement inkludert R101 og det foreligger krav til egenkontroll av at dette blir gjort. I tillegg har Riksrevisjonen kontroll med dette. Sannsynligheten for feil i datakilden er derfor liten.

Likevel er det en svakhet ved datagrunnlaget at pensjonspremiene ikke belastes på virksomhetsnivå. Dette kompenseres av SSB ved bearbeiding av tallene. Korreksjonen på 15 prosent kan avvike noe fra hva som er riktig størrelse, men SSB forventer at teoretisk riktig påslag aldri vil være langt fra estimatet på 15 prosent.

En annen svakhet ved datagrunnlaget er at realkapitalen ikke aktiveres og avskrives, og det registreres heller ingen kostnader knyttet til den binding av statlig kapital som virksomheten forårsaker. Nivået på slike kostnader er imidlertid sannsynligvis så lavt at dette ikke representerer noen stor målefeil. Se ellers Definisjoner av viktig begrep og variabler under Definisjoner.

Føring av regnskapene etter kontantprinsippet istedenfor etter periodiseringsprinsippet forventes heller ikke å ha annet enn marginale konsekvenser for de målte nivåene på de ulike beløpsstørrelsene.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til Arbeidstakerregisteret. For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder ca 4,6 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i populasjonen i 2009. For noen av disse innhentes informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person anses som lønnstaker. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november). Denne gruppen lønnstakere vil også kunne omfatte lønnstakerforhold knyttet til ikke ordinært ansatte, men oppdragstakere som f.eks. sakkyndige, tolker o.l., som mottar lønn for kortvarige engasjementer innen domstolene, spesielt ved større saker.

Ajourholdet av avgrensninger og inndelinger av populasjonen i StatRes i forhold til SSBs Bedrifts- og foretaksregister/Enhetsregisteret, kan kompliseres blant annet pga tidsetterslep i innrapporteringen fra andre registre og kilder. Det kan også være uklarheter vedrørende institusjonell sektorgruppering for enkelte av enhetene . Dette er forhold som kan føre til manglende oversikt over populasjonen, og frafall eller feil foretakstilknytninger for bedrifter.

Til ajourholdet av avgrensninger og inndelinger av populasjonen i StatRes gjøres det situasjonsuttrekk fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister/Enhetsregisteret pr uke 17 året etter statistikkåret med oversikt over enheter og organisatoriske knytninger i statsforvaltningen, samt endringsoversikter over hvilke enheter som har kommet til, blitt slettet, endret knytning o.a. i løpet av det siste kalenderåret. Det kan forekomme manglende oversikt over organisasjonsendringer, eller tidsetterslep i forhold til dette i datakildene.

Revisjon

Ikke relevant