Den registrerte dagmammavirksomheten

De fleste kjenner dagmammaen fra før

Publisert:

Kontantstøtten fører til at det er økonomisk lønnsomt for foreldrene å ivareta den daglige omsorgen for sine ett- og toåringer selv. Men ordningen innebærer også støtte til at omsorgen av barna gjøres av dagmammaer og au-pair-er. Til tross for reduserte barnehagepriser, som følge av barnehageforliket, og at flere får barnehageplass, er det fortsatt økonomisk gunstig å la de minste barna bli passet av en dagmamma eller en au-pair.

I dette perspektivet er det viktig å få informasjon om hva som kjennetegner disse formene for omsorg. I et samarbeidsprosjekt mellom Telemarksforsking-Bø og Statistisk sentralbyrå har en spurt et utvalg av "hvite" dagmammaer (det vil si de som registrerer inntektene sine hos skattemyndighetene) om ulike forhold omkring virksomheten. Det er spurt om hvor mange barn hver dagmamma passer, utdanningsnivået til dagmammaen, organisering av omsorgen og prisen på tjenesten.

Fordi svarprosenten i undersøkelsen er på om lag 50, og at en kun har spurt dagmammaer som rapporterer inntektene sine til skattemyndighetene, er det viktig å være klar over at resultatene ikke er dekkende for dagmammamarkedet som helhet. Men siden undersøkelsen er basert på opplysninger fra om lag 1 200 dagmammaer, av i alt om lag 10 000 inkludert både "svarte" og "hvite" dagmammaer, dekker undersøkelsen en betydelig andel av den totale virksomheten.

Gevinst til foreldrene

Barn under tre år utgjør hovedtyngden av barn som er hos dagmamma. Langt over halvparten er barn i den aldersgruppen. Mangel på barnehageplasser er en mulig forklaring på dette. En annen mulig forklaring er kontantstøtten. Til tross for innføring av maksimalpris på 2 750 kroner (fra 1. mai 2004 og 1 750 kroner fra 1. august 2005) vil nemlig barnehager også i tiden fremover være betydelig dyrere enn dagmammaer når vi tar hensyn til kontantstøtten. Legger vi bortfallet av denne til barnehageprisen, vil den totale kostnaden ved et barn under tre år i barnehage være 6 350 kroner fra 1. mai 2004 og 5 350 kroner fra 1. august 2005. Ved å benytte en dagmammaplass til 3 200 kroner, slik vi finner i denne undersøkelsen, vil en derimot dekke mer enn hele utlegget ved bidraget fra kontantstøtten på 3 600 kroner. Foreldrene sitter faktisk igjen med en nettogevinst på 400 kroner.

Dagmammaene kjenner ofte foreldrene

Ut ifra resultatene i denne undersøkelsen, er det lite som tyder på at det er grunn til nevneverdig bekymring for den omsorg som ytes i dagmammavirksomhetene. Hele 80 prosent av virksomhetene oppgir at de var i slekt med, eller kjente noen eller alle foreldrene til barna, se tabell. Dette gir åpenbart trygghet og gode kontrollmuligheter for foreldre som har barn i disse virksomhetene. Videre finner vi at nær 25 prosent av dagmammaene har pedagogisk utdanning, og nær 25 prosent av disse igjen har godkjent førskolelærerutdanning. Virksomhetene ser ifølge undersøkelsen dessuten ut til å ha god tilgang til både ute- og innearealer. Et negativt trekk ved dagmammamarkedet er at det ser ut til å være en ganske stor utskifting, eller "turnover", av virksomheter i løpet av året. Så stor andel som 40 prosent rapporterer at de i 2002 hadde åpent mindre enn åtte måneder. Turnover av barn ser imidlertid ikke ut til å ligge vesentlig høyere enn det en også må forvente i barnehagevirksomhet. Hvert fjerde barn skiftes ut i løpet av ett år.

Andelen dagmammaer som oppgir kjennskap og
slektskap til barnas foreldre
Respondenter Gjennomsnitt Standardavvik
Slekt 1 031 0,19 0,39
Kjente alle foreldre 1 038 0,41 0,49
Kjente nesten alle foreldre 1 038 0,13 0,33
Kjente noen foreldre 1 038 0,25 0,43
Kjente ingen av foreldrene 1 038 0,20 0,40

Fleksibelt tilbud

Denne undersøkelsen dokumenterer også at dagmammaene utgjør en fleksibel form for barneomsorg, det vil si at omsorgen ytes etter vekslende behov hos foreldrene med hensyn til antall dager i uken, antall timer på dagen og når på dagen passet utføres. Denne delen av barnepassmarkedet fremstår derfor som mer fleksibel enn barnehagene. En annen viktig forskjell til barnehagene er at foreldrene ofte kun betaler for de timene som barna faktisk passes av dagmammaen. I barnehagene betaler mange for en fulltidsplass til tross for at den faktiske bruken av tjenesten er klart under fulltidsplass. Disse trekkene ved omsorgsmarkedet, sammen med at det fortsatt (etter barnehageforliket) er et prisgunstig alternativ med hensyn til barn i kontantstøttealder, gjør at dagmammaene trolig fortsatt vil være en viktig del av markedet for barneomsorg i årene fremover. Av de samme årsakene vil også barnepass av au-pair-er trolig være en del av fremtidens barnepassmarked.

Les også: En undersøkelse av den registrerte dagmammavirksomheten (Notat 2004/41).

Kontakt