Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
Offentlig skolegang betraktes generelt som et grunnleggende og universelt verktøy for å investere i barns fremtid. Mange land har obligatorisk grunnskole for å fremme barnas læring og utvikling. Skolegang for alle barn blir ansett som essensielt for å sikre like muligheter og en produktiv arbeidsstyrke. I denne artikkelen undersøker vi effektene av kommunenes skoleutgifter per elev i grunnskolen for norske barn født i perioden 1970-1980. Vi analyserer effekten av slike utgifter på inntekt, utdanningsnivå og familiedannelse i voksen alder.
Kommunene i Norge er ansvarlige for grunnskoleutdanningen, og i den aktuelle perioden var det ni år med obligatorisk skole for barn fra 7 års alder. Basert på grunnskoledata (GSI) og kommuneregnskap fra perioden 1977-1996 har vi konstruert et mål for offentlige skoleutgifter per elev etter kommune, år og fødselskohort. Dette gjør at vi kan undersøke endringer i barns eksponering mot endringer i offentlig skoleutgifter per elev over tid.
En utfordring med observasjonsstudier er at variasjon i utgifter kan henge sammen med ulike bakgrunnsfaktorer, som for eksempel familie- og nabolagskjennetegn. Vi benytter oss av endringer i størrelsen til avgangskullene som slutter i grunnskolen som en kilde til kvasi-randomisert variasjon i utgift per elev for skolestarterne. Denne metoden bygger på ideen om at store elevkull vil binde opp ekstra ressurser mens de er i skolen, men at slike ressurser blir frigjort når elevene slutter på skolen. Utgiftene per elev blir derfor relativt høye etter at et stort avgangskull har sluttet, og vi finner at dette gir en varig fordel for skolestarterne.
Studien viser at gutter som opplever økt ressursbruk i grunnskolen får høyere inntekt som voksne. Videre tyder resultatene på at gutter som mottar økt ressursbruk også fullfører flere år med utdanning og har større sannsynlighet for å stifte familie i voksen alder. Effektene er størst for barn fra lavinntektsfamilier. Vi finner imidlertid ingen signifikante effekter av skoleutgifter for jenter. Denne studien bidrar til å belyse hvordan offentlig pengebruk på grunnskoler påvirker barnas utfall som voksne og hvem som klarer seg bedre når grunnskoleutgiftene øker.