19471_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/spesavf/arkiv
19471
Liten økning i mengden farlig avfall
statistikk
2006-11-28T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Svalbard
no
spesavf, Farlig avfall, avfallsbehandling, avfallstyper, spesialavfall, avfallskilderAvfall, Forurensning og klima, Natur og miljø, Natur og miljø, Svalbard
false

Farlig avfall2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Liten økning i mengden farlig avfall

875 000 tonn helse- og miljøfarlig avfall gikk til godkjent behandling i 2005, en økning på 2 prosent fra året før. I tillegg ble om lag 64 000 tonn ble håndtert på ukjent vis, og deler av dette havnet i verste fall i naturen.

Farlig avfall til godkjent håndtering. 1999-2005. 1 000 tonn

Farlig avfall til godkjent behandling i 2005, etter materiale. Prosent (Total = 875 000 tonn)

Norske anlegg behandlet 809 000 av de 875 000 tonnene, mens 66 000 tonn ble eksportert til utlandet. Siden forrige publisering er tallene for godkjent håndtering korrigert ned med 6 prosent fra 908 000 tonn i 2004 og ned med 5 prosent fra 782 000 tonn i 2003.

2 prosent mer til godkjent behandling

Mengden farlig avfall levert til godkjente behandlingsanlegg har økt mye de siste årene, men flatet nesten ut i 2005. De 875 000 tonnene utgjør kun 2 prosent mer enn i 2004, men hele 17 prosent mer enn i 2003.

Tungmetallholdig avfall (i første rekke slagg), etsende avfall (syrer og baser) og oljeholdig avfall (spillolje, oljeholdig vann, oljeboringsavfall med mer) var de dominerende avfallstypene, og denne situasjonen har vært nokså uforandret siden 1999. Av de to førstenevnte avfallstypene bidro industrien med henholdsvis 67 og 98 prosent i 2005. Av oljeholdig avfall kom 42 prosent fra oljeutvinning, mens tjenesteytende næringer bidro med 32 prosent.

Mindre til ukjent håndtering

I alt 64 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2005. Det er vel 16 000 tonn mindre enn året før, men en økning på 4 prosent siden 1999. Økningen fra 1999 skyldes at nye avfallstyper ble regnet som farlige fra 1/1-2003. Holder vi disse avfallstypene utenom, viser utviklingen isteden en nedgang på 22 prosent. Nedgangen skyldes først og fremst at innsamlingen av oljeholdig vann økte kraftig fra 2004 til 2005.

Farlig avfall til ukjent håndtering 1999-2005, gamle og nye typer. 1 000 tonn

Farlig avfall til ukjent håndtering i 2005, etter materiale. Prosent. (Total = 64 000 tonn)

Ukjent håndtering kan bety at avfallet er gått til godkjent håndtering, men at det ikke er registrert. Det kan imidlertid også bety at avfallet har blitt håndtert på uforsvarlig vis eller er havnet i naturen. SSBs tall tyder på at en betydelig del av mengden som er inkludert i kategorien ukjent håndtering, faktisk har gått til godkjent håndtering og dermed er inkludert i de 875 000 tonnene til godkjent behandling.

Oljeholdig avfall utgjorde hoveddelen av mengden farlig avfall til ukjent håndtering i 2005, slik situasjonen har vært siden 1999. Mengden har imidlertid avtatt med 33 prosent siden 2004, til 35 000 tonn i 2005. SSBs skjemaundersøkelse blant behandlingsanlegg tyder på at særlig denne avfallstypen er underrepresentert i registrene over farlig avfall til godkjent håndtering.

Det går fortsatt betydelig mengder PCB-holdig avfall til ukjent håndtering, men mengden er synkende og utgjorde i 2005 om lag 1 000 tonn. Dette er 25 prosent mindre enn i 2004 og hele 71 prosent mindre enn i 1999. 69 prosent av alt PCB-holdig avfall ble levert til godkjent mottager i 2005.

86 prosent til sluttbehandling

Farlig avfall til godkjent behandling i 2005, etter behandlingsmåte. Prosent. (Total = 851 000 tonn)

86 prosent av alt farlig avfall til godkjent håndtering gikk i 2005 til spesialdeponier eller annen form for sluttbehandling. Mange typer farlig avfall, blant annet fra industrien, er vanskelige å gjenvinne, og dette kan være en forklaring på den høye sluttbehandlingsprosenten. En stor del av det sluttbehandlede avfallet stabiliseres og benyttes til landskapsrestaurering.

64 000 tonn farlig avfall ble enten materialgjenvunnet eller forbrent til energiformål i 2005. Dette er om lag halvparten så mye som i 2003. I 2005 utgjorde forbrenning til energiformål 68 prosent av denne mengden, hvorav over 90 prosent var spillolje. 32 prosent ble materialgjenvunnet, og av dette utgjorde etsende og tungmetallholdig avfall hoveddelen. En liten del oljeholdig avfall gikk også til materialgjenvinning.

Av det eksporterte avfallet var 43 prosent tungmetallholdig, mens 25 prosent var løsemiddelholdig (maling og løsemidler). Resten var først og fremst etsende avfall, oljeholdig avfall og annet organisk farlig avfall. Det eksporterte avfallet går enten til gjenvinning eller til sluttbehandling som ikke tilbys i Norge.

Nye typer farlig avfall og endringer i datagrunnlaget

Siden 1999 har mengden farlig avfall levert til godkjent anlegg økt med 64 prosent, ifølge datagrunnlaget som foreligger i dag. SSB mener likevel at den reelle økningen i avfall til godkjent håndtering er noe lavere. Det er minst to årsaker til det. For det første bygger tallene for 2003 og fremover på mer fullstendige datakilder enn tallene frem til og med 2002. For det andre ble enkelte typer avfall, blant annet impregnert trevirke, omklassifisert fra vanlig avfall til farlig avfall fra 1/1-2003, som følge av forskriftsendring. Holdes disse to forholdene utenom, var økningen fra 1999 til 2005 på 43 prosent.

I 2005 ble det levert om lag 26 000 tonn av de nye typene farlig avfall til godkjent anlegg, tilsvarende 3 prosent av alt avfall levert til slike anlegg.

Vurdering av datagrunnlaget

De nye tallene er sammenstilt og beregnet på bakgrunn av administrative registre og SSBs egne skjemaundersøkelser av behandlingsanlegg. SSBs undersøkelser viser at registrene ikke har fanget opp alt farlig avfall som går til godkjent behandling, og at den totale mengden farlig avfall som oppstår hvert år, er høyere enn det som tidligere er beregnet på bakgrunn av registrene. I 2005 var denne underrapporteringen på om lag 85 000 tonn, kanskje mer. Oljeholdig avfall er mest underrapportert i registrene.

Noen avfallstyper har større avfallsmengder i registrene enn i skjemaundersøkelsene. En forklaring kan være at samme avfall er plassert i ulik materialkategori i de to kildene. En annen forklaring kan være lagerendringer hos behandlingsbedriftene. Det må likevel tas høyde for at også behandlingsundersøkelsen kan gi en viss underestimering av mengden farlig avfall til godkjent håndtering.

Fordelingen mellom sluttbehandling og materialgjenvinning må regnes som usikker. Grunnen er at enkelte avfallstyper består av en liten del som egner seg for materialgjenvinning, mens resten er rene naturlige materialer som vann eller grus. Det kan ikke utelukkes at disse rene materialene i enkelte tilfeller har endret behandlingskategori fra år til år.

Revisjon av grunndata fra SSBs undersøkelser i 2003 og 2004 har gitt henholdsvis 6 og 5 prosent lavere mengde til godkjent behandling enn ved forrige publisering.

Tabeller: