19473_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/spesavf/arkiv
19473
Farlig nær 1 million tonn
statistikk
2006-06-20T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Svalbard
no
spesavf, Farlig avfall, avfallsbehandling, avfallstyper, spesialavfall, avfallskilderAvfall, Forurensning og klima, Natur og miljø, Natur og miljø, Svalbard
false

Farlig avfall2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Farlig nær 1 million tonn

Vi kvittet oss med nærmere 1 million tonn helse- og miljøfarlig avfall i 2004, hele 14 prosent mer enn året før. Det meste av avfallet håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Likevel ble nær 80 000 tonn håndtert på ukjent vis, og deler av dette havnet i verste fall i naturen.

Til sammen gikk minst 908 000 tonn farlig avfall fra norske bedrifter og husholdninger til godkjent håndtering i 2004. Sammenlignet med året før er dette en økning på 126 000 tonn. Norske anlegg behandlet 828 000 tonn i 2004. 11 000 tonn behandlingsprodukter som gikk videre til ytterligere behandling (sekundært avfall), er da holdt utenom. I tillegg ble 81 000 tonn eksportert til utlandet.

Kraftig økning til godkjent håndtering

Mengden farlig avfall som er registrert innlevert til godkjent håndtering, har økt med hele 48 prosent fra 1999 til 2004. En liten del av denne økningen skyldes at enkelte typer avfall ble tatt inn under definisjonen av farlig avfall fra 1. januar 2003. Dette omfatter blant annet trevirke impregnert med kreosot eller CCA (salter av kobber, krom og arsen), konstruksjonsplast fra elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) med bromerte flammehemmere, bilderør fra tv-er og eternitt (asbestsement). Vi antar imidlertid at hoveddelen av økningen skyldes en reell avfallsøkning.

Farlig avfall til godkjent behandling, etter materiale. 2004. Prosent

Statistisk sentralbyrås (SSBs) skjemaundersøkelse blant behandlingsanlegg for farlig avfall viser at en betydelig del av avfallet som går til godkjent håndtering, ikke blir registrert i noe sentralt register ved innlevering. Det er derfor mulig at økningen i mengde registrert farlig avfall fra 1999 til 2004 i noen grad skyldes forbedret registrering. Vi har ikke sammenlignbare data før 2003 for total mengde farlig avfall til godkjent håndtering.

Før det farlige avfallet når et behandlingsanlegg, vil mengdene være noe høyere fordi vann tappes av fra oljeholdig avfall under mellomlagring. Tall fra SSBs industriavfallsundersøkelse i 2003 tyder også på at den reelle mengden farlig avfall til godkjent håndtering er høyere enn 908 000 tonn. Særlig gjelder dette etsende avfall som syrer og baser. I tillegg kommer farlig avfall til ukjent håndtering hvor deler av avfallet antas å havne utenfor godkjent behandlingsanlegg. Mye taler derfor for at den reelle mengden farlig avfall i Norge i 2004 var på mellom 950 000 og 1 000 000 tonn.

Tungmetallholdig avfall (i første rekke slagg), etsende avfall (syrer og baser) og oljeholdig avfall (spillolje, sloppvann, oljeboringsavfall, m.m.) er de dominerende avfallstypene, og opphavet til de to førstenevnte er i stor grad industrien. Denne situasjonen har vært nokså uforandret siden 1999. Av oljeholdig avfall kom en betydelig del, 85 000 tonn, fra oljeutvinning, mens tjenesteytende næringer bidro med 70 000 tonn.

Farlig avfall til godkjent håndtering. 1999-2004. 1 000 tonn

Farlig avfall til ukjent håndtering. Gamle og nye typer. 1999-2004. 1 000 tonn

Nye typer farlig avfall økte mengden til ukjent håndtering

I alt 77 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2004. Det er på samme nivå som året før, men en økning på 26 prosent siden 1999. Økningen skyldes i hovedsak at nye avfallstyper ble regnet som farlige fra 1. januar 2003. Ukjent håndtering kan bety at avfallet er gått til godkjent håndtering, men at det ikke er registrert. Det kan imidlertid også bety at avfallet er blitt håndtert på uforsvarlig vis eller havnet i naturen. De nye tallene til SSB tyder på at en betydelig del av mengden som er inkludert i kategorien ukjent håndtering, faktisk er gått til godkjent håndtering.

Oljeholdig avfall utgjorde hoveddelen av mengden farlig avfall til ukjent håndtering i 2004 slik situasjonen også var i 1999. SSBs nye skjemaundersøkelse tyder imidlertid på at særlig denne avfallstypen er underrepresentert i registrene over farlig avfall til godkjent håndtering. Det er foreløpig ikke mulig å si akkurat hvor stor del dette gjelder, men senere publiseringer ventes å kunne gi brukbare anslag.

De nye beregningene viser også at det oppsto betydelig mindre PCB-holdig farlig avfall enn det vi antok ved forrige publisering og at mengden i 2004 utgjorde om lag 2 800 tonn. Det samme gjelder farlig avfall fra impregnert trevirke hvor beregnet mengde i 2004 nå er anslått til om lag 20 000 tonn. Dette reduserer samtidig beregnet mengde til ukjent håndtering av disse avfallstypene til henholdsvis 300 og 6 000 tonn samme år.

Farlig avfall til ukjent håndtering, etter materiale. 2004. Prosent

Farlig avfall til godkjent behandling, etter behandlingsmåte. 2004. Prosent

Over 80 prosent til sluttbehandling

Over 80 prosent av alt farlig avfall til godkjent håndtering deponeres eller går til annen form for sluttbehandling. Mange typer farlig avfall, blant annet fra industrien, er vanskelige å gjenvinne, og dette kan være en forklaring på den høye sluttbehandlingsprosenten. En stor del av det sluttbehandlede avfallet stabiliseres og benyttes til landskapsrestaurering.

Av det farlige avfallet, som enten material- eller energiutnyttes, består nærmere 80 prosent av spillolje og noen mindre mengder andre avfallstyper som forbrennes til energiformål. I tillegg går noe etsende og oljeholdig avfall til materialgjenvinning og mindre mengder til biologisk behandling.

Av det eksporterte avfallet er om lag 40 prosent tungmetallholdig, mens om lag 30 prosent er prosessvann. Resten er først og fremst etsende avfall og oljeholdig avfall. Det eksporterte avfallet går enten til gjenvinning eller til sluttbehandling som ikke tilbys i Norge.

Vurdering av datagrunnlaget

De nye tallene er sammenstilt og beregnet på bakgrunn av administrative registre og egne skjemaundersøkelser. Tidligere har SSB sin statistikk på total mengde farlig avfall kun vært basert på registre over innlevert farlig avfall. De nye undersøkelsene viser at registrene ikke har fanget opp alt farlig avfall som går til godkjent behandling, og at den totale mengden farlig avfall som oppstår hvert år, er høyere enn det som tidligere er beregnet på bakgrunn av registrene. I 2004 var denne underrapporteringen på minst 120 000 tonn, kanskje så mye som 150 000 tonn. De store avfallskategoriene oljeholdig, tungmetallholdig og etsende avfall er mest underrapport.

Noen avfallstyper har imidlertid større avfallsmengder registrert enn skjemaundersøkelsene viser. Forklaringen kan delvis være at de ulike kildene plasserer avfallet i ulike materialkategorier. En annen forklaring kan være lagerendringer hos behandlingsbedriftene. Det må likevel tas høyde for at også behandlingsundersøkelsen kan gi en viss underestimering av mengden farlig avfall til godkjent håndtering. Industriavfallsundersøkelsen tyder også på at dette er tilfelle, i det minste når det gjelder etsende avfall.

Tabeller: