Miljøvernutgifter, 2006

I 2008 publiseres for første gang miljøvernutgiftene i norsk industri og bergverk for hele perioden 2002-2006. Oljevirksomheten på kontinentalsokkelen er ikke med i tallene.

Fra et nivå på 3,7 milliarder kroner i 2002 gikk utgiftene noe ned de to påfølgende årene, for så å øke igjen. Nedgangen skyldes at de årlige investeringene i miljøtiltak sank i 2003 og 2004. I hele perioden 2002-2006 utgjorde driftsutgiftene om lag 0,5 prosent av industriens totale driftsutgifter. Målt per sysselsatt økte driftsutgiftene svakt fra om lag 8 000 til 10 000 kroner. Investeringsandelen i forhold til totale anskaffelser var på 6 prosent i 2002 og 5 prosent i 2006.

Mer til avfall, luft og klima i 2006

Miljøvernutgiftene i 2006 fordelte seg omtrent likt mellom områdene avløp/produksjonsvann, luft/klima og avfallshåndtering. Den største økningen fra 2005, både i andel og beløp, var på avfallsområdet, fulgt av luft- og klimatiltak.

Industriens miljøverntiltak går mest til rensing og forebygging av forurensning. Dette illustreres av at utgiftene til vern av biologisk mangfold, landskap, jord, grunnvann og overflatevann i 2006 bare utgjorde om lag 1 prosent av de totale miljøvernutgiftene.

Mest til drift

I 2006 utgjorde driftsutgiftene til miljøvernformål 2,7 milliarder, mens investeringene var på 1,1 milliarder. Drift legger dermed beslag på to tredjedeler av den samlede miljøinnsatsen i industri og bergverk.

Størstedelen av driftsutgiftene i 2006 gikk til avfallshåndtering, med 45 prosent, fulgt av avløp, 32 prosent. I 2005 var det omvendt. Da var avløpstiltak størst, med 39 prosent av driftsutgiftene, mens avfall sto for 36 prosent.

Investeringene til klimatiltak og mot luftforurensning økte fra 371 millioner kroner i 2005 til 660 millioner kroner i 2006. Også andelen økte betydelig: fra 44 prosent i 2005 til 62 prosent av samlede miljøinvesteringer i 2006.

Store variasjoner mellom næringene

Utgiftene er ulikt fordelt mellom næringsgruppene. Både i 2005 og 2006 sto tre næringsgrupper for mer enn halvparten av de samlede miljøvernutgiftene: nærings- og nytelsesmiddelindustrien (21 prosent), oljeraffinering og kjemisk industri (18 prosent) samt metallindustrien (16 prosent).

Oljeraffinering og kjemisk industri hadde de høyeste investeringskostnadene og var samtidig den næringen som investerte mest i luft- og klimatiltak. Treforedlingsindustrien hadde de klart største investeringene til avløpsformål, hvorav nesten alt var prosessinterne investeringer.

Enkeltbedriftene varierer i størrelse og kapitalintensivitet, spesielt mellom næringsgruppene. For eksempel har gjenvinningsnæringen både den største andelen av miljøinvesteringer i forhold til totale anskaffelser/investeringer og de største driftsutgiftene i forhold til antall sysselsatte. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har en betydelig lavere andel investeringer samt driftsutgifter per sysselsatt til miljøvernformål.

Tabeller:

• Tabell 1 Miljøverninvesteringer i industri og bergverk. 2006
• Tabell 2 Driftsutgifter til miljøvern i bergverk og industri, etter næring og miljøområde