De største kategoriene av farlig avfall i Norge består av tungmetall- og oljeholdig avfall. I 2022 var mengden tungmetallholdig farlig avfall levert til godkjent behandling 640 tusen tonn (34 prosent), mens oljeholdig avfall var 538 tusen tonn (29 prosent). Neste store post er etsende avfall med 308 tusen tonn (16 prosent).

Mengden farlig avfall til godkjent behandling omfatter kun farlig avfall som har oppstått i Norge. Det medfører at eksportert farlig avfall inngår i mengden til godkjent behandling, mens importen holdes utenom (korrigert bort fra datagrunnlaget). Mengdene er samtidig korrigert slik at avfall som er behandlet i flere trinn, kun telles én gang.

Figur 1. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2022, etter materiale. 1 000 tonn

Mengden farlig avfall levert til godkjent behandling er oppdatert med justerte tall for perioden 2020-2021. Dette skyldes at noe av avfallet både var elektronisk deklarert og registrert som eksportert for de aktuelle årene. 

31 prosent til gjenvinning

Av total mengde levert til godkjent behandling, ble cirka 31 prosent av avfallet gjenvunnet, hvorav 16 prosent ble sendt til materialgjenvinning og 15 prosent ble energiutnyttet. De resterende 69 prosentene ble All behandling som ikke regnes som gjenvinning, og omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Innenfor farlig avfall innebærer det normalt at avfallet blir stabilisert gjennom kjemisk og fysisk forbehandling, og deretter lagt på spesialdeponi .

Omtrent 44 prosent av mengden sendt til materialgjenvinning og 20 prosent av mengden energiutnyttet er rapportert for behandling i utlandet.

Mest import og eksport med våre naboland

Landene som mottok mest av den norske eksporten av farlig avfall i 2022 var Danmark, som mottok 47 prosent, og Sverige som mottok 33 prosent. Deretter kommer Storbritannia og Tyskland.

Samtidig var Sverige største eksportør av farlig avfall til Norge i 2022, og sto alene for 51 prosent av Norges import, mens Danmark stod for 24 prosent.

Det kan legges til at både importen og eksporten svinger betydelig fra et år til et annet, delvis på grunn av prisene på avfallsmarkedet farlig avfall er en del av.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, for å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Figur 2. Import og eksport av farlig avfall for årene 2012, 2017, 2021 og 2022, etter avfallstype. 1000 tonn.

13,1 kilo farlig avfall per person

Det er estimert at cirka 72 tusen tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene. Fordelt utover landets innbyggere tilsvarer det cirka 13,1 kilo farlig avfall per person.

Tallene baserer seg på Avfallsforskriften stiller krav om at virksomheter som har leveringsplikt for farlig og eller radioaktivt avfall, skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallet ved levering (jf. §§11-12 og 16-9). Det skal derfor fylles ut et deklarasjonsskjema fastsatt av Miljødirektoratet og Statens Strålevern av farlig avfall til myndighetene, og de største mengdene fra husholdningene er CCA-impregnert trevirke, maling, lim, lakk, blyakkumulatorer/-batterier, klorparafinholdige isolerglassruter og asbest.

Industrien leverte 899 tusen tonn farlig avfall til Behandling ved anlegg som har tillatelse fra myndighetene til å behandle farlig avfall. Det forutsettes at behandlingen skjer i tråd med tillatelsen, selv om kontroller har vist at avvik forekommer i 2022, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppstår. Dette utgjør 48 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for rundt 368 tusen tonn farlig avfall, eller 20 prosent av avfallet.

Næringsopprinnelse i statistikken er i realiteten knyttet til den aktøren som deklarerer det farlige avfallet (eventuelt står som eksportør dersom det er snakk om direkte eksport), og i noen tilfeller kan det avvike fra den næringen som faktisk har produsert avfallet. Dette gjelder spesielt innenfor næringene (1) Bygg og anlegg og (2) Avløps- og renovasjonsvirksomhet i statistikken, som i en del tilfeller har noe høyere farlig avfallsmengde enn man normalt burde forvente (gjelder spesielt de siste fem årene).

Figur 3. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent behandling, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning 2003-2022

Økt farlig avfall fra Svalbard

I 2022 utgjorde farlig avfall fra Svalbard rundt 675 tonn, en økning på 36 prosent sammenliknet med året før. Det bør samtidig sies at mengden farlig avfall fra Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år.

Alt avfall produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.