Så gjør vi så ... ved juletid

Tar vi med personer i alderen 16-74 år, viser tidsbrukundersøkelsen at vi bruker noe mer tid til rengjøring og rydding per dag i perioden før jul enn ellers i året. Mens vi året som helhet bruker 23 minutter per dag på slike aktiviteter, bruker vi 31 minutter før jul. Både menn og kvinner har en økning i slike aktiviteter med 9 minutter, fra 13 til 22 minutter for menn, og fra 32 til 41 minutter for kvinner.

Det er svært liten økning i tiden vi bruker til matlaging. Mens vi i året under ett bruker 35 minutter per dag til å lage mat, dekke og rydde bord , bruker vi 36 minutter før jul, Denne målte forskjellen er så liten at det ikke er riktig å snakke om noen forskjell i det hele tatt. Forskjellen er liten både blant kvinner og menn.

Mer tid til innkjøp

Vi bruker ikke noe mer tid til innkjøp av dagligvarer per dag i ukene før jul i forhold året som helhet. Derimot er det en tydelig økning i tiden til innkjøp av andre varer, som f.eks. julegaver. Økningen er på 9 minutter per dag, fra 10 minutter ellers i året til 19 minutter i førjulsukene. Det skjer altså en dobling i tidsbruken på slike aktiviteter før jul. Menn har en økning på 7 minutter til 16 minutter per dag, mens kvinnenes økning er på 14 minutter; de bruker 24 minutter per dag på slike innkjøp i adventstiden.

Ikke mer fest og spising før jul

Ved siden av husholdningsarbeid som innkjøp, matlaging og rengjøring, er førjulstiden kjent for å være en periode med julebord og andre former for selskapelighet. Dette slår ikke ut i statistikken. Undersøkelsen viser at vi ikke er mer på restaurant og i selskap i førjulstiden enn i året som helhet.

 

Det er heller ingen fråtsing i ved spisebordet i ukene før jul, i hvert fall hvis vi skal dømme etter den tiden vi bruker til måltider. Mens vi i året under ett bruker 1 time og 3 minutter på å spise per dag, bruker vi 58 minutter i førjulstiden. Adventstiden ser altså ut til å være en ventetid både for dem som er opptatt av gaver og mat.

Tre kvarter mer ved spisebordet i juledagene

Når juledagene kommer, endres tidsbruken vår kraftig. Når vi ser på de tre helligdagene julaften, 1. og 2. juledag, øker tiden til måltider til 1 time og 43 minutter i gjennomsnitt per dag, en økning på nesten tre kvarter i forhold til en gjennomsnittsdag ellers i året, hverdager og helgedager medregnet. Sammenligner vi bare med søndagene, er økningen i tiden til bords på en halv time per dag.

Jula er en familiens og hjemmets høytid

Jula må også ellers sies å være en sosial tid. 96 prosent er med i en eller annen form for sosial samvær per dag i jula, mens andelen er 81 prosent ellers i året. 2 prosent av befolkningen er i selskap per dag i året under ett. I juledagene stiger andelen til 25 prosent.

I julen samles familien, sies det. Tidsbruksundersøkelsen gir et klart inntrykk av det samme. I året som helhet er vi sammen med andre husholdningsmedlemmer 5 timer og 21 minutter. I juledagene er vi sammen hele 9 timer og 13 minutter. 22 prosent har besøk av eller er på besøk hos slektninger en gjennomsnittsdag i året som helhet. I juledagene er andelen 46 prosent, altså mer enn en dobling.

Det er lite uteliv i jula. Mens vi i året under ett er hjemme eller hjemme hos andre til sammen 16 timer og 29 minutter per dag, er vi 22 timer og 20 minutter hjemme eller hjemme hos andre i jula. 5 av disse timene er vi hjemme hos andre.

Ulike former for spill og lek er tydeligvis sentralt i jula. 26 prosent bruker tid på spill og lek i juledagene, mot bare 4 prosent en gjennomsnittsdag i året under ett.

Aktivitetene i hjemmet har sin pris. Mens 46 prosent av oss bruker tid til idrett og friluftsliv på søndagene i året som helhet, er det bare 27 prosent som utfører denne typen aktiviteter i juledagene.

Går mer i kirken

Vi går mer i kirken i julen enn ellers i året. 11 prosent av befolkningen går i kirken eller annet religiøst møte per dag i juledagene, mot 4 prosent på søndager i året som helhet.

Jul før og nå

Har det skjedd store forandringer i julestri og julefeiring de siste 20 åra? Tidsbruksundersøkelsen viser at nordmenn brukte noe mer tid på rengjøring og matlaging før jul i 1980 enn i 2000. Derimot brukte de mindre tid på å kjøpe varer utenom matvarer. De var også i mindre grad på restaurant før jul. Men denne forskjellen mellom 1980 og 2000 er ikke noe som er særpreget for førjulsdagene. Den gjelder også for året som helhet.

Noe som derimot er en særpreget endring i jula fra 1980 til 2000, er tiden som brukes ved spisebordet. Mens tiden til måltider for året som helhet gikk ned med 13 minutter per dag fra 1980 til 2000, har tiden til måltider i julen økt med 18 minutter per dag i samme periode. Julens sentrale posisjon som etegilde har altså styrket seg de siste 20 åra.

Julen som et hjemmet samlingsstund her heller ikke tapt seg. Tiden nordmenn bruker i julen hjemme eller hjemme hos andre har økt med nesten en time fra 1980 til 2000. Dette til tross for at slike oppholdssteder for året som helhet var omlag en time mer i 1980 enn i 2000. Dette viser at til tross for at nordmenn er mer borte fra hjemmet totalt sett nå enn før, er hjemmet et mer samlende sted i jula nå enn tidligere.

Julen som en religiøs høytid har likevel ikke mistet sin plass. I 1980 var det 10 prosent som var i kirke eller religiøst møte per dag i juledagene. Dette var omtrent det samme i 2000.