Sykepleiere spiller en essensiell rolle i helse- og omsorgstjenesten som kommuner og sykehus tilbyr. De er tett på pasienter på sykehus og brukere av sykehjem, hjemmetjenester og andre omsorgstjenester, for å sikre riktig behandling og omsorg. Ansvarsområdene deres inkluderer en rekke oppgaver, fra klinisk vurdering og behandling til ledelse og administrative oppgaver.

Et tilstrekkelig antall sykepleiere bidrar til å sikre god kvalitet på helsetjenestene, øke pasientsikkerheten og redusere arbeidsbelastningen for sykepleierne som jobber i helse- og omsorgstjenesten. Men hva er egentlig et tilstrekkelig antall sykepleiere? Dette kan være utfordrende å slå fast. En mulig tilnærming er å sammenligne Norge med andre land. Denne tilnærmingen, og mulige feilkilder for slik sammenligning, ser vi nærmere på i denne artikkelen.

Utfordrende å sammenligne mellom land

Ifølge tall fra OECD (oecd-ilibrary.org) ligger Norge på toppen når det gjelder antall sykepleiere. Tall fra 2019 viser at Norge har 17,9 sykepleiere per 1 000 innbyggere, mens eksempelvis Sverige har 10,9 og Danmark 10,1. Sveits har best dekningsgrad med 18 sykepleiere per 1 000 innbyggere.

Figur 1. Sykepleiere med direkte pasient- og brukerkontakt per 1 000 innbyggere for utvalgte OECD-land. 2019

¹ Assosierte sykepleiere med en lavere kvalifikasjonsnivå utgjør omtrent en tredjedel i Sveits, Island og Finland; og omtrent 18% i USA. I Sveits har størstedelen av veksten siden 2000 vært i denne kategorien. ² Dataene inkluderer sykepleiere som jobber innen helsesektoren som ledere, pedagoger, forskere og lignende. ³ Siste tilgjengelige data er fra 2014.

Figur 1 er en bearbeidet versjon av figur 8.12 i rapporten Health at a Glance 2021: OECD Indicators (oecd-ilibrary.org).  I rapporten til Helsepersonellkommisjonen (PDF) sammenlignes sykepleiedekningen mellom ulike land ved hjelp av et datagrunnlag og beregninger som er tilsvarende som i figur 1. SSB har gjort eget utvalg av land, fjernet fotnoter som ikke gjelder vårt utvalg av land og oversatt fotnotene.

Internasjonale sammenligninger er imidlertid utfordrende.  Både utdanningssystem og oppgavefordeling i helse- og omsorgstjenesten varierer mellom land. Selv om vi bruker internasjonale standarder for å klassifisere for eksempel sykepleierutdanningen og sykepleieryrket, vil definisjoner og dermed hva som inkluderes i nasjonale tall, variere mellom landene.

Helsefagarbeidere telles ikke med i Norge

Alle de tre landene som i figur 1 ligger nærmest Norge i sykepleierdekning - Sveits, Island og Finland - inkluderer det som kalles «associate professional nurses» i sine tall. Denne gruppen utgjør omtrent en tredjedel av det totale antallet rapporterte sykepleiere for disse landene.

I tallene for Norge er ikke “associate professional nurses” inkludert. I Norge er helsefagarbeidere den yrkesgruppen som er mest sammenlignbar med «associate professional nurses». Når SSB rapporterer tall for sykepleiere i Norge, inkluderer vi utelukkende utdannede og godkjente sykepleiere. Andre typer helsepersonell, som «helsefagarbeidere» og «hjelpepleiere», blir rapportert i en egen kategori: «Caring personnel (personal care workers)». Hvis disse yrkesgruppene hadde blitt inkludert i Norges tall, ville antallet sykepleiere per 1 000 innbyggere økt fra 17,9 til 31,4.

Helsefagarbeidere er en viktig ressurs i helse- og omsorgstjenestene, og samarbeider med sykepleiere og annet helsepersonell. Autorisasjon om henholdsvis sykepleier og helsefagarbeider blir gitt på forskjellig grunnlag, og det er derfor ikke aktuelt for Norge å slå disse to utdanningene sammen når vi rapporterer tall og statistikk internasjonalt.

Norge har et heldekkende register over helse- og sosialpersonell

I Norge bruker vi SSBs årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikk for helse- og sosialpersonell som kilde når vi rapporterer helsepersonell internasjonalt. Her kobler vi opplysninger om arbeidsgiver, arbeidstaker og arbeidsforhold sammen.

Hvem som defineres som sykepleier og hvilken datakilde som brukes, er ulikt mellom land og påvirker resultatene. Disse utfordringene kan gjøre det vanskelig å sammenligne mellom land.

Sykepleiere utenfor helsetjenesten telles ikke med

Tallet som hyppigst blir brukt når vi sammenligner antallet sykepleiere mellom land, er «praktiserende sykepleiere». I Norge er det 17,9 praktiserende sykepleiere per 1 000 innbyggere.

Ifølge OECDs definisjon har praktiserende sykepleiere kontakt med pasienter eller brukere. For at vi bare skal inkludere disse sykepleierne, teller vi bare med dem som jobber innenfor helse- og sosialtjenestene. Vi bruker næringsstandarden for å finne hvilke virksomheter som er innenfor disse tjenestene. Denne standarden er felles i alle EU-land, og den grupperer virksomheter etter hvilke typer tjenester eller varer de leverer.

Når SSB rapporterer antall sykepleiere, inkluderer vi dem som jobber innenfor følgende næringer i næringsstandarden:

  • 86: Helsetjenester (inkluderer sykehustjenester, lege- og tannhelsetjenester inkl. poliklinikker, andre helsetjenester)                                                                                                     
  • 87: Pleie og omsorgstjenester i institusjon                                                                                       
  • 88.1: Sosialtjenester uten botilbud for eldre og funksjonshemmede (inkluderer hjemmehjelp, dag-/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede og eldresentre)

Når vi teller på denne måten er det noen sykepleiere vi ikke teller med, selv om de strengt tatt jobber i helsetjenesten. Et eksempel er sykepleiere som er ansatt i bemanningsbyrå, og som leies ut til helsetjenesten. Fordi bemanningsbyrået er registrert i en annen næring enn de næringene vi har listet over, blir ikke disse sykepleierne talt med. Et annet eksempel er sykepleiere som har flere jobber, og jobben med størst stillingsbrøk er utenfor helsetjenesten. I tellingen har vi bare tatt med arbeidsforholdet som utgjør flest timer i uken.

Sykepleiere i administrative stillinger telles med

Ikke alle sykepleiere i helse- og sosialtjenesten har direkte kontakt med pasienter eller brukere. Noen jobber for eksempel med administrasjon eller ledelse, men blir likevel inkludert i opptellingen av sykepleiere. Dermed teller SSB litt for mange «praktiserende sykepleiere» når vi ikke tar hensyn til hvilke yrker sykepleierne har.

SSB kan begynne å bruke yrkeskoder fra sysselsettingsregisteret, for å skille sykepleiere som jobber pasient- og brukerrettet fra de som ikke gjør det. Som vist i figur 2, har Norge 17,9 sykepleiere per 1 000 innbyggere når vi inkluderer alle autoriserte sykepleiere uavhengig av yrke. Når vi ekskluderer sykepleierne med yrker innenfor «administrasjon og service» får vi 16,2 sykepleiere per 1 000 innbyggere. Blant dem har de aller fleste yrket «sykepleier».

Figur 2. Sykepleiere per 1 000 innbyggere i Norge fordelt etter yrkeskategori. 2019

Å bruke yrke som et kriterium for å identifisere sykepleiere som har direkte pasient- og brukerkontakt, kan ses på som en forbedring sammenlignet med å utelukkende bruke utdanningskriteriet. Det endrer imidlertid ikke det faktum at Norge har en høy sykepleiertetthet per innbygger sammenlignet med andre land. I Figur 1 ville Norge stadig forsvart 2. plassen på listen over land etter praktiserende sykepleiere per 1 000 innbyggere. 

I OECDs database (oecd.org) for helse finnes tidsserier for ulike indikatorer. 

Flere indikatorer for sykepleiere (og annet helsepersonell) finnes under "Health Care Resources" (stats.oecd.org).

Informasjon om hvilke definisjoner som det skal rapporteres etter, samt om kilder, metoder og tilleggsinformasjon for å forstå tallene for de enkelte land, kan lastes med samme sted, bruk «i-knappen» i venstre meny.