Trygdemidler til familier med astmatiske barn

Mange kjenner ikke egne rettigheter

Publisert:

En undersøkelse blant familier som var mottakere av grunn- og hjelpestønad viste at omtrent halvparten selv hadde tatt initiativ til å søke om stønad, uten å ha blitt oppfordret til det av lege eller andre. Familier som ble informert om sine rettigheter av lege eller annet helsepersonell, fikk stønad på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet enn andre.

Uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, synes foreldrenes utdanningsbakgrunn og bosted å ha betydning for hvor raskt stønad ble tildelt. Ordningen med grunn- og hjelpestønad har som formål å avlaste kronisk sykes situasjon gjennom å bidra til dekking av merutgifter som følger av sykdomstilstanden.

Astma mest utbredt

Astma er et av de mest utbredte kroniske helseproblem barn i dag rammes av. Helseundersøkelsen 1994 viste at omtrent 4 prosent av alle barn under ni år til enhver tid er rammet av astma. Basert på data fra Rikstrygdeverket vet vi at 0,5 prosent av alle barn i denne aldersgruppen i 1997 fikk stønad på grunn av astma. På spørsmål om søknaden om stønad burde vært sendt før, svarte 57 prosent av familiene ja, og at mangel på kunnskap om egne rettigheter var årsaken til at det hadde tatt for lang tid. For denne gruppen hadde det gått 26 måneder fra en lege første gang stilte diagnosen astma, til stønad ble gitt. Foreldre som ble informert om trygderettigheter av lege eller sykepleier/sosionom på sykehus, opplyste at det hadde tatt 12 til 13 måneder fra en lege første gang sa at barnet hadde astma, til stønad ble gitt. Til sammen 7 prosent hadde hatt legediagnostisert astma i mer enn fire år før de fikk innvilget stønad.

Akershus beste fylke

Akershus hadde 11 prosent av barnebefolkningen i de aktuelle aldersgruppene, men 23 prosent av samtlige som fikk stønad på grunn av astma. Bosatte i Akershus hadde også en mer positiv vurdering av stønadsprosessen, og det var også en lavere andel som hadde fått stønad på et sent tidspunkt i sykdomsforløpet. Også for andre aspekter ved søknadsprosessen utmerker Akershus seg. Flere hadde fått opplysninger om mulighetene til å søke stønad gjennom formelle kanaler som lege eller annet personell tilknyttet sykehus. Det var også mer vanlig at familier fra Akershus hadde fått hjelp fra helsepersonell til å fylle ut søknad om stønad. Også andre aspekter ved behandlingstilbudet til astmatikere synes å være bedre i Akershus, dersom vi baserer oss på de opplysninger mottakere av grunn- og hjelpestønad har gitt gjennom spørreskjema.

En mer fyldig presentasjon av familienes erfaringer med stønadsprosessen blir i dag presentert i Statistisk sentralbyrås tidsskrift Samfunnsspeilet (nr. 2). På senere tidspunkt vil vi også belyse andre aspekter ved familienes erfaringer med helsetjenesten, herunder selve diagnostiseringsprosessen, bruken av fast legekontakt og spesialiserte behandlingstilbud.

Kontakt