Slik lever vi

Bedre helse blant høyt utdannede

Publisert:

Personer med høy utdanning har generelt bedre helse enn dem med lav utdanning. De spiser sunnere, røyker mindre og trener mer. Og selv om vi spiser sunnere nå enn tidligere, er nesten hver tredje nordmann overvektig.

Av Marianne Tønnessen

Det er også forskjeller mellom kjønnene: Statistikken viser flere kronisk syke kvinner enn menn, selv om kvinnene spiser sunnere og lever lenger.

Helsetilstanden i Norge har endret seg de siste tiårene: Levealderen har økt, og vi plages av litt andre sykdommer enn tidligere. Før var infeksjonssykdommer en viktig årsak til helseproblemer. I dag er det andre lidelser som preger befolkningen: En av fire voksne nordmenn har muskel- eller skjelettsykdom, en av fem har en åndedrettslidelse (som astma og høysnue), og en av syv har hjerte- eller karsykdom. Det har også blitt registrert en økning i langvarige sykdommer som allergi, astma og muskel- og skjelettsykdommer. Nesten en tredel av befolkningen har sykdom eller plager som begrenser dem i daglige gjøremål.

Likevel mener åtte av ti at de har god eller meget god helse. Hvordan kan det ha seg?
- Det er ikke antall sykdomstilfeller som avgjør hvordan man oppfatter egen helse, sier førstekonsulent Elin Skretting Lunde i Statistisk sentralbyrå. - Trivsel i hverdagen, sosialt nettverk og positiv holdning til livet vil virke inn på hvordan egen helse vurderes. Dessuten vil sykdommens alvorlighetsgrad spille inn på vår oppfatning av helsen - lidelser som gir få eller små plager veier ikke like tungt som lidelser som medfører store begrensninger i hverdagen. Alder spiller også inn, det er ikke like tungt for en 70-åring å ikke kunne løpe hundre meter som for en 17-åring.

Høyt utdannede har bedre helse

Folk med utdannelse over grunnskolenivå rapporterer om bedre både psykisk og somatisk helse enn dem med lavere utdanning, og helsetilstanden bedrer seg med økt utdanning - statistisk sett. Helsetilstanden blir også bedre med høy inntekt. Hvorfor er det slik?

- En forklaring er at de med høyere utdannelse spiser sunnere, mosjonerer mer og røyker mindre. Dette gir effekt i forhold til mange livsstilssykdommer som for eksempel hjertelidelser og kreft. Det kan også tenkes at personer med høy utdanning er mer vant til å skaffe seg kunnskap - også om egen helse. En annen forklaring kan være at høyt utdannede ofte også har høy inntekt, dermed har de større handlefrihet til å velge en sunn livsstil, sier Lunde.

Det er registrert økt forekomst av psykiske lidelser de siste ti årene, og også her er det flere lavt utdannede som har problemer, selv når vi tar hensyn til forskjell i aldersfordeling.

Kvinner spiser sunt, menn mosjonerer

Befolkningen som helhet spiser mer frukt, grønnsaker og mager mat enn på midten av 1980-tallet. Hver fjerde person mellom 16 og 80 spiser både frukt og grønt ofte, og nesten dobbelt så mange kvinner som menn har et slikt forbruk. Forbruket av frukt og grønt øker med utdanningslengde og inntektsnivå.

Vi bruker også mindre fett, og har kuttet ned på bruken av hard margarin eller smør på brødskiven, og fete melkeprodukter. Likevel er nesten hver tredje voksne nordmann overvektig, i aldersgruppen over 45 år er det dobbelt så mange overvektige menn som kvinner. Selv om vi spiser mindre av det usunne fettet, ser det altså ikke ut til at vi spiser mindre mat totalt. Det at mange stort sett sitter i ro på arbeidet, mens det tidligere var mer vanlig med fysisk arbeid, kan også forklare hvorfor vi er fetere nå enn før. Når vi forbruker for få kalorier i forhold til inntaket, legger vi på oss. Dette skjer gjerne over lang tid, og medfører overvekt.

Kroppsmasseindeks eller BMI (Body Mass Index) er et mål for overvekt. Denne regnes ut som vekt i kilo delt på kvadratet av høyden i meter. En mann på 1,80 m som veier 100 kg vil ha en BMI på 30,9, noe som regnes som fedme. Det er vanlig å anse en BMI over 25 som overvekt og en BMI over 30 som fedme. Dette vil selvfølgelig avhenge av den enkelte person, for dette målet skiller ikke mellom fett og muskelmasse. En veltrent person med stor og tung muskelmasse vil ikke være overvektig selv om han veier mye. Hvor fettet er plassert spiller også en rolle, det er spesielt fett rundt magen som gir økt helserisiko.

Etter definisjonen over, er det 27 prosent av befolkningen over 16 år som er overvektige (basert på selvrapportert høyde og vekt). Dette varierer med utdanningsnivået: Mens en av tre med utdanning på grunnskolenivå er overvektige, gjelder dette bare for en av fem med høyere utdanning.

Mer kreft

Siden 70-årene har det vært en betydelig økning i kreftsykdommer i Norge. økningen er stor for både brystkreft, prostatakreft og hudkreft.
- Lungekreft har også økt, og her er økningen større blant kvinner enn menn. Dette kan sees i sammenheng med utviklingen i røykevanene: Mens andelen menn som røyker har sunket jevnt siden 70-årene, har andelen kvinnelige røykere vært stabil, og nå røyker litt flere kvinner enn menn daglig, sier Lunde.

Mer medisiner

Tall fra Norsk Medisinaldepot viser at salget av legemidler har økt kraftig de senere årene, både i Norge og i andre europeiske land. Det selges flere og dyrere medisiner enn tidligere, og antallet solgte brukerdoser har økt. Ifølge en undersøkelse gjennomført i 1995 hadde nesten seks av ti benyttet medisiner i løpet av de siste 14 dagene, mens tre av ti brukte medisiner hver dag.
- Det økte forbruket av legemidler henger sammen med at det nå finnes medisiner mot mange lidelser som tidligere ikke kunne kureres med medikamenter, og at befolkningen er blitt eldre. Forbruket av medisiner øker nemlig med alderen, sier Lunde. - Dessuten er det blitt vanligere å behandle symptomfrie risikotilstander, som for eksempel mildt forhøyet blodtrykk og høyt kolesterolnivå, med medikamenter.

Det er flere kvinner enn menn som bruker legemidler, og det er hjertemedisiner, medisiner til bruk for fordøyelsen og nervemedisiner som brukes av flest. Også medisinbruken varierer med utdanningsnivået, og kvinner bruker mer medisiner enn menn.

Mer om helsetilstanden i Norge:

Tallene i denne artikkelen kommer i hovedsak fra Helseundersøkelsene 1995 og 1985, og Levekårsundersøkelsen 1998 . For å lese mer om temaene som er tatt opp henvises det til publikasjonen "Helsetilstanden i Norge - Helsetilstand og behandlingstilbud belyst ved befolkningsundersøkelser" som mange av funnene er hentet fra. Tallene om kreft kommer fra Kreftregisteret .

Mer informasjon om helsetilstanden i Norge finnes også bak disse lenkene:
Dødsårsaker 
Nordmenns røykevaner 
Internasjonale røykevaner 
Oversiktsside for statistikk om helsetilstanden 
Utjevningsmeldingen - Stortingsmelding 50 1998/1999 
Kvinners helse i Norge - NOU 1999:13














Kontakt