Ny forskning fra SSB

Norge og Danmark har lang tradisjon for å bruke store makroøkonomiske modeller til politikkanalyser og prognoser. Med utgangspunkt i disse modellene, hvilke effekter har finanspolitiske tiltak hatt på landenes økonomi?

Aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil gå ned. Leverandørindustrien kommer, før eller senere, til å oppleve tøffere tider med fall i norsk etterspørsel. Det trenger imidlertid ikke innebære store utfordringer for norsk økonomi samlet sett.

Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom ulike utdanninger av tilsvarende lengde. Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.

Barn av foreldre med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre skoleprestasjoner enn andre. Det er imidlertid lite empirisk grunnlag for å gi denne samvariasjonen en årsakstolkning. I dette Discussion Paperet benytter forskerne Torbjørn Hægeland, Lars Johannssen Kirkebøen, Oddbjørn Raaum og Kjell Salvenes to alternative strategier for å identifisere en eventuell kausal effekt av foreldres utdanning på barns skoleprestasjoner. I tråd med øvrig litteratur på feltet finner forskerne ingen effekt av mors utdanning på barns skoleprestasjoner når de utnytter variasjonen i utdanning mellom tvillinger. Blant adopterte barn er effekten av mors utdanning kun en tredel av hva man finner i biologiske relasjoner i adopterende familier.

Det er usikkert om de norske tiltakene for å øke bruken av biodrivstoff, som skattemessig subsidiering og omsetningspåbud, har redusert de globale utslippene av klimagasser. Tvert imot kan tiltakene ha bidratt til å øke utslippene.

Flere politikkinstrumenter som brenselsavgift, krav om biobrenselsandel og brenselseffektivitet brukes eller har blitt foreslått i både Vest Europa og Nord Amerika. Disse påvirker etterspørselen etter drivstoff og dermed også oljemarkedet hvis de brukes i et visst omfang. Effekten i oljemarkedet vil imidlertid avhenge av hvordan tilbudssiden er organisert, konkluderer Sverre Kverndokk og Ole Einar Rosendahl i et Discussion Paper. Som en illustrasjon vil for eksempel en brenselsavgift og en biobrenselsandel alltid redusere etterspørselen hvis det er fri konkurranse i oljemarkedet, mens virkningen av brenselseffektivitet er usikker da det blir billigere å kjøre en gitt strekning med mer effektive biler.

Forskerne Dag Kolsrud og Ragnar Nymoen utleder i et Discussion Paper aggregerte tilbudssidelikninger for en mellomslangsiktig makromodell. En lønns- og prisspiral utgjør her det begrepsmessige rammeverket for en syntese av to ulike og konkurrerende teoretiske og empiriske perspektiver på tilbudssiden i økonomien: Phillipskurver og likevektsjustering.

I et Discussion Paper ser forskerne Odd Godal og Bjart Holtsmark på effekter av et internasjonalt kvotemarked når de involverte landenes regjeringer lar markedsstrategiske hensyn bestemme størrelsen på den nasjonale utslippskvoten. I motsetning til nært relatert forskningslitteratur, som tegner et optimistisk bilde av egenskapene til et internasjonalt kvotemarked, er konklusjonen i denne studien mer pessimistisk.

Å øke husholdningenes resirkulering av avfall er et politisk mål i mange land. Husholdningenes resirkulering er i all hovedsak basert på frivillig innsats. Det er derfor av interesse å få en bedre forståelse av de mekanismene som påvirker resirkuleringsinnsatsen, og hvordan de påvirkes av ulike politiske tiltak. I et Discussion Paper analyserer forsker Bente Halvorsen ulike faktorers betydning for resirkuleringsaktiviteten i ti OECD land.

Etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdannelse vil øke for de fleste fagområder de kommende 20 årene. Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg. Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede.