Drøyt 75 000 Ikke-nordiske statsborgere har som oftest et oppholdsgrunnlag som registreres i utlendingsforvaltningens registre. Som nordisk statsborger trenger man ikke oppholdstillatelse/registreringsbevis for å bo og/eller jobbe i Norge, og disse omfattes derfor ikke av statistikken. innvandret til Norge av ulike grunner i 2022 viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn. Som figur 1 viser er dette det klart høyeste antallet førstegangsinnvandrere noensinne. Det høyeste antallet tidligere var i 2012 da nesten 57 000 ikke-nordiske borgere innvandret.
Det rekordhøye antallet innvandringer i fjor skyldes først og fremst mange flyktninger fra Ukraina. Norske myndigheter innførte i mars 2022 Midlertidig kollektiv beskyttelse innebærer at asylsøkere gis en tillatelse basert på gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurdering. Tillatelsen innvilges for ett år, og kan forlenges i inntil tre år. for ukrainere etter at russiske styrker angrep landet i slutten av februar. Til sammen kom det nesten 31 000 ukrainske flyktninger til Norge i fjor.
Flukt viktigste innvandringsgrunn
Flukt var klart viktigste Innvandringsgrunn er slik oppholdsgrunnlaget framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedårsakene flukt, familie, arbeid, utdanning eller andre årsaker. i 2022 - til sammen ble det bosatt nesten 35 700 flyktninger. Dette er det klart høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år. Det høyeste antallet tidligere var i 2016 da 15 200 flyktninger fikk opphold - mange på grunn av krigen i Syria.
Den store strømmen av ukrainske flyktninger førte til at personer med ukrainsk landbakgrunn er blitt den tredje største innvandrergruppen i Norge etter polakker og litauere. De antallsmessig største flyktninggruppene etter ukrainere (30 950) som ble bosatt i 2022, var syrere (1 900), kongolesere (870), afghanere (570) og eritreere (240).
Antallet med ukjent innvandringsgrunn øker mye
Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn har økt mye de siste to årene. Nesten 1 500 personer som førstegangsinnvandret i 2021 har uoppgitt innvandringsgrunn. I 2022 har dette antallet økt til hele 9 800 personer. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. EU sitt direktiv om fri personbevegelighet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder. Flere førstegangsinnvandrere fra EØS-land har de siste par årene unnlatt å registrere seg hos politiet og gått direkte til folkeregisteret for å bli registrert som bosatt. Dette har ført til en økende andel med ukjent innvandringsgrunn hos utlendingsmyndighetene.
Blant de 9 800 personene med ukjent innvandringsgrunn i 2022 er nesten 9 400 EØS-borgere. Dette gir en andel med ukjent innvandringsgrunn på 45 prosent blant de nesten 20 700 personene som innvandret fra et EØS-land i 2022. Tilsvarende andel blant de 22 200 EØS-borgerne som innvandret i 2021 var 7 prosent.
Den klart største gruppen med ukjent innvandringsgrunn i 2022 er polakker med nesten 2 400 personer. Deretter følger innvandrere fra Tyskland (870), Litauen (860), Spania (850), Romania (690), Frankrike (520) og Italia (500).
De aller fleste av EØS-borgerne med ukjent innvandringsgrunn har innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker, men foreløpig greier ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) å oppgi noen tall for dette. SSB er i gang med et arbeid for å undersøke ulike alternative kilder for å kunne avlede innvandringsgrunn for denne gruppen fremover.
Nesten 8 900 ikke-nordiske statsborgere som ble bosatt i 2022 har oppgitt arbeid som innvandringsgrunn. Det ligger langt lavere enn det reelle antallet arbeidsinnvandrere i fjor. Antallet som innvandret av familiære årsaker i 2022 på 16 300 personer må også antas å ligge høyere.
Fordoblet arbeidsinnvandring fra ikke EØS-land
Problemet med ukjent innvandringsgrunn gjelder hovedsakelig EØS-borgere. Ser vi bare på statsborgere fra land som ikke er med i EØS, økte antallet førstegangsinnvandrere fra 17 600 i 2021 til 54 200 i 2022. Denne store økningen skyldes som tidligere omtalt langt flere flyktninger, men det har også kommet flere statsborgere fra land utenom EØS av andre årsaker enn flukt.
Antall familieinnvandrede fra land utenom EØS økte fra 7 700 personer i 2021 til 9 400 personer i 2022. Flest familieinnvandret fra India (1 120) fulgt av Filippinene (590), Pakistan (550), Thailand (480) og Afghanistan (420).
Antall arbeidsinnvandrere fra land som ikke tilhører EØS-området ble fordoblet fra 2 400 i 2021 til 4 800 i 2022. Flest arbeidsinnvandrere kom i 2022 fra India (920), Ukraina (660), Storbritannia (350) og Argentina (300).
4 000 statsborgere fra land utenom EØS fikk i 2022 opphold i Norge på grunn av utdanningstillatelse – drøyt 900 flere enn året før.
Mange flytter ut av landet igjen
Mange av dem som innvandrer til Norge, flytter ut igjen av ulike grunner. Fra 1990 til 2022 har det førstegangsinnvandret til sammen 1 048 000 ikke-nordiske statsborgere. Av disse var 734 000 (70 prosent) fortsatt registrert bosatt her i landet ved inngangen til 2023.
Andelen som flytter ut av landet varierer mye med innvandringsgrunn slik figur 2 viser. Personer som kommer til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Hvis de skal bli boende etter avsluttet utdanning, må de få et annet grunnlag for oppholdstillatelsen. Blant alle som førstegangsinnvandret på grunn av utdanning i årene 1990–2022, var 37 prosent fortsatt bosatt i Norge per 1. januar 2023. Blant de som har kommet som flyktninger, er tilsvarende andel bosatte 87 prosent, og 77 prosent blant de som har innvandret av familiære årsaker.
Mange arbeidsinnvandrere flytter ut av landet etter noen år. Blant de 347 000 ikke-nordiske statsborgere som har oppgitt å komme som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2022, var nesten 62 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2023.