Overføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land. Ved inngangen til 2023 bor det drøyt 48 000 overføringsflyktninger i Norge. I denne rapporten gir vi en demografisk beskrivelse av denne gruppen flyktninger, deres deltakelse og resultater i utdanning, deres tilknytning til arbeidsmarkedet samt en oversikt over deres inntekts- og levekårssituasjon.
Som andel utgjør overføringsflyktninger 17 prosent av alle som har kommet til Norge med flyktningbakgrunn. Siden 2014 er fem av ti overføringsflyktninger som har kommet til Norge fra Syria. Nær halvparten av overføringsflyktningene er under 18 år når de kommer til landet, og andelen unge er økende. Kjønnsfordelingen har også endret seg over tid, Fra å væren en gruppe med overvekt av menn, utgjør kvinner nå halvparten av alle overføringsflyktninger i Norge.
Som for andre flyktninger blir overføringsflyktninger bosatt over hele landet. De bor i noe større grad i hovedstadsområdet enn befolkningen generelt, men ikke i like stor grad som innvandrere generelt og andre flyktninger. Generelt ser vi at fordelingen mellom fylkene for overføringsflyktninger er noe mer lik fordelingen i hele befolkningen enn det som er tilfellet for innvandrere samlet og flyktninger i alt.
Utdanningsnivået blant overføringsflyktninger i Norge er variert, der nær halvparten har grunnskole som sitt høyeste oppnådde nivå. Dette ligger omtrent på linje med flyktninger generelt, men er betydelig lavere enn utdanningsnivået blant innvandrere generelt og den samlede befolkningen. Det er også tydelige variasjoner basert på opprinnelsesland og botid, hvor de som har bodd i Norge i over 10 år generelt sett har høyere utdanning sammenlignet med de med kortere botid.
To av tre overføringsflyktninger i alderen 15-66 år var i arbeid eller utdanning i november 2021, og denne andelen har vært relativt stabil de siste årene. Dette er litt lavere enn for flyktninger generelt sett (ett prosentpoeng), men hele 16 prosentpoeng lavere enn for befolkningen i tilsvarende aldersgruppe. Blant den store gruppen med syriske overføringsflyktninger er om lag 65 prosent i arbeid eller utdanning, men hele 25 prosent er fremdeles i introduksjonsprogrammet.
Samlet sett var noe under halvparten (48 prosent) av alle overføringsflyktninger i Norge sysselsatt i november 2021, og dette er 3 prosentpoeng høyere enn i november 2020. Andelen sysselsatte er klart høyere blant mannlige overføringsflyktninger (52 prosent) enn blant kvinnelige (43 prosent). Det er en relativt sterk sammenheng mellom botid og sysselsetting, men samtidig er det variasjon etter landbakgrunn. Overføringsflyktninger fra land med relativt lang gjennomsnittlig botid har stort sett høyere andel sysselsatte enn land med kortere botid. Sammenliknet med tallene for 2019 og 2020 er det syrere som i størst grad har endret status på arbeidsmarkedet, men fremdeles er bare 1 av 4 syriske overføringsflyktninger sysselsatte. Det er også stor forskjell mellom kvinner og menn fra Syria, og mer enn dobbelt så stor andel menn (33 prosent) som kvinner (14 prosent) er sysselsatt.
Overføringsflyktningene har et lavt inntektsnivå, både når vi sammenligner med hele befolkningen og alle innvandrere. Det er imidlertid lite som skiller overføringsflyktninger fra alle flyktninger sett under ett. Mens overføringsflyktningene har en median inntekt etter skatt per forbruksenhet som tilsvarer 66 prosent av hele befolkningens inntektsnivå, har personer i flyktningehusholdninger en medianinntekt som tilsvarer 68 prosent av befolkningens. Overføringsflyktninger med lengst botid, blant annet fra Vietnam, har også de høyeste inntektene.
Overføringsflyktninger har vesentlig større andel med vedvarende lavinntekt (49 prosent), sammenlignet med hele befolkningen (10 prosent) og alle innvandrere (26 prosent). Det er imidlertid lite som skiller overføringsflyktninger fra alle personer med flyktningbakgrunn, der 42 prosent har vedvarende lavinntekt.
Oppdragsgiver Arbeids- og inkluderingsdepartementet