Innvandring og innvandrere

Oppdaterte tall om innvandrere 2003

Publisert:

I fjor ble publikasjonen Innvandring og innvandrere 2002 utgitt av Statistisk sentralbyrå. Nå er noen av de mest sentrale tabellene fra publikasjonen oppdatert i denne utgaven på nettet. Tallene knytter seg til temaene befolkning, utdanning, arbeid, inntekt, valg og holdninger til innvandring.

Innvandrerbefolkningen utgjør 7,3 prosent av befolkningen

Ved inngangen til 2003 utgjorde innvandrerbefolkningen i Norge nær 333 000 personer, rundt 21 000 flere enn året tidligere – og utgjorde dermed 7,3 prosent av hele landets befolkning. Av disse var 277 300 førstegenerasjonsinnvandrere, og 55 500 var personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. I løpet av 2002 økte innvandrerbefolkningen med 4 000 personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, og 17 200 førstegenerasjonsinnvandrere.

Innvandrere = begge foreldre født i utlandet

Med innvandrerbefolkningen menes personer med to utenlandsfødte foreldre. Til innvandrerbefolkningen hører førstegenerasjonsinnvandrere, som selv er født i utlandet - og personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, også kalt etterkommere.

Med vestlige innvandrere menes innvandrere med bakgrunn fra land i Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Ikke-vestlige innvandrere brukes her om personer med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia

Hele 234 000 personer (70 prosent) av innvandrerbefolkningen kommer fra ikke-vestlige land, mens 99 000 personer (30 prosent) har bakgrunn fra vestlige land. Av enkeltgrupper var det størst økning av personer med bakgrunn fra Irak, 2 800. I tilleggøkte tallet på personer med bakgrunn fra Somalia og Bosnia-Hercegovina sterkt, med henholdsvis 2 400 og 2 300 personer.

Personer med bakgrunn fra Pakistan var i 2003 den største innvandrergruppen i Norge. Deretter fulgte svensker og dansker. Ser vi bare på førstegenerasjonsinnvandrere er det flest svensker og dansker. Irakere utgjør nå den tredje største gruppen, etterfulgt av pakistanere. Blant personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre utgjør de med pakistanske foreldre den klart største gruppen.

En tredjedel av alle førstegenerasjonsinnvandrere har bodd i Norge i mindre enn 5 år. En tredjedel har bodd i Norge mellom 5 og 14 år, og den siste tredjedelen i over 15 år. Se også: Folkemengd. Innvandrarar, 1 januar 2003

Innvandrere bor i sentrale strøk

Generelt kan vi si at innvandrere bor mer sentralt enn befolkningen ellers, og at mange, særlig fra ikke-vestlige land, bor i østlandsområdet. 48 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne bor i Oslo og Akershus, og Oslo alene har 37 prosent. Hvor stor konsentrasjonen i sentrale strøk er varierer en del med landbakgrunn. Svært mange av de med innvandringsbakgrunn fra Pakistan (tre av fire) og Marokko bor i Oslo, mens for eksempel en av tre med russisk bakgrunn bor i Nord-Norge.

Ikke-vestlige innvandrere utgjør 17 prosent av befolkningen i hovedstaden. I Drammen utgjør befolkningsgruppen 12,6 prosent. Det er størst andel i Oslos nærområder, i enkelte storbykommuner, og i noen enkeltkommuner ellers.

Størst innflytting fra Irak og Somalia

I 2002 var det en nettoinnvandring fra utlandet på over 17 200. Bare i 1999 har tallet vært høyere. Det store nettotallet kommer av både en sterk økning i tallet på innvandringer, 40 100 – så vel som en nedgang i tallet på utvandringer, 22 900, sammenlignet med de foregående årene.

Nettoinnvandringen av utenlandske statsborgere var størst fra Irak, med 2 400. Det er viktig å merke seg at innvandringstallene viser til det året en person fikk oppholdstillatelse i Norge. Det var også stor nettoinnvandring av somaliere med 2 000. Denne gruppen hadde også stor økning året før. Det var også en større tilflytting av russere med vel 1 200, afghanere med 1 100 og thailendere med 900. Disse tallene viser i hovedsak to ulike typer innvandring: Irakere, afghanere og somaliere kommer fra konfliktområder, og er i de fleste tilfeller i en fluktsituasjon. Blant russere og thailendere er det mange kvinner som kommer i forbindelse med ekteskap.

I 2001 var nettoinnvandringen på 8 000 personer. Det var færre som flyttet inn (34 300) og flere som flyttet ut (26 300) enn i 2002. Også i 2001 var den største enkeltgruppen utenlandske statsborgere irakere (1 000). I tillegg flyttet det omtrent 800 russiske og somaliske statsborgere til Norge. Til sammen 25 400 utenlandske statsborgere flyttet til Norge i 2001, og 15 200 utenlandske statsborgere flyttet ut. Norge hadde en nettoutflytting til Jugoslavia på omtrent 1 300 personer i 2001. Hvert år flytter det flere norske statsborgere ut av landet enn inn. Ser en bare på flyttingen for utenlandske statsborgere var nettoinnvandringen 18 400 i 2002 og 10 200 i 2001.

Annenhver førstegenerasjonsinnvandrer har kommet som flyktning

Det bodde om lag 88 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge 1. januar 2002. Av alle ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere som bodde i Norge på dette tidspunktet, har altså en av to kommet som flyktning (48 prosent).Tre av fire av de med flyktningbakgrunn i Norge er registrert som hovedperson (eller primærflyktning), mens de resterende har kommet gjennom familietilknytning til en slik flyktning på et senere tidspunkt. Av dem som var registrert som primærflyktninger, kom nesten 65 prosent som asylsøkere og 23 prosent som overføringsflyktninger. I løpet av 2001 økte antall flyktninger med vel 3 400. Størst økning var det av afghanere og irakere, mens antall Kosovo-albanere gikk ned med drøyt 1 100 personer, grunnet tilbakeflytting. Det er fremdeles flest bosatte flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. Les mer: Befolkningsstatistikk. Flyktninger, 1. januar 2002

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at til sammen om lag 8 800 personer fikk vedtak om beskyttelse i 2002. Av disse kom 1 550 gjennom asyl eller som overføringsflyktninger, og bortimot 3 000 fikk opphold på humanitært grunnlag. Antallet som fikk opphold på grunnlag av familiegjenforening med flyktning var høyere enn det har vært før, 4 300.

Færre fikk norsk statsborgerskap

Vel 9 000 personer fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2002, nesten 1 800 færre enn året før. Dette er det nest laveste antallet overganger siden 1994. Den store nedgangen skyldes i hovedsak at det var rekordmange bosniere og jugoslaver som ble norske statsborgere i 2001. Likevel var bosnierne den største gruppen av de som fikk norsk statsborgerskap i 2002. Andre store grupper var pakistanere med vel 800, jugoslaver med 600 og somaliere med 550.

De største enkeltgruppene når det gjelder overganger til norsk statsborgerskap i perioden 1977 til 2002 er tidligere statsborgere fra Pakistan (15 000), Vietnam (13 000), Jugoslavia (8 900) og Tyrkia (7 800). Tallene bør sees i sammenheng med hvor mange utenlandske statsborgere fra de enkelte land som bor i Norge og som har rett til å endre statsborgerskapet. Som hovedregel må man ha bodd i Norge i 7 år. For de som er gift med en norsk statsborger holder det å ha bodd i Norge i 4 år. Se også: Overgang til norsk statsborgerskap, 2002

Stadig flere innvandrere tar høyere utdanning

Det er stor forskjell i deltakelse ved universitets- og høgskoleutdanning mellom førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Ser vi på aldersgruppen 19-24 år tar en stadig større andel av førstegenerasjonsinnvandrere høyere utdanning. Deltakelsen ligger likevel 11,4 prosentpoeng lavere enn for befolkningen totalt sett. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre har langt høyere deltakelse enn førstegenerasjonsinnvandrere, men deltakelsen ligger likevel litt under landsgjennomsnittet (5,5 prosentpoeng). I alle gruppene er andelen kvinner i høyere utdanning høyere enn andelen menn. Ser vi på deltakelse i høyere utdanning blant personer i alderen 25-29 år er deltakelsen blant personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen er litt større for menn enn kvinner i denne gruppen. Les også: Aktuell utdanningsstatistikk. Utdanningsbarometeret 2001

Mange innvandrergrupper mer utdannet enn resten av folket

Utdanningsnivået varierer mye i forhold til landbakgrunn. Innvandrere fra Filippinene, Polen, Russland, India, Kina og Iran i aldersgruppen 30-44 år har i gjennomsnitt høyere utdanning enn gjennomsnittet av alle i Norge i denne aldersgruppen. 42 prosent av innvandrere fra Filippinene har kort eller lang høyere utdanning. Tilsvarende tall for resten av befolkningen er 30 prosent. Innvandrere fra Somalia, Pakistan og Thailand kommer dårligst ut når det gjelder høyere utdanning. Mens kvinner fra vestlige land i gjennomsnitt har høyere utdanning enn menn, er tendensen omvendt blant innvandrere fra ikke-vestlige land. Det er som sagt store forskjeller i forhold til landbakgrunn, men mange ikke-vestlige kvinner har liten eller ingen utdanning i hele tatt. Les mer i publikasjonen: Utdanningsstatistikk. Innvandrernes utdanningsnivå, per 1. oktober 2001

Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere

Andelen sysselsatte blant førstegenerasjonsinnvandrere gikk ned fra 59,3 prosent i 4. kvartal 2001 til 57,6 prosent i 4. kvartal 2002. I hele befolkningen gikk andelen sysselsatte ned fra 70,9 til 70,1 prosent. Antall sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 16-74 år økte med 4 600 personer fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Når sysselsettingsprosenten likevel gikk ned, skyldes det at antall bosatte førstegenerasjonsinnvandrere i alt økte enda sterkere. Sysselsettingen stiger med lenger botid i Norge. For førstegenerasjonsinnvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 48,4 prosent i gruppen med botid under fire år til 60,5 prosent blant dem med botid fra fire til seks år. Statistisk sentralbyrå publiserer nå også sysselsettingstall for dem som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre. For denne gruppen viser tallene en samlet sysselsettingsprosent på 61,1 og dette er 3,5 prosentpoeng over nivået for foreldregenerasjonen.

En ny statistikk om selvstendig næringsdrivende viser at 8 800 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som selvstendig næringsdrivende i 4. kvartal 2002, og dette utgjorde en andel på 3,7 prosent av denne befolkningsgruppen. I hele befolkningen var andelen selvstendige næringsdrivende 4,7 prosent. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne var det de fra Norden og Vest-Europa ellers som hadde høyest andeler selvstendig næringsdrivende, begge grupper med litt over 5 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var andelen høyest blant dem fra Asia (3,5 prosent). Se: Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal 2001

Arbeidsledigheten øker mest blant innvandrere

Arbeidsledigheten fortsetter å øke, og den stiger mer for innvandrerbefolkningen enn resten av befolkningen. Totalt økte den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere fra 7,7 prosent i mai 2002 til 9,7 prosent i mai 2003. I hele befolkningen steg den fra 2,9 til 3,7 prosent, alt regnet som del av arbeidsstyrken. Innvandrere fra Afrika har høyest registrert arbeidsledighet, med 17,8 prosent. Dette er over fire ganger så høy arbeidsledighet som i hele befolkningen. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra Asia og Sør- og Mellom-Amerika er henholdsvis på 13,0 og 11,2 prosent, og blant østeuropeere er den 10,5 prosent. Dette er den laveste prosentdelen blant de ikke-vestlige.

Tallet på deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak øker også. For deltakere totalt steg tallet fra 12 500 i mai 2002 til 20 800 i mai 2003, en økning på 66 prosent. Blant innvandrere gikk dette tallet opp fra omtrent 3 900 deltakere til 5 400, en økning på 39 prosent. Målt i prosent av befolkningen steg deltakerandelen fra 0,4 prosent til 0,6 prosent på landsbasis. For innvandrere gikk dette tallet opp fra 1,7 til 2,2 prosent. Innvandrere fra Afrika og Asia hadde de høyeste deltakerandelene med respektive 4,2 og 3,0 prosent. Av de 5 400 deltakerne som var innvandrere, har nesten 5 000 ikke-vestlig bakgrunn, det vil si 92 prosent. Les mer: Registrert arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 2003

Ikke-vestlige har lavest inntekter

Også når det gjelder inntekt, er det store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene. I 2001 hadde familier (ektepar med og uten barn og samboere med felles barn) med bakgrunn fra Vest-Europa en gjennomsnittlig inntekt (etter skatt) på kroner 418 800, og familier fra Nord-Amerika og Oseania kroner 695 800. Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for ektepar og samboere med felles barn totalt i Norge kroner 485 500. Familier med bakgrunn fra land i tredje verden har de laveste inntektene. Gjennomsnittet for denne gruppen lå på kroner 341 100 i 2001. For tilsvarende familier hvor foreldrene hadde bakgrunn fra Øst-Europa, var gjennomsnittsinntekten kroner 352 800. I tillegg til at ikke-vestlige har de laveste yrkesinntektene, er det også de som har høyest andel overføringer.

Ser vi på inntekten til ektepar med og uten barn, og samboere med felles barn, etter foreldrenes landbakgrunn, er det også store variasjoner mellom ulike grupper av ikke-vestlige innvandrere. Av de gruppene vi har sett på har tyrkiske familier den laveste gjennomsnittsinntekten etter skatt med kroner 303 600. Også somaliske og jugoslaviske familier har lav inntekt. I tillegg har parene i disse gruppene gjennomsnittlig flere barn enn de andre gruppene. Tyrkiske par hadde 1,8 barn i gjennomsnitt, jugoslaviske 2,2, og somaliske par 3,1 barn i gjennomsnitt. Av de ikke-vestlige parene med barn hadde de med bakgrunn fra Polen og India en samlet inntekt på over 400 000 etter skatt. Blant pakistanske, chilenske og vietnamesiske par med barn lå gjennomsnittsinntektene etter skatt på henholdsvis kroner 328 000, 386 800 og 387 200 kroner.

Flere stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn

228 500 personer med innvandringsbakgrunn vil ha stemmerett ved valget høsten 2003. Innvandrere utgjør 6,5 prosent av velgermassen. Det er nesten 43 000 flere innvandrere med stemmerett ved valget i 2003 enn det var i 1999. De største gruppene med utenlandske statsborgere med stemmerett er fra Sverige, Danmark og Irak. 38 prosent av de utenlandske statsborgerne som har stemmerett kommer fra Norden. Oslo har flest utenlandske statsborgere med stemmerett, 32 500 personer. Blant personer med innvandrerbakgrunn (personer med to utenlandsfødte foreldre) med norsk statsborgerskap er det flest med bakgrunn fra Pakistan og Vietnam. I disse to gruppene er det henholdsvis 11 400 og 10 400 stemmeberettigede personer. 

To av tre har kontakt med innvandrere

En undersøkelse som SSB gjennomfører på høsten viser at to tredjedeler av den voksne befolkningen har kontakt med innvandrere. Arbeidsplassen er den vanligste arenaen for kontakt. Personer som har kontakt med innvandrere har mer "innvandrervennlige" holdninger enn personer uten slik kontakt. Undersøkelsen viser at to av tre mener innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og hele seks av syv mener at innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Men ikke alle er like positive til innvandrere i alle sammenhenger. Litt over halvparten mener at det bør bli vanskeligere for asylsøkere og flyktninger å få opphold i Norge, og rundt 40 prosent mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet.

Kontakt