Mange med flyktningbakgrunn som flytter får lavere inntekt

Publisert:

Mange med flyktningbakgrunn flytter fra sin første bosettingskommune til mer sentrale deler av landet. En betydelig andel av dem som flytter, ender opp med lavere inntekt enn dem som blir bofaste.

Statistisk sentralbyrå har siden 2005 utarbeidet en egen monitor som beskriver og analyserer sekundærflytting blant personer med flyktning­bakgrunn. Den siste monitoren i rekken omfatter de som ble bosatt i tiårsperioden 2007-2016.

I disse årene ble det bosatt drøyt 87 000 personer med flyktningbakgrunn fra 142 forskjellige land og områder. Flest har bakgrunn fra Eritrea, Syria og Somalia. Godt over halvparten (56 prosent) har bakgrunn fra ett av disse tre landene. Vi finner også et relativt høyt antall flyktninger med bakgrunn fra Afghanistan, Irak, Etiopia, Sudan og Iran.

Få sekundærflytter de første årene etter bosetting

Tabell 1 viser andelen personer med flyktningbakgrunn bosatt i årene 2007-2016 som har flyttet ut av sin første bosettingskommune. Fraflyttingen i selve bosettingsåret er svært lav – kun 1-2 prosent av flyktningene forlater sin første bostedskommune samme år som de blir bosatt der. Tallene viser en avtagende trend i andelen som flytter de første årene etter bosetting for hver ny bosettingskohort. I 2007-kohorten hadde 6 prosent flyttet det første året etter bosetting (år 2 i tabellen), mens denne andelen falt til 4 prosent for 2011-kohorten og videre ned til 2 prosent for 2015-kohorten. Tilsvarende nedgang i andelen som sekundærflytter ser vi også for de ulike kohortene to år etter bosettingsåret (år 3 i tabellen).

– At relativt få sekundærflytter de første to-tre årene etter bosetting henger mye sammen med innføringen av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB. Introduksjonsprogrammet er en rettighet personene med flyktningbakgrunn bare har i første bosettingskommune.

– Ved flytting i løpet av introduksjonsprogrammet, har man ikke automatisk rett til introduksjons­program og den tilhørende økonomiske stønaden i en eventuell ny bostedskommune. Deltakelse i introduksjonsprogrammet gir derfor flyktningene et klart økonomisk insentiv til å bli værende i bosettingskommunen – i hvert fall så lenge programmet varer, forteller seniorrådgiver Strøm.

Tabell 1. Personer med flyktningbakgrunn som hadde forlatt første bostedskommune, etter botid. Antall og prosent

Til tabellen

  

Som tabell 1 viser øker sekundærflyttingen med økende botid. I de tre første bosettingskohortene vi studerer, 2007-2009, hadde 36-37 prosent av kohorten flyttet etter åtte år. Etter ni års botid i landet hadde fire av ti personer med flyktningbakgrunn flyttet vekk fra sin første bosettingskommune – den samme andelen blant de som ble bosatt i henholdsvis 2007 og 2008.

Mange flytter til mer sentrale kommuner etter hvert

Personer med flyktningbakgrunn som kommer til Norge, blir i utgangspunktet bosatt mindre sentralt enn slik befolkningen generelt bor. Mange av de flyktningene som velger å forlate bosetningskommunen, flytter til de største og mest sentrale kommunene i landet.

Det kan være ulike motiver for hvorfor noen flyktninger velger å flytte bort fra bosettingskommunen. Det snakkes gjerne om ulike «push» og «pull»-faktorer som ligger bak slike valg. Det kan for eksempel være forhold ved bosettingskommunen som virker mindre forlokkende enn forholdene ved den kommunen en velger å flytte til. Dette kan skyldes økonomiske forhold, for eksempel at arbeidsmarkedet er bedre dit en flytter, eller sosiale forhold som for eksempel at en har slekt eller bekjentskaper i en annen kommune som trekker en mot samme området.

Et interessant spørsmål er hvordan går det økonomisk med dem som flytter, sammenlignet med dem som forblir i bosettingskommunen? Medfører en flytting forbedret husholdningsøkonomi, eller øker sannsynligheten for å tilhøre lavinntektsgruppen? For å undersøke dette nærmere velger vi å slå sammen de fire bosettingskohortene 2007-2010. Vi følger deretter inntektsutviklingen i årene 2010-2018 for de som flytter ved hjelp av paneldata, og sammenligner med dem som blir værende i sin første bosettingskommune. 

Ser vi på alle de nær 11 000 personene med flyktningbakgrunn som ble bosatt i årene 2007-2010, og som siden flyttet til en annen kommune, bodde nær halvparten, om lag 5 000, i en av landets mest sentrale kommuner i 2018.

Betyr det noe hvor en flytter?

Det er Oslo som er den største mottakeren av personer med flyktningbakgrunn som velger å forlate bosettingskommunen. Nesten en av fire av alle i 2007-10 kohortene som flyttet fra bosettingskommunen, var bosatt i hovedstaden i 2018. Som det går fram av figur 1, er det lite som tyder på at denne flyttingen medførte en økonomisk forbedring for alle som tok dette valget. Inntektsnivået til dem som flyttet til Oslo, målt som median ekvivalentinntekt, ligger klart lavere enn nivået til alle dem som ikke flyttet fra sin bosettingskommune i perioden 2010-18. Det går også fram av figuren at inntektene til disse som flyttet til hovedstaden ligger noe under nivået til dem som flyttet til andre deler av landet. I hele perioden vi ser på ligger inntektsnivået til de som flyttet til Oslo på vel 95 prosent av nivået til dem som ikke flyttet fra sin første bosettingskommune.

Figur 1. Flyktninger som flyttet fra bosettingskommunen og som bodde i Oslo, Lørenskog/Skedsmo eller i Fredrikstad/Sarpsborg i 2018. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Nominelle kroner

Ikke flyttet Flyttet til Fredrikstad/Sarpsborg Flyttet til Lørenskog/Skedsmo Flyttet til Oslo
2010 161354 157068 168255 151451
2011 175505 164194 192215 165354
2012 183880 169092 201260 175048
2013 191652 172107 200821 184632
2014 198098 175820 217488 192195
2015 207529 178146 222739 201454
2016 215077 185662 244572 208627
2017 224410 188434 231349 216898
2018 234870 192595 248731 225433

Et annet geografisk område som virker attraktivt for mange flyktninger er Fredrikstad og Sarpsborg. Nesten 8 prosent av alle dem som flyttet var bosatt i disse to byene i 2018.

– Inntektsnivået til de som flytter til disse Østfold-byene er imidlertid svært lavt og utviklingen klart dårligere sammenlignet både med dem som flytter til andre deler av landet, og framfor alt de som valgte å fortsette å bo i bosettings­kommunen, sier seniorrådgiver Jon Epland i SSB.

Som figur 1 viser, lå inntektsnivået til de som flyttet til disse to byene på om lag 93 prosent av inntektsnivået til de som ikke flyttet i begynnelsen av perioden. I slutten av perioden har inntektsnivået til denne gruppen falt til å utgjøre kun 82 prosent av nivået til dem som ikke flyttet.

– Sammenlignet med de som flyttet til Oslo eller Fredrikstad/Sarpsborg, går det merkbart bedre økonomisk med dem som flytter til noen av de andre store kommunene i landet. Dette gjelder for eksempel for dem som flyttet til kommunene Lørenskog eller Skedsmo, forteller Epland.

Inntektsnivået for disse flyktningene er gjennomgående mye høyere enn hos både de som ikke flyttet og fremfor alt de som flyttet til andre deler av landet. De som flyttet til Lørenskog/Skedsmo hadde et økonomisk velferdsnivå som lå nesten 9 prosent over nivået til dem som flyttet til andre kommuner.

I rapporten som det ble henvist til innledningsvis i denne artikkelen vises også inntektsutviklingen til de som har flyttet til andre store kommuner som Bergen, Trondheim, Kristiansand, Drammen og Stavanger/Sandnes (se kapittel 9).

Uavhengig av ulik inntektsutvikling etter hvor man flytter, er det viktig å være klar over at disse personene med flyktningbakgrunn som ble bosatt i årene 2007-2010, og hvor mange nå har en botid på 10 år og mer, framstår som en gruppe med et svært lavt inntektsnivå. I 2018 hadde personene i disse fire flyktningkohortene et økonomisk velferdsnivå som kun lå på 60 prosent av nivået i befolkningen generelt målt ved median ekvivalentinntekt.

Mange med lavinntekt

Det lave inntektsnivået til mange av dem som flytter fra bosettingskommunen, gjenspeiles også i andelen med lavinntekt. Vi definerer her lavinntekt som det å ha en husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet lavere enn det beløpet som utgjør 60 prosent av medianinntekten i befolkningen i 2018. Denne lavinntektsgrensen var for eksempel på 228 000 kroner for en enslig person eller 480 000 kroner for et par med to barn.

Som det går fram av figur 2 er lavinntektsandelen veldig stor blant de flyktningene vi ser på, uansett om de flytter eller blir i bosettingskommunen. Nesten halvparten, 48 prosent, av alle i flyktningekohortene 2007-10 var i lavinntektsgruppen i 2018. Til sammenligning var det kun 11 prosent i befolkningen totalt som hadde så lav inntekt i 2018, og om lag 30 prosent av alle personer med innvandrerbakgrunn.

Figur 2. Flyktninger bosatt i 2007-2010 med en annen bostedskommune i 2018 enn første bosettingskommune. Andel med ekvivalentinntekt under 60 prosent av medianen. 2018

Prosent
Alle 48.0
Ikke flyttet 46.8
Flyttet 49.9
Lørenskog/Skedsmo 43.0
Trondheim 44.1
Drammen 47.0
Stavanger/Sandnes 47.8
Kr.sand 48.0
Oslo 50.5
Bergen 50.9
Fr.stad/Sarpsborg 68.9

Men vi får igjen bekreftet at det økonomisk sett ikke går noe særlig bedre for dem som velger å flytte enn for de som velger å bli, snarere tvert imot. De som flyttet fra bosettingskommunen har en lavinntektsandel som er noe større enn de som valgte å bli i bosettingskommunen, henholdsvis 50 prosent og 47 prosent.

Vi finner videre det samme mønsteret for lavinntekt som vi allerede har sett for medianinntektsnivået for de ulike gruppene av flyktninger etter hvor de velger å flytte. Det er igjen de som flyttet til Fredrikstad og Sarpsborg som skiller seg ut ved å ha en svært stor andel i lavinntektsgruppen, hele 69 prosent i 2018. Dette står i kontrast til de som flyttet til Lørenskog/Skedsmo der 43 prosent var i lavinntektsgruppen.

Det går for øvrig fram av figuren at det bare er de som flyttet til Lørenskog/ Skedsmo eller Trondheim som har en mindre andel i lavinntektsgruppen enn de som valgte å ikke flytte fra sin bosettingskommune.

Flyktningenes landbakgrunn spiller inn

Det kan være flere ulike grunner til at inntektsnivået varierer så mye mellom flyktninger som bosetter seg i ulike kommuner i landet, alt i fra hvor godt det lokale arbeidsmarkedet fungerer, eller i hvor stor grad en lykkes med å få flyktningene i jobb. Det er likevel godt dokumentert gjennom flere undersøkelser at inntektsnivå, syssel­settingsnivå og sannsynligheten for å havne i lavinntektsgruppen, varierer mye med flyktningenes landbakgrunn. Dette ser også ut til å forklare mye av den store forskjellen vi ser innen de ulike kommunene.

Det området som skiller seg mest negativt ut når det gjelder flyktningenes økonomi, Fredrikstad og Sarpsborg, kjennetegnes blant annet av at nesten halvparten av flyktningene som bosatte seg her (48 prosent), har bakgrunn fra enten Somalia eller Irak. Dette er en klart større andel enn i noen av de andre kommunene vi ser på - selv om andelen også er relativt stor i Oslo (38 prosent).

– Flyktninger med bakgrunn fra disse landene gjør det gjennomgående klart dårligere på en rekke økonomiske indikatorer, sammenlignet med andre flyktninger. Gruppen er blant annet kjennetegnet av den uheldige kombinasjonen av at mange tilhører store familier med en svak yrkestilknytning blant de voksne forteller seniorrådgiver Jon Epland ved seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk i SSB.

Til sammenligning er andelen med bakgrunn fra disse to landene bare 20 prosent blant de flyktningene som valgte å bosette seg i Lørenskog og Skedsmo.

– Der er det i stedet en større spredning med hensyn til landbakgrunn blant de tilflyttede - andelen med bakgrunn fra land som Iran, Russland og Eritrea er relativt stor. Flyktninger med slik bakgrunn gjør det gjennomgående bedre enn de fra Irak og Somalia når en ser på inntekt og yrkesdeltaking sier Epland.

Kontakt